Hvordan reagerer dere når dere blir sint på barnet?

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre litt utålmodig, og har ikke den største lunta, så om barnet ikke hører etter etter x antall beskjeder,  kjefter/hever jeg gjerne stemmen.

Vi hadde en hendelse i dag hvor vi lagde spaghetti og kjøttdeig til middag. Barnet spiste litt grønnsaker mens han sto på krakk ved kjøkkenbenken, mens jeg kokte pastavann. Barnet kastet grønnsaker oppi pastavannet flere ganger, og etter tre «nei» hvor han ikke hørte etter og fortsatte, løftet jeg han ned, og sa med hevet stemme at nå var det nok. Om han ikke hørte etter, fikk han gå ned. Barnet reagerte med å skrike i protest, og jeg sier tilbake «ti stilt» med streng stemme. 

Barnet er 3,5 år, og jeg får jo dårlig samvittighet etterpå. Er det virkelig så farlig om han kastet litt grønnsaker i pastavannet... Samtidig vil jeg at han skal lære at når jeg sier en ting, så er det det som gjelder. Kanskje et dårlig eksempel, men det var det jeg kom på nå. 

Det jeg lurer på, er hvordan jeg kan lære å styre temperamentet mitt bedre. Er ikke hver gang jeg hever stemmen, altså, men det skjer om jeg blir irritert nok. Ønsker jo ikke å lære barnet mitt at å kjefte er hvordan vi løser ting..

Anonymkode: 09d05...aea

[Sigyn]

Tja. Jeg hadde nok slengt inn en "slutt nå, fordi ditt og datt, hvis ikke skjer dette" før jeg fysisk stoppet barnet. Gitt en forklaring. Først og fremst sørget for å ha fått oppmerksomheten til barnet, hvis ikke funker det sjeldent dog. 

Hvis det ikke funker er det helt innafor å fysisk stoppe eller heve stemmen/bli strengere synes jeg. Det må i blant til, med noen unger/noen perioder mer enn andre. Men jeg hadde forsøkt å droppe det med "ti still" om du klarer, det burde være lov å uttrykke frustrasjon og andre følelser som oppstår (innen visse grenser). Når barnet er litt roligere hadde jeg nok sagt noe sånt som "skjønner at du ble sint fordi du ville ditt, men så kunne du ikke få lov til det, fordi datt (+ i blant tilbud om ny aktivitet f.eks). Men det er ikke alltid jeg klarer å være så pedagogisk selv altså. 

Om du faktisk føler du sliter uvanlig mye med temperamentet kan pusteøvelser, fjerne deg fra situasjonen etc hjelpe hvert fall. 

[AnonymBruker]

Jeg gjør det samme selv. Dessverre. Idag var fireåringen en mare fra hun kom hjem til hun la seg. Hun hadde "trykkgrini" hele 5 ganger i løpet av en halvtime pga pappaen hennes. Testet og testet grenser. Under middagen begynte det igjen, og så igjen under leggingen eskalerte det med brøling opp i ansiktet mitt før hun slang seg ned på sengen og sparket i gulvet. 

Da sprakk jeg, og ropte til den stakkars jenta, at nå er det nok, hun må legge seg ordentllg. Hun gadd ikke høre, og for å få oppmerksomheten hennes, klappet jeg henne på hoften som hun da tolket som at jeg slo henne så hardt på baken at hun fikk vondt. 

Hvilket supermenneske greier å beholde roen og snakke rolig for en slik "urimelig" oppførsel, og får ungen til å høre? De tester grenser, vi setter grenser, men så igjen, oppfinnsomme de er, finner de på ny drama. 

Det er ikke alltid man orker å ta den pedagogiske tonen og være i forkant. Hadde det vært en god dag, ville jeg sagt til ungen.."de grønnsakene skal opp i den andre kjelen, kanskje du kan tilsette grønnsakene oppi der istede", og fisket opp grønnsakene. Skravlet det bort for å avlede og finne et nytt mål barnet kan fokusere på som feks den nye kjelen eller "pasta skal ikke koke like lenge som gulrøtter". Også tenker man, ungen er snart fire år, de burde forstå et enkelt nei, ikke oppi der, det gjør ingenting om jeg dropper hele forklaringen og avledningen nå. 

