Ivareta forhold i en stefamilie?

[AnonymBruker]

Hvordan klare dette? 

Når den ene parten har barn, og ikke en bestemt samværsavtale. Barna er 10 og 12, og har sagt de selv vil velge hvor de skal i helgene. 

Jeg (stemor) synes denne mangelen på forutsigbarhet er vanskelig. Det begynner å tære veldig på at vi svært sjelden får partid. Jeg får heller ikke slappet av noe som helst når en av dem alltid er innom. 

(Nei. Det er ikke det samme som med egne barn. Man skal bidra, men trekke seg tilbake. Være glad i, men ikke for mye. Vise engasjement, hjelpe, trøste, men ikke være forelder. Det er alltid en fallgruver for noe som kan bli feil.) 

Jeg tror alle som har vært steforelder kjenner seg igjen i å svelge kameler mothårs. Da trenger man tid og rom for kommunikasjon med partner. Hva gjør man da om man aldri får muligheten, og all forutsigbarhet i hverdagen er borte? 

Anonymkode: 35429...93a

[Gjest Alterego666]

Jeg ville insistert på en godt regulerende samværsavtale.

Det er til alles beste, barna aller mest.

[AnonymBruker]

Just now, Alterego666 said:

Jeg ville insistert på en godt regulerende samværsavtale.

Det er til alles beste, barna aller mest.

Ja, det ønsker jeg. Som stemor føler jeg meg litt mellom barken og veden - jeg ser at dette kunne vært gunstig, men det er en sak mellom barnas foreldre. 

Mannen har forsøkt å få en avtale i over et år, men hun har nektet å skrive under. Hun endrer også avtaler stadig. Jeg blir ofte lei meg og skuffet om vi virkelig trenger partid, men har aldri bedt ham avvise barna. Selv ikke på "vår alenetid". 

Usikker på hvor lenge dette går uten å faktisk kunne sette grenser for å prioritere forholdet litt også 

Anonymkode: 35429...93a

[AnonymBruker]

Jeg hadde feks ikke gått inn i et samboerskap med mannen før de hadde fått på plass en samværsavtale som fungerer.

Alle skal leve og fungere oppe i dette, ikke minst så trenger barna forutsigbarhet og trygge rammer. 
Dette opplegget far og exen kjører er stressende for alle parter. 

Anonymkode: 7298f...562

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde feks ikke gått inn i et samboerskap med mannen før de hadde fått på plass en samværsavtale som fungerer.

Alle skal leve og fungere oppe i dette, ikke minst så trenger barna forutsigbarhet og trygge rammer. 
Dette opplegget far og exen kjører er stressende for alle parter. 

Anonymkode: 7298f...562

Vi er i fasen hvor vi planlegger men ikke har tatt skrittet om felles bolig. Jeg vil ikke før dette er på plass. 

Jeg kan verken forlange eller ta ansvar for en avtale. 

Mannen har prøvd lenge, men ikke tatg rettslige skritt. Jeg føler meg utålmodig på dette, både for vårt forhold og barnas del. Barna fortjener stabilitet. Forholdet fortjener å kunne gå videre med disse praktiske tingene på plass. 

Ønsker meg gode råd for å stå i dette. Jeg har så langt aldri vist negative følelser rundt at barna dukker opp når vi har andre planer, men vet ikke hvor mye lenger jeg klarer undertrykke det. 

Tips? Råd? Hva si til mannen uten at det oppleves som kritikk mot barna? 

Anonymkode: 35429...93a

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ja, det ønsker jeg. Som stemor føler jeg meg litt mellom barken og veden - jeg ser at dette kunne vært gunstig, men det er en sak mellom barnas foreldre. 

Forstår deg godt. ALLE blir mellom barken og veden her.

 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så vant med sånne opplegg, men hva har mora å tjene på å ikke ha en avtale, og forutsigbarhet i hverdagen?  Skulle jo tro det gagnet alle?

Anonymkode: a2979...aa7

[moroklompen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke så vant med sånne opplegg, men hva har mora å tjene på å ikke ha en avtale, og forutsigbarhet i hverdagen?  Skulle jo tro det gagnet alle?

