«Hvorfor få barn hvis man ikke har tid»

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så mye shaming av mødre / foreldre som har barn i barnehagen fulle dager?!! Kommentarer som «det skulle dere ha tenkt på før dere fikk barn» og «hvorfor få barn hvis man ikke har tid til de».

Har dere i det hele tatt tenkt over hvor pengene til kontantstøtte, foreldrepenger, og barnehager kommer fra? Jo skatt. Hvem er det som sørger for skatten? Arbeidstakere som i mange tilfeller er foreldre i en eller annen fase. 
 

De fleste barn skal ut i verden og møte andre en gang. Navlesnoren må kuttes en gang, og det må da vel være bedre for barnet å møte andre impulser og lære sosialisering med andre barn? Er det virkelkg for barnet sitt del mor sier hun vil dasse* hjemme eller er det for egen del? 

*ingen dasser hjemme med barn, siden de krever masse oppmerksomhet. Men prøv å sjonglere både barn og fulltidsjobb så er det lett å tenke at det er dassing hvis en tar bort «fulltidsjobb» i denne ligningen. Det er selvsagt likestilling i valgfriheten jobb / hjemmeværende og ikke tenkt på som shaming. Bare litt for å få reaksjoner her. 
 

Fulltidsarbeidende foreldre har masse tid til barna - i fellesskap. Barna får oppleve kvalitetstid på bekostning av kvantiumstid. Foreldrene får kjenne på å bidra i samfunnet og samtidig muligheten til å savne barna litt slik at barna får full oppmerksomhet med tilstedeværende foreldre. Det er ikke enten-eller. Og barna er tydelig hvis de trives i barnehagens lange dager eller ei. De minste kutter ned tiden med soving.

Så neste gang du vurderer å shame en hardtarbeidende mor, eller far, og påpeke at du er mye bedre forelder ved å dulle hjemme med barnet (unnskyld babyen på 346 mnd) i flere år, husk på hvor pengene fra staten faktisk kommer fra. De som jobber. For velferden.

Anonymkode: bbd2e...4df

[AnonymBruker]

For et tåpelig innlegg 

Anonymkode: ec933...3e3

[AnonymBruker]

Du vet at man kan være i full jobb, både mor og far, og at barnet fremdels kan ha korte dager i barnehagen? 

Kommer helt an på hva man jobber med! Personlig tenkte jeg over hva jeg ville jobbe med slik at det var forenelig med barn. Jeg ville ikke være den som har dårlig samvittighet for at barnet er 9 timer i barnehagen. Så da løste vi det sånn, mannen min og jeg. Barnet er i snitt 6 timer per dag.

Jeg jobber turnus i barnehage, og leverer som oftest mellom 07.45 og 09.15. Mannen henter tidlig, mellom 14.30 og 15.15, siden han starter på jobb tidligere enn meg. Så enkelt...så vanskelig. 

Jeg kaller det planlegging. Vi ville ikke måtte pendle eller ha lange dager siden vi ville ha barn. Vil man hardt nok, får man det til. 

Vi duller ikke med barnet, vi er med det så mye vi kan. Vi jobber også hardt og bidrar til denne skatten du snakker om. 

Når det er sagt, så nei, barn kan ikke alltid være tydelige med om de trives med lange dager eller ei. Ikke alle er like verbale, ikke alle skjønner helt hva de selv føler. Uansett om de ikke hadde trivdes med lange dager - de aller, aller fleste foreldrene kan/vil ikke gjøre noe med den situasjonen. Dessverre.

 

 

Anonymkode: 9ea57...667

[AnonymBruker]

Jeg ignorerer glatt alle som skal mene og synes om mine livsvalg, og forholder meg til hva som passer mine barn og min familie. Det er lettere sånn. Da smiler man bare når andre prøver å presse sitt syn på hva som er rett over på en. 

Anonymkode: 31b51...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du vet at man kan være i full jobb, både mor og far, og at barnet fremdels kan ha korte dager i barnehagen? 

Kommer helt an på hva man jobber med! Personlig tenkte jeg over hva jeg ville jobbe med slik at det var forenelig med barn. Jeg ville ikke være den som har dårlig samvittighet for at barnet er 9 timer i barnehagen. Så da løste vi det sånn, mannen min og jeg. Barnet er i snitt 6 timer per dag.

Jeg jobber turnus i barnehage, og leverer som oftest mellom 07.45 og 09.15. Mannen henter tidlig, mellom 14.30 og 15.15, siden han starter på jobb tidligere enn meg. Så enkelt...så vanskelig. 

Jeg kaller det planlegging. Vi ville ikke måtte pendle eller ha lange dager siden vi ville ha barn. Vil man hardt nok, får man det til. 

