Forferdelig vanskelig dilemma

[Rakel]

Jeg befinner meg i et vanskelig dilemma nå som trenger rask avklaring og trenger noen råd.

Datteren min har nå gjennomført et hardt studie i medisin som har kostet på alle måter. Om to uker skal det være seremoni og hun vil få utdelt diplom som lege i Slovakia. 

I utgangspunktet tenkte vi at vi ikke kunne reise, men nå er situasjonen endret -  det er blitt mindre smitte og karantene kan foretas hjemme. Datteren min ønsker veldig at vi kommer. Især fordi foreldrene til hennes tyske samboer reiser ned for å se henne. De er imidlertid vaksinerte og har ingen karanteneplikt når de kommer hjem. 

Vi er 2 voksne og en 13 år gammel gutt som eventuelt reiser. Vi er ikke fullvaksinerte, men vil ha fått 1 dose 13- 14 dager før avreise. Må da ta fly til Polen og deretter kjøre bil inn i Slovakia. Vi vil da være der i 3 dager til sammen. 

Vi har ikke alvorlig sykdom (jeg har kronisk elveblest av ukjente ting og han allergi). Vi er ellers normalvektige. Seremonien vil også bli sent direkte og virituelt. 

Etter mye overveielser og fraråding fra legen å reise, bestemte vi oss for å bli hjemme og heller ha en fin feiring når hun kommer hit for å jobbe etter seremonien. (Hun bor ellers i Tyskland). Jeg tilbudte henne å få pengene vi ellers hadde brukt på reisen og at vi har en fin feiring her med hele familien. Hun begynte da å gråte og sa at hun syns det var vanskelig at bare foreldrene hans kom. Ofte blir det til at de (et annet tyskt par fra en annen elev kommer også) snakker tysk sammen og hun utelates, noe hun opplever som vondt. Hun sa videre at vi ikke trengte å føle at vi måtte komme og at hennes reaksjon bare var i verste fall, og at det nok ville gå fint. 

 

Jeg kjenner på en ekstrem stor frykt i å reise, samtidig som jeg ønsker å dele denne store opplevelsen med henne og være sammen med henne der. Synes dette er svært vanskelig og håper på noen gode råd eller refleksjoner omkring dette 💗

Endret 16. juni 2021 av Rakel

[AnonymBruker]

Altså... ja. Skjønner at det sliter på samvittigheten din når hun blir så dramatisk. Men det er virkelig et ikke-problem. Det er en helt unødvendig reise på alle måter. Som du sier kommer hun jo snart hjem, dere kan feire da. Helt meningsløst å ta den turen, både grunnet smitterisikoen isolert sett og fordi du selv sier du er oppriktig redd for å reise. Til og med LEGEN din fraråder å reise, det bør faktisk være nok. Er hun ikke lege selv nå? Hun burde virkelig vite bedre. 

Hun blir heller ikke alene, hun har jo samboer og svigers. Hadde det vært gøyere for henne dersom dere var der? Sikkert, men sånn er dessverre verden nå. Alle går glipp av ting, alle savner noen, og man må bare bite det i seg. 

Blir hjemme med god samvittighet, stream seremonien og ta feiringen hjemme. 

Anonymkode: 1ab5e...94b

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt annerledes. Uteksaminering er en stor dag. Viktigere enn konfirmasjon etter mitt syn. 

Så jeg hadde nok reist. Nå. Ikke i fjor. 

Med vaksine er dere godt beskyttet.

Kanskje bare mannen din skal reise? 

Anonymkode: 375e7...371

[AnonymBruker]

Utenriksdepartementet (UD) fraråder alle utenlandsreiser som ikke er strengt nødvendige.

For meg er egentlig det svar nok, jeg synes det er kjemperart at datteren deres har en slik forventning om at dere kommer. For all del, jeg skjønner godt at hun skulle ønske det - men slik som det siste året har vært må hun jo skjønne at det ikke kunne gå? Det er så utrolig mange som har gått glipp av ting dette siste året, for ikke å snakke om alle som har mistet jobben, blitt alvorlig syke, dødd og så videre. Så at foreldre ikke kan komme på uteksaminering, det føles egentlig som en fillesak oppi det hele. Jeg hadde i hvert fall aldri forventet at mine foreldre skulle ta en slik tur. Hun er jo i tillegg utdannet lege, skulle tro hun forsto det. 

Hun vet at dere hadde kommet om situasjonen var annerledes. Det må være bra nok, også får dere ta det igjen senere. At hun føler seg litt utenfor med alle de tyske er vel i den store sammenhengen et ganske lite problem. 