Men så klikker ungen totalt. Og da klikker man sjøl fordi man er sliten. 

Skjønner deg ekstremt godt. Håper noen av supermødrene kan fortelle hvordan de får ungen til å høre etter når man bruker rolig stemme og uten å røre dem. 

 

 

Anonymkode: 46bd8...142

[KG-medlem]

Trusler

 

[Gjest Hitogdit]

Litt temperatur har sjelden skadet noen, men du har rett i, at det er mer konstruktive løsninger der ute. Man bør velge sine kamper med omhu. For mye av det gode, kan føre med seg uheldige følger. 

Du kan f. eks ta en titt på en liten video med Hedvig Montgomery:

 

[AnonymBruker]

KG-medlem skrev (3 minutter siden):

Trusler

 

Staaaakar unge 🤣

Anonymkode: 79e7a...157

[AnonymBruker]

Herregud vi er da bare mennesker.. hadde en stor krangel med 10 åringen idag ang fortnite. Han nektet å sove og maste og maste til tolv på natta fordi jeg hadde sagt at han skal ha par dagers spillpause fra det galskape der, når kl ble tolv og masinga og protestene hans vekket baby dro jeg til slutt inn på rommet hans dro han rett og slett i kragen og skrek han i ansiktet at hvis han ikke hold kjeft nå kom jeg til å slette hele spille.

 Han sovnet etter det... ja arrester meg. Det er umulig å ikke miste besinnelsen noen ganger.. det viktigste er vel bare at man ikke mister såpass kontroll at man slår, det er uforsvarlig

Anonymkode: ad6a2...8d3

[AnonymBruker]

Sigyn skrev (1 time siden):

Tja. Jeg hadde nok slengt inn en "slutt nå, fordi ditt og datt, hvis ikke skjer dette" før jeg fysisk stoppet barnet. Gitt en forklaring. Først og fremst sørget for å ha fått oppmerksomheten til barnet, hvis ikke funker det sjeldent dog. 

Hvis det ikke funker er det helt innafor å fysisk stoppe eller heve stemmen/bli strengere synes jeg. Det må i blant til, med noen unger/noen perioder mer enn andre. Men jeg hadde forsøkt å droppe det med "ti still" om du klarer, det burde være lov å uttrykke frustrasjon og andre følelser som oppstår (innen visse grenser). Når barnet er litt roligere hadde jeg nok sagt noe sånt som "skjønner at du ble sint fordi du ville ditt, men så kunne du ikke få lov til det, fordi datt (+ i blant tilbud om ny aktivitet f.eks). Men det er ikke alltid jeg klarer å være så pedagogisk selv altså. 

Om du faktisk føler du sliter uvanlig mye med temperamentet kan pusteøvelser, fjerne deg fra situasjonen etc hjelpe hvert fall. 

Helt ærlig, så er ikke jeg alltid så god på de forklaringene. Hvertfall ikke om jeg er opprørt og holder på med flere ting samtidig. Lett å tenke ut noe man kunne sagt etterpå, men ikke alltid der og da. 

Enig i at å be ungen ti stille ikke er pent - og jeg kjenner på det etterpå, men samtidig, vil ikke å ignorere få han til og tro at å skrike er okei? Jeg hever jo stemmen selv innimellom, så jeg skjønner jo hvor han får det fra…

Ellers takk for tips! Har prøvd det med å fjerne meg fra situasjonen, men ikke så lett når ungen kommer etter..

Ts

Anonymkode: 09d05...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gjør det samme selv. Dessverre. Idag var fireåringen en mare fra hun kom hjem til hun la seg. Hun hadde "trykkgrini" hele 5 ganger i løpet av en halvtime pga pappaen hennes. Testet og testet grenser. Under middagen begynte det igjen, og så igjen under leggingen eskalerte det med brøling opp i ansiktet mitt før hun slang seg ned på sengen og sparket i gulvet. 

Da sprakk jeg, og ropte til den stakkars jenta, at nå er det nok, hun må legge seg ordentllg. Hun gadd ikke høre, og for å få oppmerksomheten hennes, klappet jeg henne på hoften som hun da tolket som at jeg slo henne så hardt på baken at hun fikk vondt. 