Vi duller ikke med barnet, vi er med det så mye vi kan. Vi jobber også hardt og bidrar til denne skatten du snakker om. 

Når det er sagt, så nei, barn kan ikke alltid være tydelige med om de trives med lange dager eller ei. Ikke alle er like verbale, ikke alle skjønner helt hva de selv føler. Uansett om de ikke hadde trivdes med lange dager - de aller, aller fleste foreldrene kan/vil ikke gjøre noe med den situasjonen. Dessverre.

 

 

Anonymkode: 9ea57...667

Ikke alle kan ha turnusjobber eller korte atbeidsdager. Ikke alle kan ha kort reisevei til jobb. 

Anonymkode: bbd2e...4df

[AnonymBruker]

Selv om man er foreldre så betyr ikke det at man er fritatt arbeidslivet.

Ikke alle kan arbeide i barnehage og kontor.

Noen må også arbeide på spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste, sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie.

At barna går i bhg er slik livet er i dag og at noen har valgt yrker som gjør at dem kan ha en luksus babytid betyr ikke at de trenger å slenge med kjeften ovenfor de som ikke er så heldig.

Anonymkode: 08116...804

[AnonymBruker]

Det er jo slik samfunnet har blitt. Barndommen har blitt institusjonalisert. Barna vokser opp i institusjon og tilbringer det meste av sin våkne tid der. 
Om dette er en positiv eller negativ utvikling vil vi vel kanskje se noen år inn i fremtiden. 

Anonymkode: bdf4d...4c3

[AnonymBruker]

Jeg hadde da tid før jeg fikk barn. Det er nå som jeg har barn at tid har blitt et problem. 🤷‍♀️

Anonymkode: 8cd51...1da

[AnonymBruker]

Jeg er så glad jeg vokste opp i en tid da man hadde tid til familie og vi spiste middag rundt 15-16 hver dag. 

Hus var billig og vi hadde bare inntekten til pappa. Mamma var hjemme i perioder og jobbet i perioder. 

Vi barna var med på fotballtrening, gikk på musikkskole, og det var alltid tid til ting. 

Idag er det status og ha full timeplan og foreldre har nesten ikke tid til noe.

Anonymkode: 6df3e...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde da tid før jeg fikk barn. Det er nå som jeg har barn at tid har blitt et problem. 🤷‍♀️

Anonymkode: 8cd51...1da

Mener du at barna har stjålet tiden din? Det er da normalt at barna tar all tiden din, så får du litt alenetid når de har lagt seg. 

Anonymkode: 6df3e...7e6

[Tanuki]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Du vet at man kan være i full jobb, både mor og far, og at barnet fremdels kan ha korte dager i barnehagen? 

Kommer helt an på hva man jobber med! Personlig tenkte jeg over hva jeg ville jobbe med slik at det var forenelig med barn. Jeg ville ikke være den som har dårlig samvittighet for at barnet er 9 timer i barnehagen. Så da løste vi det sånn, mannen min og jeg. Barnet er i snitt 6 timer per dag.

Jeg jobber turnus i barnehage, og leverer som oftest mellom 07.45 og 09.15. Mannen henter tidlig, mellom 14.30 og 15.15, siden han starter på jobb tidligere enn meg. Så enkelt...så vanskelig. 

Jeg kaller det planlegging. Vi ville ikke måtte pendle eller ha lange dager siden vi ville ha barn. Vil man hardt nok, får man det til. 

Vi duller ikke med barnet, vi er med det så mye vi kan. Vi jobber også hardt og bidrar til denne skatten du snakker om. 

Når det er sagt, så nei, barn kan ikke alltid være tydelige med om de trives med lange dager eller ei. Ikke alle er like verbale, ikke alle skjønner helt hva de selv føler. Uansett om de ikke hadde trivdes med lange dager - de aller, aller fleste foreldrene kan/vil ikke gjøre noe med den situasjonen. Dessverre.

 

 

Anonymkode: 9ea57...667

Du er passe tjukk i skolten om du seriøst tror at  "planlegging" løser alt. Uforutsette ting kan skje, det er ikke gitt at man får den jobben eller stillingen man helst vil ha, etc etc. Reisevei må de fleste regne med, og langt i fra alle arbeidsplasser har fleksible ordinger med hjemmekontor. Ingen som påstår at lange dager er ideelt for barna, men å tro at alle "bare man planlegger" skal kunne hente ungen kl. 3 er helt latterlig naivt.  Selv er jeg heldig å kan jobbe hjemmefra, så mye eller lite jeg føler for, men jeg skjønner godt at det ikke er slik for de aller fleste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor er det så mye shaming av mødre / foreldre som har barn i barnehagen fulle dager?!! Kommentarer som «det skulle dere ha tenkt på før dere fikk barn» og «hvorfor få barn hvis man ikke har tid til de».