Anonymkode: a2979...aa7

Moen mødre er forsmådde og bitre og gjør det de kan for å stikke kjepper i hjulene til sin eks. Har han kalt henne inn til møte på familievernkontoret? Det er jo det første som må gjøres før han i det hele tatt tenker på noe annet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ja, det ønsker jeg. Som stemor føler jeg meg litt mellom barken og veden - jeg ser at dette kunne vært gunstig, men det er en sak mellom barnas foreldre. 

Mannen har forsøkt å få en avtale i over et år, men hun har nektet å skrive under. Hun endrer også avtaler stadig. Jeg blir ofte lei meg og skuffet om vi virkelig trenger partid, men har aldri bedt ham avvise barna. Selv ikke på "vår alenetid". 

Usikker på hvor lenge dette går uten å faktisk kunne sette grenser for å prioritere forholdet litt også 

Anonymkode: 35429...93a

Det beste du kan gjøre er å beholde roen og tenke fornuftig. 
Ved en dialog med mannen så poengterer en hva som er til barnas beste først og fremst . 
Ville de tjene på at de hadde faste rammer og fast samvær? 
Det vil alltid komme situasjoner der at far kanskje trenger å komme mer på banen med tanke på at de trenger noen ekstra dager med far . 
Men sånn er det jo i alle familier med mor og far tilstede. 
 

Du kan selvfølgelig ikke kreve en samværsplan , men du kan velge sjøl om og når du vil tre dypere inn i dette forholdet så lenge en plan ikke er på bordet. 
Far må kjenne sin besøkstid når gjelder å måtte få en samværsavtale på plass, enten rettslig eller via en klar dialog . 

En steforelder tjener mest på å være mest mulig rettferdig, og tenke på hva om det var mine barn og hva som er normalt å kunne klare å leve med. 
Om du har en mann med omsorgsevne og et hjerte for dere alle ,  så vil han se at du mener det beste for alle .

 

Anonymkode: 7298f...562

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Usikker på hvor lenge dette går uten å faktisk kunne sette grenser for å prioritere forholdet litt også 

Jeg har grovt sett vært mannen din. Forskjellen er at barn var yngre, og eks var -i det minste- etterrettelig og konsekvent.

Når ting buttet og føltes vanskelig, visualiserte jeg alltid en vellykket konfirmasjonsfeiring med tre familier tilstede som klarte å legge uoverenskomster tilside og skape en god feiring med konfirmanten i fokus.

Dette klarte vi!

[AnonymBruker]

Er det mor eller ungene som bestemmer hvor de skal være?

Hvor lang tid i forveien får dere vite?

Bare går de frem og tilbake sånn som det passer sånn plutselig og uten forvarsel?

Hvis dere bestiller hotell og skal reise bort, og far får beskjed om at ungene kommer. Blir helgeturen avlyst da?

---

Jeg hadde trukket meg litt tilbake og bedt farge ordne middag til disse helgene, og så hadde jeg styrt meg litt selv og lagt litt egne planer. Fått litt egentid rett og slett. Så fikk far sitte igjen og hatt unger - eller ikke - eller kanskje - eller plutselig ikke likevel.

Anonymkode: fe973...661

[AnonymBruker]

*farge = far (autocorrect)

Anonymkode: fe973...661

[AnonymBruker]

2 hours ago, moroklompen said:

Moen mødre er forsmådde og bitre og gjør det de kan for å stikke kjepper i hjulene til sin eks. Har han kalt henne inn til møte på familievernkontoret? Det er jo det første som må gjøres før han i det hele tatt tenker på noe annet. 

De har vært der, hver måned, i et år. Han har de siste syv gangene hatt med forslag til avtale. Hun har ikke signert. Vet ikke hvorfor. 

2 hours ago, Alterego666 said:

Jeg har grovt sett vært mannen din. Forskjellen er at barn var yngre, og eks var -i det minste- etterrettelig og konsekvent.

Når ting buttet og føltes vanskelig, visualiserte jeg alltid en vellykket konfirmasjonsfeiring med tre familier tilstede som klarte å legge uoverenskomster tilside og skape en god feiring med konfirmanten i fokus.

Dette klarte vi!

Takk for litt lysglimt! 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er det mor eller ungene som bestemmer hvor de skal være?

Hvor lang tid i forveien får dere vite?

Bare går de frem og tilbake sånn som det passer sånn plutselig og uten forvarsel?