Anonymkode: 872da...50f

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke reist. Det er en svært alvorlig korona situasjon i Polen, det er flere typer korona der som hr smittet og gjort vaksinerte folk alvorlig syke. Jeg har selv stor familie som bor der pga jobb og vi har ikke sett hverandre siden 2019. Jeg reiser ikke dit fordi jeg tør rett og slett ikke. Jeg hadde ikke dratt med mindre jeg var fullvaksinert. Dere skal gå rundt på flyplass i Polen og så finne bil og kjøre, stoppe underveis for mat eller drivstoff, det er ikke trygt, jeg beklager.  Jeg har greie på korona situasjonen i Polen og eneste måten jeg vil anbefale noen å reise gjennom polen er å kjøre rett gjennom og fylle drivstoff på avsidesliggende steder 

Anonymkode: 80ce2...36c

[AnonymBruker]

Jeg hadde reist. På tidspunktet regnes dere som beskyttet i Norge, og dere er selvsagt vanlig forsiktige (avstand, hygiene, munnbind). Dere er jo ikke i noen risikogruppe. 

Anonymkode: 7de23...e30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville ikke reist. Det er en svært alvorlig korona situasjon i Polen, det er flere typer korona der som hr smittet og gjort vaksinerte folk alvorlig syke. Jeg har selv stor familie som bor der pga jobb og vi har ikke sett hverandre siden 2019. Jeg reiser ikke dit fordi jeg tør rett og slett ikke. Jeg hadde ikke dratt med mindre jeg var fullvaksinert. Dere skal gå rundt på flyplass i Polen og så finne bil og kjøre, stoppe underveis for mat eller drivstoff, det er ikke trygt, jeg beklager.  Jeg har greie på korona situasjonen i Polen og eneste måten jeg vil anbefale noen å reise gjennom polen er å kjøre rett gjennom og fylle drivstoff på avsidesliggende steder 

Anonymkode: 80ce2...36c

Polen har nå lave smittetall og blir nok snart gult.

Anonymkode: 7de23...e30

[AnonymBruker]

Hvis du får 1 dose under to uker før avreise, er du faktisk å regne som uvaksinert.  Og sønnen din vil jo iallefall være uvaksinert.

Anonymkode: 109d0...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Polen har nå lave smittetall og blir nok snart gult.

Anonymkode: 7de23...e30

Det er ikke inntrykket jeg har av infoen fra polen, en annen sak ts, vil du få korona og bli syk i Slovakia eller Polen? Langt vekk fra alle du kjenner og måtte blitt på sykehuset der nede? 

Tenk litt.

Anonymkode: 80ce2...36c

[AnonymBruker]

Dette handler om hennes følelser rundt situasjonen, at hun føler seg utenfor kan ikke dere gjøre noe med. Dette er en også en del av pandemien, det er ingenting dere får gjort. At hun synes det er vondt og trist betyr ikke at dere skal "fikse det". De følelsene hun har må jo bare anerkjennes, men dere kan faktisk ikke gjøre noe med det. 

At hun blir trist endrer ikke det faktum at dere ikke bør dra, og det at hun blir trist er jo en følelse hun må få ha. Og så får hun sette ned foten mot å bli holdt utenfor om det plager henne.

Anonymkode: 9ee3e...e1c

[Turkis Sau]

Hvorfor er det 2 identiske tråder?

 

[AnonymBruker]

I utgangspunktet hadde jeg nok reist. Uten småsøsken. Man har svært god effekt av vaksine allerede 10-11 dager etter vaksinasjon. Så hadde jeg blitt så lenge at jeg slapp karantenehotell ved retur...

Men jeg driver ikke med sutremanipulering, heller ikke fra voksne barn. Så jeg hadde antagelig gitt ungen beskjed om å snurpe inn leppa og skjerpe seg og satt spørsmålstegn ved hva hun tenker om praktisere som lege med slike mestringsstrategier i hverdagen. Og blitt hjemme. 

Anonymkode: 91519...6d3

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker litt annerledes. Uteksaminering er en stor dag.

Anonymkode: 375e7...371

Dette er svært forskjellig. Da jeg gikk ut fra et norsk universitet på 90-tallet smøg jeg meg stille ut og fikk vitnemålet i posten  et par uker senere og dett var dett.  Eneste "sermoni" var at jeg leverte nøkkelen til studentpostkassa til vakten i luka. Når det overføres digitalt direkte er det vel nettopp med tanke på at mange skal kunne holde seg hjemme. Klokt av universitetet.

Anonymkode: dd306...91a

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette handler om hennes følelser rundt situasjonen, at hun føler seg utenfor kan ikke dere gjøre noe med. Dette er en også en del av pandemien, det er ingenting dere får gjort. At hun synes det er vondt og trist betyr ikke at dere skal "fikse det". De følelsene hun har må jo bare anerkjennes, men dere kan faktisk ikke gjøre noe med det. 

At hun blir trist endrer ikke det faktum at dere ikke bør dra, og det at hun blir trist er jo en følelse hun må få ha. Og så får hun sette ned foten mot å bli holdt utenfor om det plager henne.

Anonymkode: 9ee3e...e1c

Helt enig!

