BPA, har du jobbet som det? Din erfaring!

[AnonymBruker]

Jeg slutte nylig i en stilling, synes dette var mer slaveri. Var nok uheldig.

Dårlig betalt også, ble behandlet som en tjener/slave. Svarte meg frekkt tilbake, dame i 50åra.

Man er jo ikke venner, dette er jobben. Hvordan løser dere relasjonen der? Du er jo arbeidstaker.

Anonymkode: d6721...2f3

[AnonymBruker]

Virkelig ingen? 🤨

Anonymkode: d6721...2f3

[Tatja]

Jeg har hatt en sånn jobb, ca et halvt år. Jobbet for et hyggelig par i 40-årene, likevel ble det vanskelig.

Jeg har min måte å gjøre ting på, f.eks. når det gjelder matlaging. Syns det var ubehagelig å ha noen som satt ved siden av meg, og kommenterte alt jeg gjorde og ikke gjorde. Alt skulle gjøres akkurat slik de selv ville gjort det, om de hadde kunnet. Slitsomt. 

De hadde 1 assistent som 'varte' i mange år, det tror jeg var fordi hun var krass og sa ifra, ved innblanding. Hun gjorde ting på sitt vis, og det ga hun beskjed om. Dermed slapp hun å irritere seg. Jeg er ikke sånn anlagt, og det ble slitsomt mye pga det, tror jeg. 

De var ellers veldig fine mennesker, tror bare ikke jeg passet i denne jobben. Mannen var også mye deprimert, det påvirket meg veldig, og jeg ble etterhvert veldig trist. Tok inn hans følelser. 

[AnonymBruker]

Tatja skrev (9 timer siden):

Jeg har hatt en sånn jobb, ca et halvt år. Jobbet for et hyggelig par i 40-årene, likevel ble det vanskelig.

Jeg har min måte å gjøre ting på, f.eks. når det gjelder matlaging. Syns det var ubehagelig å ha noen som satt ved siden av meg, og kommenterte alt jeg gjorde og ikke gjorde. Alt skulle gjøres akkurat slik de selv ville gjort det, om de hadde kunnet. Slitsomt. 

De hadde 1 assistent som 'varte' i mange år, det tror jeg var fordi hun var krass og sa ifra, ved innblanding. Hun gjorde ting på sitt vis, og det ga hun beskjed om. Dermed slapp hun å irritere seg. Jeg er ikke sånn anlagt, og det ble slitsomt mye pga det, tror jeg. 

De var ellers veldig fine mennesker, tror bare ikke jeg passet i denne jobben. Mannen var også mye deprimert, det påvirket meg veldig, og jeg ble etterhvert veldig trist. Tok inn hans følelser. 

Ja, følte meg hakket på heletiden. Tenker at dette må jo en bruker tenke på, at den som er BPA skal trives.

Anonymkode: d6721...2f3

[AnonymBruker]

Jeg jobbet som BPA i to år ved siden av studier. Trivdes godt, bortsett fra røyking innendørs som gav meg litt hodepine og at både jeg og klær måtte vaskes umiddelbart når jeg kom hjem☺️

Det som er viktig å huske på er at du skal være hender og føtter for den du jobber for, ikke ta ting personlig, la dem instruere deg slik at de får ting gjort på sin måte. Det har ikke noe med der personlig å gjøre, men du skal hjelpe DEM med DERES liv, og alle instrukser fra dem hjelper deg å utføre jobben som er å være deres BRUKERSTYRTE PERSONLIGE ASSISTENT. Du må tåle tilbakemelding og du må tåle å jobbe tett på folk. Hvis du er tynnhudet og tar alt personlig, blir det vanskelig å være en god BPA. 

Anonymkode: d7fa7...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg jobbet som BPA i to år ved siden av studier. Trivdes godt, bortsett fra røyking innendørs som gav meg litt hodepine og at både jeg og klær måtte vaskes umiddelbart når jeg kom hjem☺️

Det som er viktig å huske på er at du skal være hender og føtter for den du jobber for, ikke ta ting personlig, la dem instruere deg slik at de får ting gjort på sin måte. Det har ikke noe med der personlig å gjøre, men du skal hjelpe DEM med DERES liv, og alle instrukser fra dem hjelper deg å utføre jobben som er å være deres BRUKERSTYRTE PERSONLIGE ASSISTENT. Du må tåle tilbakemelding og du må tåle å jobbe tett på folk. Hvis du er tynnhudet og tar alt personlig, blir det vanskelig å være en god BPA. 