Hvilket supermenneske greier å beholde roen og snakke rolig for en slik "urimelig" oppførsel, og får ungen til å høre? De tester grenser, vi setter grenser, men så igjen, oppfinnsomme de er, finner de på ny drama. 

Det er ikke alltid man orker å ta den pedagogiske tonen og være i forkant. Hadde det vært en god dag, ville jeg sagt til ungen.."de grønnsakene skal opp i den andre kjelen, kanskje du kan tilsette grønnsakene oppi der istede", og fisket opp grønnsakene. Skravlet det bort for å avlede og finne et nytt mål barnet kan fokusere på som feks den nye kjelen eller "pasta skal ikke koke like lenge som gulrøtter". Også tenker man, ungen er snart fire år, de burde forstå et enkelt nei, ikke oppi der, det gjør ingenting om jeg dropper hele forklaringen og avledningen nå. 

Men så klikker ungen totalt. Og da klikker man sjøl fordi man er sliten. 

Skjønner deg ekstremt godt. Håper noen av supermødrene kan fortelle hvordan de får ungen til å høre etter når man bruker rolig stemme og uten å røre dem. 

 

 

Anonymkode: 46bd8...142

Huff, godt å høre vi er flere.. er vel bare jeg som har for meg at andre er så pedagogiske og rolige, og at jeg er verdens verste mamma som kjefter..

Ts

Anonymkode: 09d05...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud vi er da bare mennesker.. hadde en stor krangel med 10 åringen idag ang fortnite. Han nektet å sove og maste og maste til tolv på natta fordi jeg hadde sagt at han skal ha par dagers spillpause fra det galskape der, når kl ble tolv og masinga og protestene hans vekket baby dro jeg til slutt inn på rommet hans dro han rett og slett i kragen og skrek han i ansiktet at hvis han ikke hold kjeft nå kom jeg til å slette hele spille.

 Han sovnet etter det... ja arrester meg. Det er umulig å ikke miste besinnelsen noen ganger.. det viktigste er vel bare at man ikke mister såpass kontroll at man slår, det er uforsvarlig

Anonymkode: ad6a2...8d3

Ja, det er vi, er bare så redd for å «skade» barnet på noe vis/lære han feil type oppførsel. Og da mener jeg ikke å skade han fysisk, det har heldigvis aldri skjedd, men ved at han blir kjeftet på..

Ts

Anonymkode: 09d05...aea

[Puny]

Det viktigste er å reparere etterpå. Vi er bare mennesker, vi gjør feil.

[Gjest WhisperingWind]

Nja, min "strenge" stemme får voksne på gata til å fryse🙈😅 Og den brukes jevnt og trutt. Men ungen min blir ikke redd. Han vet at det er normalt at mamma kan bli "sint".

Men han vet også at det ikke medfører noe annet enn at jeg gir han den ene "strenge" stemme advarselen og om han ikke straks oppfører seg så fjernes han øyeblikkelig fra situasjonen og verken gråting eller hyling hjelper. 

Jeg slo av "alt" og gir ingen oppmerksomhet når han fikk meltdowns. Jeg var tilstede selvsagt, men jeg anerkjente ikke hyling, slåing, kasting etc.

Når han roet seg kunne vi snakke. Og anerkjenne HVORFOR han ble opprørt. På den måten lærte han å regulere følelsene sine og dermed ble det lettere og lettere å håndtere nei eller vanskelige situasjoner. 

Klikker vi alle innimellom. Ja, det tror jeg. Det er menneskelig. 

Men om en føler at det skjer så ofte at man får dårlig samvittighet er det på tide å ta tak i det. 

[AnonymBruker]

Nå har jeg barn som er ungdommer og unge voksne, men da de var unge så orket jeg ikke å forholde meg til sutring. Vanlig grining uten spesiell grunn. Eks uææææ, jeg skjønner ikke matte, uææææ leksa var vanskelig uææææ. 

Da gikk jeg bare fra ungene, gjerne inn på kjøkkenet, og sa rett som det var, jeg orker ikke sutring. Si fra når du er ferdig med å sutre/grine, så skal jeg hjelpe med leksene.   

Eller da de slo seg vrange (skjedde en eller to ganger) på butikken fordi der var noe de ikke fikk. Orket verken å godsnakke el klikke, sa bare: ble du trøtt? Ok. God natt, nå går mamma og kjøper mat. Tok et par minutter så kom hun etter. 