Har dere i det hele tatt tenkt over hvor pengene til kontantstøtte, foreldrepenger, og barnehager kommer fra? Jo skatt. Hvem er det som sørger for skatten? Arbeidstakere som i mange tilfeller er foreldre i en eller annen fase. 
 

De fleste barn skal ut i verden og møte andre en gang. Navlesnoren må kuttes en gang, og det må da vel være bedre for barnet å møte andre impulser og lære sosialisering med andre barn? Er det virkelkg for barnet sitt del mor sier hun vil dasse* hjemme eller er det for egen del? 

*ingen dasser hjemme med barn, siden de krever masse oppmerksomhet. Men prøv å sjonglere både barn og fulltidsjobb så er det lett å tenke at det er dassing hvis en tar bort «fulltidsjobb» i denne ligningen. Det er selvsagt likestilling i valgfriheten jobb / hjemmeværende og ikke tenkt på som shaming. Bare litt for å få reaksjoner her. 
 

Fulltidsarbeidende foreldre har masse tid til barna - i fellesskap. Barna får oppleve kvalitetstid på bekostning av kvantiumstid. Foreldrene får kjenne på å bidra i samfunnet og samtidig muligheten til å savne barna litt slik at barna får full oppmerksomhet med tilstedeværende foreldre. Det er ikke enten-eller. Og barna er tydelig hvis de trives i barnehagens lange dager eller ei. De minste kutter ned tiden med soving.

Så neste gang du vurderer å shame en hardtarbeidende mor, eller far, og påpeke at du er mye bedre forelder ved å dulle hjemme med barnet (unnskyld babyen på 346 mnd) i flere år, husk på hvor pengene fra staten faktisk kommer fra. De som jobber. For velferden.

Anonymkode: bbd2e...4df

Deg om det du. Min erfaring er at disse fulltidsarbeidende ofre er veldig selvopptatt i seg og sitt. 

Ikke bare opptatt, men slitne også. Så slitne at ungene må lære seg å forstå DET. 

Anonymkode: c3eb0...9ec

[Tanuki]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Deg om det du. Min erfaring er at disse fulltidsarbeidende ofre er veldig selvopptatt i seg og sitt. 

Ikke bare opptatt, men slitne også. Så slitne at ungene må lære seg å forstå DET. 

Anonymkode: c3eb0...9ec

lurer veldig på hvilke folk du henger med? 

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (14 minutter siden):

lurer veldig på hvilke folk du henger med? 

Det er ikke folk jeg henger med. De det gjaldt og gjelder er like opptatt i jobben sin og oppslukt i sine greier i dag når barna er voksne👍 Det har fått meg til å lure på hvorfor de fikk barn ja, for noe forhold til barnet sitt har de ikke. Forholdet er på linje med det jeg har med naboen til naboen. 

Spørsmålet til ts rettet seg mot hvor disse fordommene kom i fra, altså på hvorfor mødre shames, svaret er simpelt. De prioriterer ofte sin egen tid og sitt, barnet kommer i annen rekke. Enkelte sitter med hus de ikke har råd til, og bruker masse tid på å tjene penger for å vedlikeholde hus. 

Ofte så har foreldrene som shames ikke innsikt nok til å oppdage dette selv. 

Anonymkode: c3eb0...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du vet at man kan være i full jobb, både mor og far, og at barnet fremdels kan ha korte dager i barnehagen? 

Kommer helt an på hva man jobber med! Personlig tenkte jeg over hva jeg ville jobbe med slik at det var forenelig med barn. Jeg ville ikke være den som har dårlig samvittighet for at barnet er 9 timer i barnehagen. Så da løste vi det sånn, mannen min og jeg. Barnet er i snitt 6 timer per dag.

Jeg jobber turnus i barnehage, og leverer som oftest mellom 07.45 og 09.15. Mannen henter tidlig, mellom 14.30 og 15.15, siden han starter på jobb tidligere enn meg. Så enkelt...så vanskelig. 

Jeg kaller det planlegging. Vi ville ikke måtte pendle eller ha lange dager siden vi ville ha barn. Vil man hardt nok, får man det til. 

Vi duller ikke med barnet, vi er med det så mye vi kan. Vi jobber også hardt og bidrar til denne skatten du snakker om. 

Når det er sagt, så nei, barn kan ikke alltid være tydelige med om de trives med lange dager eller ei. Ikke alle er like verbale, ikke alle skjønner helt hva de selv føler. Uansett om de ikke hadde trivdes med lange dager - de aller, aller fleste foreldrene kan/vil ikke gjøre noe med den situasjonen. Dessverre.