Anonymkode: d7fa7...76d

JA, men når man laget enkel mat. Så trenger man ikke dirigeres på alt. Klarer å skjære en brødskive uten veiledning.

Fylle et glass vann, 1cm nedenfor kanten. Eller 2cm nedenfor? Hva er greit.

Anonymkode: d6721...2f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

JA, men når man laget enkel mat. Så trenger man ikke dirigeres på alt. Klarer å skjære en brødskive uten veiledning.

Fylle et glass vann, 1cm nedenfor kanten. Eller 2cm nedenfor? Hva er greit.

Anonymkode: d6721...2f3

Da ber jeg dem (mrd et smil) om å forklare meg akkurat hvordan de liket brødskiven skåret eller glasset fylt, og hvorfor, og sier jeg vil vite det slik at de slipper å forklare/instruere hver gang jeg skal gjøre det og slik at de skal få det slik de liker/er vant med å ha det☺️

Anonymkode: d7fa7...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

JA, men når man laget enkel mat. Så trenger man ikke dirigeres på alt. Klarer å skjære en brødskive uten veiledning.

Fylle et glass vann, 1cm nedenfor kanten. Eller 2cm nedenfor? Hva er greit.

Anonymkode: d6721...2f3

Jeg har ikke erfaring med BPA, men akkurat når det gjelder sånne små hverdagsvaner tenker jeg at det koster deg minimalt å følge vedkommendes ønsker, men at det kan gi vedkommende god livskvalitet i hverdagen.

Hvis jeg f.eks. skal ordne brødskiver til samboeren min skjærer jeg mye tynnere skiver til ham enn det jeg gjør til meg selv, for han liker ikke de tykke blingsene som jeg liker. Jeg husker på å bruke smør på skivene hans, selvom jeg ikke bruker det selv. Det kan kanskje virke som småting, men sånne små ting har faktisk mye å si for humøret den dagen. Og så er det jo veldig hyggelig å gjøre sånne småting når man vet at andre blir glad for det. 

Det med hvor mye et vannglass skal fylles opp har kanskje noe med motorikken til vedkommende? Eller kanskje glasset blir litt for tungt hvis det fylles helt opp? Bestemoren min er sånn som bare vil ha glasset fylt halvveis opp, for ellers blir det for tungt for henne og da skjelver hun mer hendene.

Hvis du synes det blir for mange beskjeder gjennom dagen kan du kanskje ta initiativ til at dere setter dere ned og så forteller hun deg hvordan hun vil at tingene skal gjøres? Så får du beskjed om ting én gang og kan huske på det selv, og slipper å irritere deg over ørten beskjeder gjennom dagen. 

Anonymkode: 3b3ce...72a

[AnonymBruker]

Enkel jobb å gjennomføre. Man føler man hjelper noen i hverdagen på et vis. Men desverre vanlig med seksuell trakassering. Mine erfaringer med mannlige brukere for meg som er dame, er hender mellom bena, tar på pupper, kan finne på å ronke plutselig samtidig som di stirrer meg rett i øynene (da pleide eg å gå veldig fort ut og forklare at di skal få ha privatliv, for det har di rett til. Men hallo, si ifra og ikke stirr på meg! ). Man blir spyttet etter, slått, lugget. Noen ganger ufrivillig men også veldig mangen ganger med tydelig vilje bare pga kaffien kanskje var 3 min tregere enn det brukeren ville, som feks. Eller om man sier ifra om noe man ikke liker, som feks seksuell trakassering, 

 

Anonymkode: 00925...a77

[AnonymBruker]

Kjenner flere som er/har vært BPA. Det de forteller er blandet, de trives delvis bra, men det er også konflikter/problemer: 

- kan være mentalt veldig tungt når brukerne er svært dårlige/døende/dør (særlig når det er barn som dør)

- brukerne (eller ofte mest deres pårørende) kan kreve for mye fleksibilitet ift det de ansatte kan/ønsker å gi. Uenigheter med turnus og arbeidstider hvor arbeidsleder (pårørende) trumfer gjennom egne behov, selv når disse går ut over helse og/eller familieliv til ansatte 

Anonymkode: 8c7a6...524

[AnonymBruker]

Jeg jobbet som dette fulltid i 2 år da jeg var yngre. Moderne slaveri! Jeg ble brukt av venner og familie til alt mulig og hakket på i alle situasjoner. Jeg er ganske tykkhudet så ble aldri lei meg, bare drittlei av alt maset om ubetydelige detaljer som ikke hadde noen verdens betydning. 