Hvis dere bestiller hotell og skal reise bort, og far får beskjed om at ungene kommer. Blir helgeturen avlyst da?

---

Jeg hadde trukket meg litt tilbake og bedt farge ordne middag til disse helgene, og så hadde jeg styrt meg litt selv og lagt litt egne planer. Fått litt egentid rett og slett. Så fikk far sitte igjen og hatt unger - eller ikke - eller kanskje - eller plutselig ikke likevel.

Anonymkode: fe973...661

Jeg er usikker på hvem som bestemmer. Noen ganger får vi vite når de plutselig står i entreen og sier de bare fikk lyst til å se film med oss. Andre ganger sender hun sms og sier hun er syk, må jobbe overtid osv. Er ikke et fast mønster på dette. 

Det har ennå aldri skjedd at vi har avlyst annet enn restaurantbesøk. Jeg har derimot tatt opp at dersom vi står med koffert klar på vei til helgetur må han faktisk sende dem tilbake til mor om de skulle dukke opp. Reising etc har vært litt labert i det siste for alle. 

 

Jeg har forsøkt å ta opp at dette er vanskelig for meg. Jeg ser at det er sårt for ham, for det har vært en del konflikter ifbm samlivsbruddet. Derfor er det så vanskelig å få en konstruktiv samtale rundt hva som er problemene, uten at han tenker at jeg misliker barna. 

Det jeg misliker er hvor uforutsigbart alt er. Hvor TREIGT det går med å finne ut hvordan ting blir, og om vi har mulighet til å bygge noe sammen. Jeg forstår at han ikke bare kan sette hardt mot hardt for å få dette gjort, men det tærer veldig på forholdet. 

Eksen er krevende. Å sette ned foten for henne kan risikere å tråkke på barna også. 

Anonymkode: 35429...93a

[moroklompen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De har vært der, hver måned, i et år. Han har de siste syv gangene hatt med forslag til avtale. Hun har ikke signert. Vet ikke hvorfor. 

Takk for litt lysglimt! 

Jeg er usikker på hvem som bestemmer. Noen ganger får vi vite når de plutselig står i entreen og sier de bare fikk lyst til å se film med oss. Andre ganger sender hun sms og sier hun er syk, må jobbe overtid osv. Er ikke et fast mønster på dette. 

Det har ennå aldri skjedd at vi har avlyst annet enn restaurantbesøk. Jeg har derimot tatt opp at dersom vi står med koffert klar på vei til helgetur må han faktisk sende dem tilbake til mor om de skulle dukke opp. Reising etc har vært litt labert i det siste for alle. 

 

Jeg har forsøkt å ta opp at dette er vanskelig for meg. Jeg ser at det er sårt for ham, for det har vært en del konflikter ifbm samlivsbruddet. Derfor er det så vanskelig å få en konstruktiv samtale rundt hva som er problemene, uten at han tenker at jeg misliker barna. 

Det jeg misliker er hvor uforutsigbart alt er. Hvor TREIGT det går med å finne ut hvordan ting blir, og om vi har mulighet til å bygge noe sammen. Jeg forstår at han ikke bare kan sette hardt mot hardt for å få dette gjort, men det tærer veldig på forholdet. 

Eksen er krevende. Å sette ned foten for henne kan risikere å tråkke på barna også. 

Anonymkode: 35429...93a

Men hva i alle dager sier familievernkontoret når hun nekter å signere så mange som syv avtaler? En avtale må på plass og her må han sette hardt mot hardt. Man kan selvfølgelig være svært fleksibel men ett utgangspunkt må man ha. Jeg hadde forøvrig aldri flyttet sammen men han før ting er mer avklart og eksen styrer hverdagen. Jeg er både stemamma og har stemamma til mine barn og hadde aldri gått med slik uforutsigbarhet for noen av barna. 

[AnonymBruker]

17 hours ago, moroklompen said:

Men hva i alle dager sier familievernkontoret når hun nekter å signere så mange som syv avtaler? En avtale må på plass og her må han sette hardt mot hardt. Man kan selvfølgelig være svært fleksibel men ett utgangspunkt må man ha. Jeg hadde forøvrig aldri flyttet sammen men han før ting er mer avklart og eksen styrer hverdagen. Jeg er både stemamma og har stemamma til mine barn og hadde aldri gått med slik uforutsigbarhet for noen av barna. 

