Føler noe jeg ikke klarer å sette fingeren på

[AnonymBruker]

Han vil flytte tilbake til hjemtraktene nå som vi har fått barn. Alt i byen er dyrt og bestekompisene hans vil bo i nærheten i hjembyen. Jeg tror følelsene kan være en fornemmelse av at han indirekte prøver å bestemme over meg og gjøre livet mitt til en kopi av hans, og at jeg mister mitt autentiske " jeg".

Han ser for seg hjemmekontor og han refererer til hvordan disse kompisene har innrettet seg i de store villaene med egne kontorer hvor de kan skjerme seg for å jobbe i fred. I fred fra hva da? Er det bare mennene som har viktige jobber, eller det slik de snakker for å hevde seg selv innad i flokken? Alle har vel behov for arbeidsro. Det er fokus på stor garasje med vaskeanlegg til bil. Det er også plass til hund, noe han aldri tidligere ønsket seg.

Å få solgt inn dette hos meg er vanskelig, og han forsøker å selge inn damene til kompisene som en skikkelige sammenspleiset venninnegjeng som jeg vil gå godt over ens med. Han har allerede begynt å titte på annonser, og sier at han bare er nysgjerrig.

Så var det årets ferieplaner. Han har kjøpt overraskelsestur til oss. Ja, jeg ble først glad, men det såre ved dette er at min drømmedestinasjon er noe helt annet. Det er et sted han nekter å bli med til. Jeg foreslo noe annet, men det var også uaktuelt. Jeg får da en gave til et sted han liker å reise til, slik at han kan vise meg rundt og få det slik han vil.

Jeg kjøpte meg inn i hans leilighet, og vi har ikke klart å gjøre det til vårt, slik planen var. Jeg fant en farge til veggene som jeg likte, men da blander han seg inn og mener noe annet. Resultatet er at ikke en dritt blir gjort og alt minner fortsatt om hans stil.

Til og med fargen på barnerommet ble litt annerleder enn det jeg hadde tenkt, og det var fordi han byttet gulvet. Gulvet skulle være av en bestemt kvaliter, og derfor hadde ikke jeg råd, og da kjøpte han det. Fint, men det bestemte samtidig fargevalg på vegger.

 Det er nesten rart barnet ble døpt, for navnevalget ble også en lang prosess.

Kort fortalt blander han seg i alt jeg gjør og jeg mister totalt interessen i å ta initiativ. Vi skulle ha urter og tomatplanter på verandaen.  Da gikk søndagen med til å finne potter han hadde sett på plantasjen. De var utsolgt, så da gikk den planen i vasken også 

Anonymkode: 3a997...0b2

[Era Vulgaris]

Hva er det du liker ved mannen din? Var han sånn før dere fikk barn? Hvorfor fikk dere barn sammen, når du ikke har det bra med han?

[AnonymBruker]

Alt er altså hans feil da. Hva med å bli litt mer bestemt og si NEI? Eller møtes halvveis på ting, du kan få det slik du vil ang xxx men da skal jeg få bestemme yyyy. 

Du høres ut som ei som er lett å lede og overtale, og som kommer grinende først etterpå og dere er ganske slitsomme dere også skal jeg si deg. 

Anonymkode: 8c166...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Han vil flytte tilbake til hjemtraktene nå som vi har fått barn. Alt i byen er dyrt og bestekompisene hans vil bo i nærheten i hjembyen. Jeg tror følelsene kan være en fornemmelse av at han indirekte prøver å bestemme over meg og gjøre livet mitt til en kopi av hans, og at jeg mister mitt autentiske " jeg".

Han ser for seg hjemmekontor og han refererer til hvordan disse kompisene har innrettet seg i de store villaene med egne kontorer hvor de kan skjerme seg for å jobbe i fred. I fred fra hva da? Er det bare mennene som har viktige jobber, eller det slik de snakker for å hevde seg selv innad i flokken? Alle har vel behov for arbeidsro. Det er fokus på stor garasje med vaskeanlegg til bil. Det er også plass til hund, noe han aldri tidligere ønsket seg.

