Far som skuffer hele tiden

[AnonymBruker]

Da er tiden inne for sommerferie. Hvert eneste år så skuffer far til sønnen min med å avlyse ferien med ungen. Ungen gleder seg hver gang. 
 

Lover det ene og det andre. Sier klart ifra til han at han ikke skal love noe han ikke klarer å oppfylle. 
Så må jeg trøste en veldig skuffet gutt og prøve å gjøre det beste ut av det. 

Vi skal ta med oss hengekøye og fiskeutstyr å dra på tur i skogen. Besøke familie og dra på camping. Faren lovet han Tusenfryd og Dyreparken. Jeg har ikke så god råd så må gjøre det beste ut av det. 
Far skal liksom overgå meg hvert eneste år med lovnader og store drømmer. Men avlyser nesten hver eneste gang eller så gjør de noe helt annet enn lovet. 
 

Flere som opplever det samme? Hvordan reagerte barna når de ble eldre? Sønnen min er 8 år nå og merker at det går virkelig inn på han. 
 

Anonymkode: a625d...8c5

[Hippogriff]

Jeg har stor tro på å bare si det som det er til ungene, så lenge man gjør det på en rolig og udramatisk måte. Syns det er viktig å gi dem bekreftelse på at det de opplever er reelt, og at heller ikke du syns det er helt ok, uten at man gjør noe videre dramatikk ut av det.

Tror det er lurt å bare sette litt ord på det og anerkjenne både situasjonen og sønnens følelser det utløser. Når temaet fars ferieplaner dukker opp mellom sønnen din og deg kan det være lurt å legge inn en liten bisetning "pappa har jo kanskje en tendens til å drømme seg vekk litt og snakke om mange ferieplaner som det kanskje ikke blir så mye av". Og så bare gå litt videre i samtalen så sønnen din ikke føler han MÅ svare. Helt rolig og udramatisk og som en naturlig del av samtalen. Da anerkjenner du situasjonen, han får bekreftet at han ikke er den eneste som ser det, og han får muligheten til å si noe mer om hva han tenker rundt det uten at han MÅ det. 

[AnonymBruker]

Barnet ditt er så stort at jeg tror jeg ville snakket med han om det. Du må minne han på hvordan far er, og at han ofte lover ting han ikke klarer å holde. Skjønner at barnet blir veldig skuffet og har store forventninger men du må heller lære han å ikke forvente noe fra faren og heller bli positivt overrasket om det skjer noe 

Anonymkode: b16d6...7e3

[AnonymBruker]

Her tror ikke ungen på det far sier og lover pga gjentatte skuffelser. Nytter ikke å love og lyge gang på gang og ikke tro at det gir konsekvenser. Samvær er heller ikke ønkset. Hun er 13 år nå, så hun har en stor medbestemmelse. Men far ser ikke hva han selv har gjort og sier at det er min feil og at jeg driver med samværsabotasje. Sånn går nu dagan. Jeg lever fint med anklagene, dattera derimot bærer preg av alle lovnader som ikke har blitt holdt. Dårlig relasjon rett og slett.

Anonymkode: 98d4f...bea

[AnonymBruker]

Da ble det bestemt at junior reiser å besøker onkelen og tanten sin i et par uker😊 de har gård med masse dyr. 
Så da ble ferien reddet 😊 

Så blir det mye telt og fisking. Noe vi begge trives med. 
 

Snakket med gutten om at pappa kan love masse, men ikke alltid holde det. Sa jeg forstod at han ble skuffet og jeg sa at vi skulle kose oss i ferien sammen. Forklarte at jeg ikke hadde råd til slike store ferier som pappa lover hele tiden. Men at hvis vi begge setter et sparemål så kunne vi reise. Så åpnet en sparekonto kun for ferie nå med sparemål på 20 000kr. Slik at vi kan kanskje få en litt innholdsrik ferie neste år 😊 forhåpentligvis er koronaen roet seg ned innen da. 
Jeg sa det ikke er noe kjekt å reise mens det er korona, og det var han enig i 😊

Anonymkode: a625d...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2021 den 23.56):

Flere som opplever det samme?

Jeg vil påstå at tilnærmet alle skilsmissebarn opplever dette. Samværsforeldre med dårlig samvittighet overøser barna med lovnader de aldri kommer til å holde og bryr seg ikke om hvordan det påvirker barnet. Når barnet blir stort nok til selv å velge bort samvær kommer det som et sjokk på samværsforelderen som ikke forstår hvordan hans oppførsel har skadet barnet, og ofte reagerer vedkommende med sinne og støter barnet enda lenger vekk fra seg. Trist runddans som dessverre er så altfor typisk. Det finnes noen hederlige unntak, men det er dessverre stor overvekt av disse udugelige samværsforeldrene. 

Anonymkode: f469d...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2021 den 16.16):

Her tror ikke ungen på det far sier og lover pga gjentatte skuffelser. Nytter ikke å love og lyge gang på gang og ikke tro at det gir konsekvenser. Samvær er heller ikke ønkset. Hun er 13 år nå, så hun har en stor medbestemmelse. Men far ser ikke hva han selv har gjort og sier at det er min feil og at jeg driver med samværsabotasje. Sånn går nu dagan. Jeg lever fint med anklagene, dattera derimot bærer preg av alle lovnader som ikke har blitt holdt. Dårlig relasjon rett og slett.