Såvidt jeg forstår det har de ingen makt til å tvinge underskrift? 

Enig med at flytting må vente. Føler dette er vanskelig å håndtere, fordi jeg føler at vårt forhold nå er så avhengig dette. Har begynt å irritere meg, selv om jeg vet at jeg ikke har noe med avtalen å gjøre. 

Selvsagt mener jeg at barna fortjener bedre! Men jeg merker også at forholdet er vanskelig å håndtere når det dette står som en barriere for utvikling. 

Føler liksom alle småting blir til svære kameler når alt er så uavklart. 

Hvordan kan jeg håndtere dette, til det beste for alle? Og samtidig få et sunt og godt forhold med fremdrift? 

Anonymkode: 35429...93a

[AnonymBruker]

For oss er det viktig at samværsavtalen blir holdt. Vi planlegger etter det. Det er det beste for barna og for foreldrene. 

Anonymkode: 848ee...123

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp som skilsmissebarn og har ingen sympati med hverken foreldre eller steforeldre i slike situasjoner. 

Barna har mistet hjemmet sitt. Dette er deres måte å ta tilbake noe av det de mistet. Om åtte år har dere resten av livet på dere til å dra på restauranter og reise rundt. Barna kan aldri mer sitte ved et middagsbord med begge sine foreldre og bare være barn. De kan aldri mer reise på ferie med sine to viktigste voksenpersoner og bare være på ferie.

Du har valgt å bli en del av dette, barna hadde aldri noe valg. Barna får alltid servert de største kamelene. 

 

Anonymkode: 4009f...48e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vokste opp som skilsmissebarn og har ingen sympati med hverken foreldre eller steforeldre i slike situasjoner. 

Barna har mistet hjemmet sitt. Dette er deres måte å ta tilbake noe av det de mistet. Om åtte år har dere resten av livet på dere til å dra på restauranter og reise rundt. Barna kan aldri mer sitte ved et middagsbord med begge sine foreldre og bare være barn. De kan aldri mer reise på ferie med sine to viktigste voksenpersoner og bare være på ferie.

Du har valgt å bli en del av dette, barna hadde aldri noe valg. Barna får alltid servert de største kamelene. 

 

Anonymkode: 4009f...48e

 

Har du noen råd til hvordan få til et godt og stabilt parforhold nå?

Jeg klarte ikke helt lese utfra innlegget ditt hvor du kom med råd eller annet relevant for hvordan gjøre dette bedre for noen? 

Anonymkode: 35429...93a

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

For oss er det viktig at samværsavtalen blir holdt. Vi planlegger etter det. Det er det beste for barna og for foreldrene. 

Anonymkode: 848ee...123

Ja det hadde vært det beste. Det er ikke innenfor min "myndighet" å kreve. Ønsker derfor gjøre det jeg har "lov til", nemlig fokusere på at forholdet blir så stabilt som mulig. 

Barna spør etter meg i situasjoner hvor de trenger trøst, og jeg opplever også at de søker til meg for grensesetting. Jeg tror ikke de får det bedre om jeg forsvinner. (Mor gikk ut av forholdet, og er godt gift igjen. Bruddet var ikke pga meg, og forholdet har usunt for dem begge. Det er ikke slik at om den "onde stemor" fordufter blir alt bra. Vil derfor få til det beste jeg kan utfra slik situasjonen er. Men begynner å tvile pga helt umulig å få partid) 

Anonymkode: 35429...93a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Har du noen råd til hvordan få til et godt og stabilt parforhold nå?

Jeg klarte ikke helt lese utfra innlegget ditt hvor du kom med råd eller annet relevant for hvordan gjøre dette bedre for noen? 

Anonymkode: 35429...93a

Jeg tror at du må forsone deg med at det er sånn det er nå. Uansett samværsavtale så vil han alltid være far 100% av tiden. 

Hvis dere kjøper noe sammen så går det kanskje an å lage et hobbyrom eller bibliotek som er "ditt"? Eller markere et tidspunkt i kalenderen som "datenight". Da har dere noen faste rammer som alle må forholde seg til, selv om hjemmet alltid er åpent.

Anonymkode: 4009f...48e