Å få solgt inn dette hos meg er vanskelig, og han forsøker å selge inn damene til kompisene som en skikkelige sammenspleiset venninnegjeng som jeg vil gå godt over ens med. Han har allerede begynt å titte på annonser, og sier at han bare er nysgjerrig.

Så var det årets ferieplaner. Han har kjøpt overraskelsestur til oss. Ja, jeg ble først glad, men det såre ved dette er at min drømmedestinasjon er noe helt annet. Det er et sted han nekter å bli med til. Jeg foreslo noe annet, men det var også uaktuelt. Jeg får da en gave til et sted han liker å reise til, slik at han kan vise meg rundt og få det slik han vil.

Jeg kjøpte meg inn i hans leilighet, og vi har ikke klart å gjøre det til vårt, slik planen var. Jeg fant en farge til veggene som jeg likte, men da blander han seg inn og mener noe annet. Resultatet er at ikke en dritt blir gjort og alt minner fortsatt om hans stil.

Til og med fargen på barnerommet ble litt annerleder enn det jeg hadde tenkt, og det var fordi han byttet gulvet. Gulvet skulle være av en bestemt kvaliter, og derfor hadde ikke jeg råd, og da kjøpte han det. Fint, men det bestemte samtidig fargevalg på vegger.

 Det er nesten rart barnet ble døpt, for navnevalget ble også en lang prosess.

Kort fortalt blander han seg i alt jeg gjør og jeg mister totalt interessen i å ta initiativ. Vi skulle ha urter og tomatplanter på verandaen.  Da gikk søndagen med til å finne potter han hadde sett på plantasjen. De var utsolgt, så da gikk den planen i vasken også 

Anonymkode: 3a997...0b2

Det der har jeg prøvd, alt skal være på hans måte. Absolutt alt, ellers er han ikke lykkelig. Selv om han fikk alt så ble han ikke lykkelig da heller. Alltid slik at mye vil ha mer, mens jeg bare satt igjen med smulene. 

Anonymkode: d8d75...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Alt er altså hans feil da. Hva med å bli litt mer bestemt og si NEI? Eller møtes halvveis på ting, du kan få det slik du vil ang xxx men da skal jeg få bestemme yyyy. 

Du høres ut som ei som er lett å lede og overtale, og som kommer grinende først etterpå og dere er ganske slitsomme dere også skal jeg si deg. 

Anonymkode: 8c166...f7a

Det virker som jeg er lett å overtale? Hva fikk deg til å si det?

Jeg er nok mer easy going enn han og mer åpen for nye opplevelser, ideer og et " ja, så fint. Dette blir bra". For alt blir jo bra, men jeg mister eierskapsfølelse til alt. Å få en ferie er jo noe de fleste hadde satt pris på, og få ville nok ha forstått baktanken. Han er jo snill og bra på alt, men dette med å bestemme over meg, det fikser jeg dårlig.

Anonymkode: 3a997...0b2

[AnonymBruker]

Era Vulgaris skrev (1 time siden):

Hva er det du liker ved mannen din? Var han sånn før dere fikk barn? Hvorfor fikk dere barn sammen, når du ikke har det bra med han?

Dette er jo såpass godt kamuflert i gode gjerninger og hjelp, gaver...så har ikke helt sett mønsteret og omfanget før nå

TS

Anonymkode: 3a997...0b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det der har jeg prøvd, alt skal være på hans måte. Absolutt alt, ellers er han ikke lykkelig. Selv om han fikk alt så ble han ikke lykkelig da heller. Alltid slik at mye vil ha mer, mens jeg bare satt igjen med smulene. 

Anonymkode: d8d75...520

Jeg sitter ikke igjen med noe som er "mitt". Det er følelsen. TS

Anonymkode: 3a997...0b2

[AnonymBruker]

Har du fortalt ham dette slik som du skriver det her nå? I en rolig setting hvor du prøver å ikke anklage, men forklare dine følelser rundt det? 

Anonymkode: 30174...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har du fortalt ham dette slik som du skriver det her nå? I en rolig setting hvor du prøver å ikke anklage, men forklare dine følelser rundt det? 