Har jo dog klikka på de noen ganger, og da de ble litt eldre, så holdt det med en varsel. Nei et par tre ganger, så sa jeg at nå er det rett før jeg klikker. De fleste gangene så skjønte de det. 

Så ingen kjære mor, når de testet grensene litt vel mye. 

Anonymkode: 5253a...688

[AnonymBruker]

Du er menneskelig 🥰 Alle gjør dette en gang eller flere. Jeg trur barn har godt av å se litt forskjellige situasjoner fordi livet fremover kan by på litt av hvert. 

Ta heller en god prat når dere begge har roet dere. Forklar at når han kaster grønnsaker i varmt vann så kan han eller du brenne deg og få vondt. Derfor hevet du stemmen. 

Man skal velge sine kamper, men ved matlaging skal man ta en kamp. For det er riktig at de lærer seg risikoen med varme osv 🙂

Anonymkode: b679e...431

[AnonymBruker]

Ville lest litt om COS, finnes en veldig fin gruppe på Facebook som heter TIO - tilknytningsomsorg. Der er det mange fine mennesker som kommer med tilbakemeldinger på hvordan man kan håndtere lignende situasjoner.

Jeg hever også stemmen og kjefter noen ganger, ikke alltid det er så lett å være pedagogisk. Men stort sett prøver jeg å forklare hvorfor ting ikke er greit og heller gi det en konsekvens som passer til anledningen (min er et halvt år eldre enn din). I denne situasjonen ville det jo vært akkurat det, man får ikke være med å lage mat. 

Barn på den alderen vet ikke alltid hvorfor de gjør som de gjør eller hvorfor de reagerer sånn som de gjør. Det er viktig å vise forståelse for følelsene deres og vise dem hvordan de håndterer følelser. Vi voksne blir jo også sinte, men vi har lært hvordan vi skal håndtere sinne, og det må vi lære videre til barna våre. Det er viktig at barn får lov til å uttrykke følelsene sine.

Anonymkode: 78591...8c8

[veronicalake]

Synes ikke det høres ut som om du har et så voldsomt temperament ut ifra eksempelet ditt? Spørs hvor mye du hevet stemmen kanskje.

Det er jo klart at barn skal få grenser, og bli fortalt hva som er greit og ikke, ellers vokser de jo opp til å bli mennesker som andre ikke orker å være sammen med.

Etter første runde med grønnsaker i vannet, ville jeg ha sagt:

"Jeg vil ikke at du skal kaste grønnsakene i vannet"

Etter andre runde, ville jeg ha sagt:

"Jeg sa at jeg vil ikke at du kaster grønnsakene i vannet. Hvis du gjør det en gang til , så må du gå ned."

Etter tredje runde, ville jeg bare ha tatt barnet ned, uten å si noe. En 3,5-åring skjønner selvfølgelig grunnen til det når du har gitt han en advarsel. Om han/hun begynner å gråte, så javel.. Barn har ikke vondt av å gråte, han/hun tok selv et valg, og må ta konsekvensene av det. Sånn er livet, og det er viktig å lære seg fra man er liten. 

Ville dog ikke sagt "Ti still", ville bare oversett det, og fortsatt med mitt. Etter en liten stund ville jeg ha snakket med barnet, og forklart hva som skjedde. 

Ved å være konsekvent, hver eneste gang, så lærer barnet fort at man skal respektere grensene voksne setter.  Å kaste grønnsaker i vannet er kanskje ikke så ille nei, men poenget er at barnet skal lære seg å forstå at nei betyr nei.  

Det viktigste (og vanskeligste), er å ikke miste besinnelsen selv. Det hjelper ingen.

 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 time siden):

... 

Jeg slo av "alt" og gir ingen oppmerksomhet når han fikk meltdowns. Jeg var tilstede selvsagt, men jeg anerkjente ikke hyling, slåing, kasting etc.

Når han roet seg kunne vi snakke. Og anerkjenne HVORFOR han ble opprørt. På den måten lærte han å regulere følelsene sine og dermed ble det lettere og lettere å håndtere nei eller vanskelige situasjoner. 

Klikker vi alle innimellom. Ja, det tror jeg. Det er menneskelig. 