 

 

Anonymkode: 9ea57...667

Flink du er. Superflink. Du blir nok kåret til det flinkeste menneske tror jeg.

Anonymkode: dbb3c...5a5

[Sigyn]

Jeg er i utgangspunktet for at man skal prioritere kortere barnehagedager dersom man har mulighet, det er nok ganske mange som kunne kuttet litt ned på øvrig luksus og klart seg med å jobbe redusert. Synes det er greit å ta innover seg at det aller beste for de fleste barn (med oppegående og snille foreldre) er mer tid hjemme, spesielt de små barna. 

Men. Har man ikke muligheten, så er det ikke noe poeng i å plage seg selv med dårlig samvittighet, synes jeg. Viktig med litt perspektiv på ting, og de fleste barn som vokser opp i Norge er helt ekstremt priviligerte. Se litt til andre land og verdensdeler, så fremstår egentlig det tidvis voldsomme opphenget i 6 vs 8-timersdag, barnehagestart ved 12 vs 18 mnd etc, som ganske overdrevet. Norske barnehager har forbedringspotensiale, men det er jevnt over et sted barna trives, ikke et fengsel heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du vet at man kan være i full jobb, både mor og far, og at barnet fremdels kan ha korte dager i barnehagen? 

Kommer helt an på hva man jobber med! Personlig tenkte jeg over hva jeg ville jobbe med slik at det var forenelig med barn. Jeg ville ikke være den som har dårlig samvittighet for at barnet er 9 timer i barnehagen. Så da løste vi det sånn, mannen min og jeg. Barnet er i snitt 6 timer per dag.

Jeg jobber turnus i barnehage, og leverer som oftest mellom 07.45 og 09.15. Mannen henter tidlig, mellom 14.30 og 15.15, siden han starter på jobb tidligere enn meg. Så enkelt...så vanskelig. 

Jeg kaller det planlegging. Vi ville ikke måtte pendle eller ha lange dager siden vi ville ha barn. Vil man hardt nok, får man det til. 

Vi duller ikke med barnet, vi er med det så mye vi kan. Vi jobber også hardt og bidrar til denne skatten du snakker om. 

Når det er sagt, så nei, barn kan ikke alltid være tydelige med om de trives med lange dager eller ei. Ikke alle er like verbale, ikke alle skjønner helt hva de selv føler. Uansett om de ikke hadde trivdes med lange dager - de aller, aller fleste foreldrene kan/vil ikke gjøre noe med den situasjonen. Dessverre.

 

 

Anonymkode: 9ea57...667

Jeg sto ikke som 19-åring på VG3 og vurderte studier og jobb opp mot hentetid i barnehagen. Det er vanskelig nok å finne ut hva man "skal bli", og jeg håper de fleste velger ut fra interesse. Det får være grenser for hvilke forventninger man skal ha til andre! 

Anonymkode: 04559...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er ikke folk jeg henger med. De det gjaldt og gjelder er like opptatt i jobben sin og oppslukt i sine greier i dag når barna er voksne👍 Det har fått meg til å lure på hvorfor de fikk barn ja, for noe forhold til barnet sitt har de ikke. Forholdet er på linje med det jeg har med naboen til naboen. 

Spørsmålet til ts rettet seg mot hvor disse fordommene kom i fra, altså på hvorfor mødre shames, svaret er simpelt. De prioriterer ofte sin egen tid og sitt, barnet kommer i annen rekke. Enkelte sitter med hus de ikke har råd til, og bruker masse tid på å tjene penger for å vedlikeholde hus. 

Ofte så har foreldrene som shames ikke innsikt nok til å oppdage dette selv. 

Anonymkode: c3eb0...9ec

Men hva skal man gjøre når barna er voksne og man ikke har prioritert en jobb? Henge på KG og shame de som sørger for at skattepenger kommer inn? 

Ikke alle ser på det å få barn som å oppdra de til å være bestevennene sine. Barn får man som et resultat av å ønske en familie med den man elsker. Når barna er voksne har de sitt eget selvstendige liv hvis foreldrene har oppdratt de til å leve i et samfunn bestående av andre enn mor og far.. 

Mange har kanskje jobbet for å få råd til å gi barna en trygg barndom. Jeg tviler på mange foreldre jobber fulltid for å bo flott, men de jobber fulltid for å ønske at barna har tak over hodet, klær uten hull, bøker i bokhylla og mat på bordet. Selvfølgelig er det de som vil dette men ikke kan (ufør, ufrivillig arbeidsledig), men forstår ikke hvorfor det skal shames på de som kan og vil jobbe.

Anonymkode: bbd2e...4df