Anonymkode: 30174...52c

Egentlig ikke. Jeg har ikke klart å sette fingeren på hva det er. Vi har kranglet, og det går nok på det samme. Skal jeg ha meg en ny sovepose, skal han finne til meg. Sikkert godt ment, men veldig irriterende. Verste eksempelet var da butikkene var stengt og han skulle vise hvor enkelt klikk og hent er. Jeg haddr ikke fått det til og sa jeg bare bestiller på nett istedenfor. Da ble han sur, så han skulle bare fikse det og vise hbor enkelt det var i og med han trengte noe selv. Er det den du skal ha, sa han. " ja, sa jeg. Det er den".  Da har jeg shoppet, sa han. Uten å be om noe go fra meg. Jeg hadde allerede bestilt på nett med en ukes levering og betalt, men det er forbruksvare, tenkte jeg, så null stress med 2 flasker. Jeg takket. Så viste det seg at det ikke var noe gave, slik jeg hadde oppfattet at det var. Jeg sa " men jeg har jo bestilt på nett, jeg trodde faktisk du kjøpte det som gave, så beklager virkelig misforståelsen, men jeg vil jo ikle bruke 800 kr av månedslønna på krem på en dag." Da ble han sur for at jeg trodde det var gave og sa " jeg gir deg gjerne gaver, men la meg bestemme hva som er gave. Vi dropper bare å hente". Deretter ringte butikken før de stengte og purret. Jeg satt igjen med å rydde opp og beklaget at mannen hadde bestilt på mitt navn ting jeg ikke trengte. Det er et eksempel, men det er jo for å være snill. Og mulig det er det, men jeg er et selvstendig menneske som klarer å ordne ting selv

Anonymkode: 3a997...0b2

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Egentlig ikke. Jeg har ikke klart å sette fingeren på hva det er. Vi har kranglet, og det går nok på det samme. Skal jeg ha meg en ny sovepose, skal han finne til meg. Sikkert godt ment, men veldig irriterende. Verste eksempelet var da butikkene var stengt og han skulle vise hvor enkelt klikk og hent er. Jeg haddr ikke fått det til og sa jeg bare bestiller på nett istedenfor. Da ble han sur, så han skulle bare fikse det og vise hbor enkelt det var i og med han trengte noe selv. Er det den du skal ha, sa han. " ja, sa jeg. Det er den".  Da har jeg shoppet, sa han. Uten å be om noe go fra meg. Jeg hadde allerede bestilt på nett med en ukes levering og betalt, men det er forbruksvare, tenkte jeg, så null stress med 2 flasker. Jeg takket. Så viste det seg at det ikke var noe gave, slik jeg hadde oppfattet at det var. Jeg sa " men jeg har jo bestilt på nett, jeg trodde faktisk du kjøpte det som gave, så beklager virkelig misforståelsen, men jeg vil jo ikle bruke 800 kr av månedslønna på krem på en dag." Da ble han sur for at jeg trodde det var gave og sa " jeg gir deg gjerne gaver, men la meg bestemme hva som er gave. Vi dropper bare å hente". Deretter ringte butikken før de stengte og purret. Jeg satt igjen med å rydde opp og beklaget at mannen hadde bestilt på mitt navn ting jeg ikke trengte. Det er et eksempel, men det er jo for å være snill. Og mulig det er det, men jeg er et selvstendig menneske som klarer å ordne ting selv

Anonymkode: 3a997...0b2

I dette eksempelet ditt tror jeg nok dere begge to hadde gått med på nervene for å være ærlig 😅 Om noe, lener jeg mer mot hans side i det eksempelet der...

Alt tatt i betraktning kan jeg forstå at det er vondt med noen som alltid skal ta styring. Det er nok godt ment. Kanskje er det ikke særlig kompatible når alt kommer til alt? Du virker ikke til å være veldig klar i talen. Du må nok si til ham i klartekst. Prøv det og se om det bedrer seg!  

Anonymkode: 30174...52c

[AnonymBruker]

Ok, men nå må du lære deg å si nei, og så kjøper du inn puter og pledd og pynteting til leiligheten selv. Bestem selv fra nå av!