Men om en føler at det skjer så ofte at man får dårlig samvittighet er det på tide å ta tak i det. 

Jeg leste litt fort og leste dermed "jeg slo av og til, og gir ingen oppmerksomhet ..." 😳😳😳🤣

TS, jeg hadde begynt å øve meg på å forklare for ungen hvorfor den ikke kan gjøre tingene den vil gjøre først og deretter si hva konsekvensene av å fortsette å bølle vil bli, før du fysisk flytter ungen eller sier "NOK!!". Da har ungen sjans til å lære og forstå bedre hvor din reaksjon kommer fra. Barn må lære absolutt alt, og det er vanskelig å huske på at enhver situasjon oppleves nytt for barnet og dette kan medføre en viss usikkerhet.

Dersom dere har gjort akkurat det samme mange ganger tidligere så kan barnet teste grenser og da trenger det også å bli forklart ting. Man trenger ikke forklare så pedagogisk hvis du har dårlig tid, altså sette seg ned i barnets høyde, snakke rolig og sånn, en kort beskjed holder. Men en forklaring er alltid greit. "Ikke kast grønnsaker i pastavannet, grønnsaker er ikke gode når de koker så lenge som pasta". Barnet ditt er gammelt nok til å forstå sannsynligvis. En 2-åring hadde bedre forstått "jeg vil ikke at du skal leke med maten".

Anonymkode: aae89...f3b

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg leste litt fort og leste dermed "jeg slo av og til, og gir ingen oppmerksomhet ..." 😳😳😳🤣

TS, jeg hadde begynt å øve meg på å forklare for ungen hvorfor den ikke kan gjøre tingene den vil gjøre først og deretter si hva konsekvensene av å fortsette å bølle vil bli, før du fysisk flytter ungen eller sier "NOK!!". Da har ungen sjans til å lære og forstå bedre hvor din reaksjon kommer fra. Barn må lære absolutt alt, og det er vanskelig å huske på at enhver situasjon oppleves nytt for barnet og dette kan medføre en viss usikkerhet.

Dersom dere har gjort akkurat det samme mange ganger tidligere så kan barnet teste grenser og da trenger det også å bli forklart ting. Man trenger ikke forklare så pedagogisk hvis du har dårlig tid, altså sette seg ned i barnets høyde, snakke rolig og sånn, en kort beskjed holder. Men en forklaring er alltid greit. "Ikke kast grønnsaker i pastavannet, grønnsaker er ikke gode når de koker så lenge som pasta". Barnet ditt er gammelt nok til å forstå sannsynligvis. En 2-åring hadde bedre forstått "jeg vil ikke at du skal leke med maten".

Anonymkode: aae89...f3b

🙈🤣

[AnonymBruker]

Husk at voksne er maktpersoner. Og når dere hever stemmen og snakker nedlatende til barnet blir baret redd. 
grunnen til kjefting og trusler mot barnet er rett og slett mangel på verktøy hos den voksne, som bruker makten sin kanskje ubevisst for å få barnet til å høre etter. 
har to tenåringer i hus, og har per dags dato aldri klikket og kjeftet, ikke når de var små heller. Det hjelper ikke og situasjonen blir bare enda verre. 
Jobber i barnehage, og kan andre metoder for å unngå slike situasjoner. 
 

Anonymkode: ee826...5a9

[AnonymBruker]

Og heve stemmen har neppe noe med temperament å gjøre. Hvis du derimot klikker der du brøler med sint stemme for småting, da tror jeg vi nok kan kalle det temperament. Jeg synes det er ille at barneoppdragelse er kommet så langt at man skal få dårlig oppmerksomhet pga å heve stemmen i ny og ne. Å snakke med overpedagogiskfløtepusstemme her gir sjelden resultater, når jeg derimot hever stemmen noe skjer det ting, ungen hører etter. 

Ellers har jeg mye praktisert å si hva jeg ønsker at barnet skal gjøre fremfor hva barnet ikke skal gjøre. Feks sier jeg ikke "ikke hopp i sofaen", men "jeg vil du skal sitte på rumpa i sofaen, kjempefint om du kan sette deg ned i sofaen". Da gir man barnet alternativ til det den gjør. Skal ikke si at dette viker hver gang, men ofte. 

Anonymkode: 5b0e3...8c3