Anonymkode: 98d4f...bea

Det er sikkert litt sabotasje fra din side i historikken? Ofte ender jo fedre opp i en rolle hvor de nesten må være superpappa fordi mor har spilt ungen(e) så opp mot han at ingenting er godt nok 

Jeg er selv stemor for ei på 13 som har noen helt vanvittige forventninger når hun besøker oss. Mor er bitter og sur fordi far forlot henne for mange år siden, da de egentlig holdt sammen kun for barnet. Eller han gjorde det på det grunnlaget og var ulykkelig. Mor har konsekvent fremstilt det som at far var den som dro fra dem, når sannheten er at de nesten drepte hverandre da de var under samme tak..

Hun var også alkoholisert i skjul og han dekket over henne gang på gang.

Når datter kommer hit forventer hun konstant aktivitet, og mye vi finner på er visst for kjedelig. Helst skal det være dyrt og vi skal dra kortet. Hun forventer dyre shoppingturer og spiser ikke maten vi lager. Den gjør hun narr av stort sett. Samtidig spiller hun aktivt offer kortet og prøver gi far dårlig samvittighet. Jeg ser han påvirkes og kompensere med å love mye, som han ja, ikke alltid klarer å holde. Fordi han er et menneske, som ikke har mer enn 24 timer i døgnet og en travel jobb. Og et barn med meg.

 

 

 

Anonymkode: 1a3b4...210

[Xfreya]

Som alenemor anbefaler jeg deg å melde deg inn i aleneforeldreforeningen og enestående foreldre. Begge disse foreningene arrangerer sommerferieturer til f.eks dyreparken i Kristiansand og Hunderfossen. Da betaler du bare en egenandel hvis du er så heldig å få plass på en av turene. 

Bor du i Oslo,  så kan du melde deg på Røde Kors nettverkssenter Marte, de deler ut gratisbilletter til Tusenfryd og klatreparken. Selvfølgelig er det ikke alle som får disse gratisbillettene,  men man kan ihvertfall melde seg på og håpe på plass.

[AnonymBruker]

Xfreya skrev (20 timer siden):

Som alenemor anbefaler jeg deg å melde deg inn i aleneforeldreforeningen og enestående foreldre. Begge disse foreningene arrangerer sommerferieturer til f.eks dyreparken i Kristiansand og Hunderfossen. Da betaler du bare en egenandel hvis du er så heldig å få plass på en av turene. 

Bor du i Oslo,  så kan du melde deg på Røde Kors nettverkssenter Marte, de deler ut gratisbilletter til Tusenfryd og klatreparken. Selvfølgelig er det ikke alle som får disse gratisbillettene,  men man kan ihvertfall melde seg på og håpe på plass.

Enig 👌 (den ene organisasjonen heter enestående familier, ikke foreldre). Vi er en del med på ting de gjør 😀

Anonymkode: 799d4...024

[Xfreya]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Enig 👌 (den ene organisasjonen heter enestående familier, ikke foreldre). Vi er en del med på ting de gjør 😀

Anonymkode: 799d4...024

Stemmer 😊 vi har ikke meldt oss inn der enda, ser ut som det er lite aktivitet i Oslo? 

[Sinsiew]

Her må du bare si det som det er til sønnen: at han ikke kan stole på hva far lover. Synd, men sant. 

 

[AnonymBruker]

Xfreya skrev (1 minutt siden):

Stemmer 😊 vi har ikke meldt oss inn der enda, ser ut som det er lite aktivitet i Oslo? 

Det koster ingenting å være medlem. Det har nok vært færre aktiviteter pga korona og mulig en del ledere har falt fra. Jeg tilhører Sandefjord / Tønsberg gruppen som muligens er den største gruppen. Etter bare å ha vært med noen få ganger har jeg meldt meg som leder, lederkurset er riktignok utsatt på ubestemt tid pga korona. Men kanskje det kan være noe for deg?

Jeg er passe utadvendt, liker og er flink til å organisere, tar ansvar og er ryddig. Og når en alltid er to ledere minst sammen så tenker jeg det vil gå fint. Er også en fin måte å bli kjent med andre i liknende situasjon som en selv.

Det er forresten ikke noe i veien for å søke seg med på aktiviteter som foregår i de andre gruppene. Det eneste er at det av og til står at lokale prioriteres el.l., og nå særlig pga korona.

Anonymkode: 799d4...024

[AnonymBruker]

Min mann var et av disse barna. En far som lovet på ting, møter og ferier. Men alltid skuffet.

Min mann har nå blitt en voksen med manglende evne til å glede seg til eller over noe. Det har laget store arr. 
Mye tror jeg kunne vært unngått om det hadde blitt belyst og snakket om da han var barn. 
Ikke før vi nå har fått barn selv ser han hvor preget han har blitt, og måttet starte i terapi.

Anonymkode: 4b352...bfc