Anonymkode: 5908e...7f0

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Verste eksempelet var da butikkene var stengt og han skulle vise hvor enkelt klikk og hent er. Jeg haddr ikke fått det til og sa jeg bare bestiller på nett istedenfor. Da ble han sur, så han skulle bare fikse det og vise hbor enkelt det var i og med han trengte noe selv. Er det den du skal ha, sa han. " ja, sa jeg. Det er den".  Da har jeg shoppet, sa han. Uten å be om noe go fra meg. Jeg hadde allerede bestilt på nett med en ukes levering og betalt, men det er forbruksvare, tenkte jeg, så null stress med 2 flasker. Jeg takket. Så viste det seg at det ikke var noe gave, slik jeg hadde oppfattet at det var. Jeg sa " men jeg har jo bestilt på nett, jeg trodde faktisk du kjøpte det som gave, så beklager virkelig misforståelsen, men jeg vil jo ikle bruke 800 kr av månedslønna på krem på en dag." Da ble han sur for at jeg trodde det var gave og sa " jeg gir deg gjerne gaver, men la meg bestemme hva som er gave. Vi dropper bare å hente". Deretter ringte butikken før de stengte og purret. Jeg satt igjen med å rydde opp og beklaget at mannen hadde bestilt på mitt navn ting jeg ikke trengte. 

Anonymkode: 3a997...0b2

Her synes jeg det er du som høres rotete ut. Hvis du ikke vil han skal bestille fordi du allerede har gjort det via en annen måte, må du jo si det, og ikke la ham klikke seg gjennom stegene. Og hva er greia med at det skulle være "en gave"? 

[Syrinia]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han vil flytte tilbake til hjemtraktene nå som vi har fått barn. Alt i byen er dyrt og bestekompisene hans vil bo i nærheten i hjembyen. Jeg tror følelsene kan være en fornemmelse av at han indirekte prøver å bestemme over meg og gjøre livet mitt til en kopi av hans, og at jeg mister mitt autentiske " jeg".

Han ser for seg hjemmekontor og han refererer til hvordan disse kompisene har innrettet seg i de store villaene med egne kontorer hvor de kan skjerme seg for å jobbe i fred. I fred fra hva da? Er det bare mennene som har viktige jobber, eller det slik de snakker for å hevde seg selv innad i flokken? Alle har vel behov for arbeidsro. Det er fokus på stor garasje med vaskeanlegg til bil. Det er også plass til hund, noe han aldri tidligere ønsket seg.

Å få solgt inn dette hos meg er vanskelig, og han forsøker å selge inn damene til kompisene som en skikkelige sammenspleiset venninnegjeng som jeg vil gå godt over ens med. Han har allerede begynt å titte på annonser, og sier at han bare er nysgjerrig.

Så var det årets ferieplaner. Han har kjøpt overraskelsestur til oss. Ja, jeg ble først glad, men det såre ved dette er at min drømmedestinasjon er noe helt annet. Det er et sted han nekter å bli med til. Jeg foreslo noe annet, men det var også uaktuelt. Jeg får da en gave til et sted han liker å reise til, slik at han kan vise meg rundt og få det slik han vil.

Jeg kjøpte meg inn i hans leilighet, og vi har ikke klart å gjøre det til vårt, slik planen var. Jeg fant en farge til veggene som jeg likte, men da blander han seg inn og mener noe annet. Resultatet er at ikke en dritt blir gjort og alt minner fortsatt om hans stil.

Til og med fargen på barnerommet ble litt annerleder enn det jeg hadde tenkt, og det var fordi han byttet gulvet. Gulvet skulle være av en bestemt kvaliter, og derfor hadde ikke jeg råd, og da kjøpte han det. Fint, men det bestemte samtidig fargevalg på vegger.

 Det er nesten rart barnet ble døpt, for navnevalget ble også en lang prosess.

Kort fortalt blander han seg i alt jeg gjør og jeg mister totalt interessen i å ta initiativ. Vi skulle ha urter og tomatplanter på verandaen.  Da gikk søndagen med til å finne potter han hadde sett på plantasjen. De var utsolgt, så da gikk den planen i vasken også 

Anonymkode: 3a997...0b2

Så dumt å få barn,når ikke alt det der var på plass før...