En deltidsjobb i dette yrket er nok levbart. Men å gå 8 timer fem dager i uken i to år ble litt mye for min del 🤣styr unna! 

Jobber idag som sykepleier og det kan ikke sammenlignes. 

Anonymkode: bf6dd...811

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på hvem man jobber hos. Jeg var BPA for et lite barn (barnehagealder) under studiene. Trivdes kjempegodt, og har fortsatt god kontakt med familien 🥰  Jeg hadde god kjemi med foreldre og søsken - det har mye å si. Som BPA er man brukerens armer og bein, sies det. Det var noe disse foreldrene var opptatt av - og jeg ble derfor aldri satt til å gjøre ting som det ikke er forventet at jevngamle barn skal klare, som for eksempel å vaske tøy eller støvsuge. Jeg tømte derimot ofte oppvaskmaskinen eller ryddet kjøkkenbenken, bare fordi det falt meg naturlig, men det var aldri noe de spurte om jeg kunne gjøre. 
 

Jeg har venninner som har jobbet som BPA som overhodet ikke har trivdes med det, fordi de følte seg som tjenere. Hun ene fikk for eksempel beskjed om at bruker skulle på tur med en venninne, så hun (BPA) kunne bare dra å vaske venninnens hus, slik at hun hadde noe å gjøre. Veldig ugreit. 

Anonymkode: 9714d...004

[AnonymBruker]

Jobbet som bpa i fire år på siden av studiene. Mislikte jobben sterkt de siste to årene, grudde meg hver gang til jobb. 
 

Den jeg var BPA for var misfornøyd med mange av de ansatte, og brukte meg (som alltid gjorde alt jeg fikk beskjed om uten å blunke) som sparrepartner når det kom til de andre ansatte. Måtte høre på uendelig mye dritt om de andre ansatte med andre ord. Det var veldig slitsomt. 
 

jeg ble hele tiden også fulgt med på, og syntes det var fantastisk hver gang bruker hadde besøk og jeg kunne feks gå i garasjen å rydde. 
Ble spurt om jeg kunne stjele for brukeren en gang også (gjorde det ikke!).

synes jobben var rett og slett utrolig slitsom. 
Aldri igjen.

Anonymkode: ca574...e9f

[AnonymBruker]

Jeg hjalp en dame i 50-årene, det endte med at jeg bare sluttet på dagen. Jobben i seg selv var helt ok, men dama hadde 0 sperrer eller respekt for grenser og prøvde å legge meg til som venn i alle kanaler og sendte meldinger til alle døgnets tider. Orket ikke personligheten hennes særlig lenge. Var mange andre som hadde sluttet også, tror jeg var den som holdt ut lengst.

Anonymkode: 3aa83...da5

[AnonymBruker]

Går det an å være BPA uten å gjøre personlig stell/intimhygiene? 

Jeg kunne tenkt meg denne jobben, men har en brekningsrefleks som gjør at jeg ikke blir den mest respektfulle. Jeg er var både på lukter og på det jeg ser..  Jeg klarte ikke å jobbe på småbarnsavdeling i barnehage av samme grunn, og enda verre er det med voksne. Har stilt opp noen ganger for noen eldre slektninger, men klarte det bare så vidt "den ene gangen" osv.. 

Anonymkode: 74935...aaf

[AnonymBruker]

BPA-jobb høres ut som et mareritt!

Anonymkode: f2410...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hjalp en dame i 50-årene, det endte med at jeg bare sluttet på dagen. Jobben i seg selv var helt ok, men dama hadde 0 sperrer eller respekt for grenser og prøvde å legge meg til som venn i alle kanaler og sendte meldinger til alle døgnets tider. Orket ikke personligheten hennes særlig lenge. Var mange andre som hadde sluttet også, tror jeg var den som holdt ut lengst.

Anonymkode: 3aa83...da5

Dette opplevde jeg også! Tok kontakt og sendte meldinger til alle døgnets tider. Ofte «venneprat», feks «Nå har Ola gjort sånn, herregud orker han snart ikke mer». Typ.

Anonymkode: ca574...e9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Dette opplevde jeg også! Tok kontakt og sendte meldinger til alle døgnets tider. Ofte «venneprat», feks «Nå har Ola gjort sånn, herregud orker han snart ikke mer». Typ.

Anonymkode: ca574...e9f

Nettopp, helt på tryne! Man er jo ikke venner, man er jo "ansatt".

Anonymkode: d6721...2f3