Og er man ferdig med et så langt studie er hun voksen nok til å takle dette.

Livet blir ganske kjipt for henne hvis hun ikke kommer seg gjennom dette. Det klarer hun og vil lære av det og bli sterkere av det.

Beklager, jeg virker kanskje kald, men man setter faktisk liv i fare ved å dra og det gjelder ikke bare egne liv men andres liv.

Skal man ikke love å gjøre det man kan for å redde liv når man blir godkjent som lege? Å dra familien gjennom en pandemi for å feire passer ikke helt til det løftet. 

[AnonymBruker]

Hun bor i Tyskland, men snakker ikke tysk? 

Anonymkode: fdda5...c9e

[miztyia]

Klart det er sårt for henne at dere ikke kommer, det er ikke vanskelig å forstå og det må hun få lov til å føle, selv om hun er lege aldri så mye. (Ser flere nevner det her) Det betyr ikke at dere må reise for å blidgjøre henne, men anerkjenn hva hun føler og snakk om det. Det er stort og det at andres foreldre kommer kan være vondt å takle når ens egne ikke kan komme.

Jeg tenker dere burde følge magefølelsen og hjertet. Føles det riktig å reise, så gjør det.

Endret 16. juni 2021 av miztyia

[AnonymBrukern]

Jeg hadde dratt. Bryr meg mer om eget barn enn korona og er en viktig dag. Er man vaksinert er det bare tull da sannsyneligheten for bli syk og faktisk smitte andre er såpass lav. Tar også karantene for det helt uten problem

[AnonymBruker]

Men Gud. Jeg hikke ut med Mastergrad for ca 30 år siden i utlandet, det var selvsagt ikke noe tema engang at mine foreldre skulle reise langt for en seremoni.

Anonymkode: 5c317...58f

[Rakel]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hun bor i Tyskland, men snakker ikke tysk? 

Anonymkode: fdda5...c9e

Det har ikke vært så mye sosialisering dette året hun har bodd og studert der. Hun har allikevel lært litt, og hatt praksis på sykehuset, men snakker ikke så godt enda.

[DaddyDom]

Rakel skrev (16 timer siden):

Jeg befinner meg i et vanskelig dilemma nå som trenger rask avklaring og trenger noen råd.

Datteren min har nå gjennomført et hardt studie i medisin som har kostet på alle måter. Om to uker skal det være seremoni og hun vil få utdelt diplom som lege i Slovakia. 

I utgangspunktet tenkte vi at vi ikke kunne reise, men nå er situasjonen endret -  det er blitt mindre smitte og karantene kan foretas hjemme. Datteren min ønsker veldig at vi kommer. Især fordi foreldrene til hennes tyske samboer reiser ned for å se henne. De er imidlertid vaksinerte og har ingen karanteneplikt når de kommer hjem. 

Vi er 2 voksne og en 13 år gammel gutt som eventuelt reiser. Vi er ikke fullvaksinerte, men vil ha fått 1 dose 13- 14 dager før avreise. Må da ta fly til Polen og deretter kjøre bil inn i Slovakia. Vi vil da være der i 3 dager til sammen. 

Vi har ikke alvorlig sykdom (jeg har kronisk elveblest av ukjente ting og han allergi). Vi er ellers normalvektige. Seremonien vil også bli sent direkte og virituelt. 

Etter mye overveielser og fraråding fra legen å reise, bestemte vi oss for å bli hjemme og heller ha en fin feiring når hun kommer hit for å jobbe etter seremonien. (Hun bor ellers i Tyskland). Jeg tilbudte henne å få pengene vi ellers hadde brukt på reisen og at vi har en fin feiring her med hele familien. Hun begynte da å gråte og sa at hun syns det var vanskelig at bare foreldrene hans kom. Ofte blir det til at de (et annet tyskt par fra en annen elev kommer også) snakker tysk sammen og hun utelates, noe hun opplever som vondt. Hun sa videre at vi ikke trengte å føle at vi måtte komme og at hennes reaksjon bare var i verste fall, og at det nok ville gå fint. 

 

Jeg kjenner på en ekstrem stor frykt i å reise, samtidig som jeg ønsker å dele denne store opplevelsen med henne og være sammen med henne der. Synes dette er svært vanskelig og håper på noen gode råd eller refleksjoner omkring dette 💗

Jeg kjente på dette selv når min mor sa at hun ikke ønsket å reise til USA når jeg var ferdig der. Det stakk skikkelig. Men så hadde jeg en mor som var fraværende store deler av tenårene mine pga psykisk sykdom. 

Situasjonen nå er annerledes. Men det tipper jeg også er vanskelig for din datter, nettopp nå pga Corona så har dere sikkert ikke reist til hun på en stund i forkant? 

Jeg tror at jeg som pappa hadde reist. Om i såfall bare en av foreldrene mine kom hadde jeg blitt veldig glad.