Så skuffet over familien

[AnonymBruker]

Jeg har de siste to årene tatt en master samtidig som jeg har hatt full jobb. I går forsvarte jeg den og fikk en god karakter. Det har vært et slit, men det forbedrer min posisjon i arbeidsmarkedet og slitet var verdt det og jeg var superglad i går da jeg var ferdig.

Men så skuffer det meg at mine foreldre og søsken ikke bryr seg. Hadde situasjonen vært omvendt, så hadde jeg straks dratt på polet og kjøpt cava og dratt hjem til den det måtte gjelde for å feire. For å vise at det er en big deal og at jeg gleder meg med den. Innerst inne vet jeg at jeg ikke bør være skuffet, for som eldst så har det alltid vært meg som gjør ting for dem, inkludert foreldrene mine. Som enslig har jeg også brukt mye penger på søsknene mine, spandert og alltid betalt for den minste ting de har gjort for meg.

Så kan kanskje si at da kan jeg takke meg selv, fordi de er vante til at forholdet går én vei. Men samtidig burde man kunne hevde at de nå hadde sjansen til å gjøre litt stas på meg for en gangs skyld, men nei!

Jeg er så fryktelig skuffet over dem. Første del av gårsdagen var jeg hoppende glad, den andre veldig trist. Jeg føler meg alene i verden og som at hvis jeg ikke er til nytte, så er det ingen av dem som husker at jeg finnes.

Akkurat nå har jeg mest lyst til å kutte dem ut - alle sammen.

Anonymkode: 81018...eff

[AnonymBruker]

Æsj, så stusselig gjort Hadde også blitt skuffet. Fikk du gratulasjoner i det minste?

Jeg hadde nok trukket meg litt tilbake. Ikke orket å legge så mye i en relasjon som er så skjev.

Anonymkode: 3105d...339

[AnonymBruker]

Gratulerer med master! For en bragd! 

Synd med familien. Noen er bare sånn, dessverre. Du er i din fulle rett til å trekke deg litt tilbake, men du kan også snakke dem syns jeg. Det må være lov å ta det opp. 

Anonymkode: 8c34d...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Æsj, så stusselig gjort Hadde også blitt skuffet. Fikk du gratulasjoner i det minste?

Jeg hadde nok trukket meg litt tilbake. Ikke orket å legge så mye i en relasjon som er så skjev.

Anonymkode: 3105d...339

Fikk gratulasjoner på Facebook, så helt ørken var det ikke.
Ja, kjenner på at dette gidder jeg ikke lenger.

Anonymkode: 81018...eff

[Pillarguri]

Gratulerer med Master 👏 🎖️ Du fortjener mye ros for det. Dessverre er noen mennesker ikke opptatt av å feire andre sine bragder, selv om det er ens egne barn/søsken.  Ikke legg for mye i det.  De skjønner kanskje ikke helt hvor mye det har kostet deg i innsats over lang tid. Sett det på kontoen for tankeløshet, og la livet gå videre som vanlig. Alle oppegående mennesker skjønner hvor mye en master betyr.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gratulerer med master! For en bragd! 

Synd med familien. Noen er bare sånn, dessverre. Du er i din fulle rett til å trekke deg litt tilbake, men du kan også snakke dem syns jeg. Det må være lov å ta det opp. 

Anonymkode: 8c34d...2c6

Takk
Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp. Jeg er så redd for å såre og gi folk skyldfølelse også, og nå er det jo for sent uansett. Dagen har kommet og gått, og ingenting kan endre det. Men tenker jeg skal være utilgjengelig en stund. Ikke som hevn, men for å tenke.

Anonymkode: 81018...eff

[AnonymBruker]

Pillarguri skrev (3 minutter siden):

Gratulerer med Master 👏 🎖️ Du fortjener mye ros for det. Dessverre er noen mennesker ikke opptatt av å feire andre sine bragder, selv om det er ens egne barn/søsken.  Ikke legg for mye i det.  De skjønner kanskje ikke helt hvor mye det har kostet deg i innsats over lang tid. Sett det på kontoen for tankeløshet, og la livet gå videre som vanlig. Alle oppegående mennesker skjønner hvor mye en master betyr.

Takk
Ja, jeg er enig med deg i det du sier, og normalt er det akkurat det jeg ville gjort. Satt det på kontoen for tankeløshet. Men så ble jeg å tenke mye over hvordan forholdene våre har vært, og det er ikke første gangen jeg enkelt kan skyves til siden, eller glemmes. Det er et mønster der. Å oppdage det, eller egentlig ordentlig reflektere over det i går, var selvsagt med på å forsterke opplevelsen av å ikke bety noe. Samtidig som det er meg de løper etter når de trenger hjelp til noe.

 

Anonymkode: 81018...eff

[AnonymBruker]

Gratulerer så mye med masteren! Well done! 👏🏻👏🏻👏🏻
Jeg ville nok tenkt meg godt om før jeg eventuelt tok dette opp. Men jeg skjønner at du ble skuffet.

 

Anonymkode: 35b29...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Fikk gratulasjoner på Facebook, så helt ørken var det ikke.
Ja, kjenner på at dette gidder jeg ikke lenger.

Anonymkode: 81018...eff

Det er sårt å alltid være den rause, den som husker på hva som skjer i andre sine liv og som strekker seg langt for andre, også får en aldri samme omtanke tilbake. Veldig forståelig om du trenger litt avstand fra dem. Har du noen andre du kan feire med? Jeg har en venn som jeg kan si typ "bursdagen min var skikkelig kjip og ingen gjorde ett gram stas på meg engang, vil du feire litt med meg?" til, også finner vi på noe

Gratulerer så mye!🌻 Det er imponerende å ta utdanning ved siden av full jobb, du har all grunn til å være stolt!

Anonymkode: 3105d...339

[Pillarguri]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk
Ja, jeg er enig med deg i det du sier, og normalt er det akkurat det jeg ville gjort. Satt det på kontoen for tankeløshet. Men så ble jeg å tenke mye over hvordan forholdene våre har vært, og det er ikke første gangen jeg enkelt kan skyves til siden, eller glemmes. Det er et mønster der. Å oppdage det, eller egentlig ordentlig reflektere over det i går, var selvsagt med på å forsterke opplevelsen av å ikke bety noe. Samtidig som det er meg de løper etter når de trenger hjelp til noe.

 

Anonymkode: 81018...eff

Det endrer situasjonen noe at du ser et mønster i oppførselen deres. De kommer til deg når de trenger hjelp, men holder avstand ellers. Jeg er alltid tilhenger av at man snakker om vanskelige ting ved en passende anledning, og får en god samtale om hvordan forholdet mellom dere fungerer.  Vær ærlig med dem og si hvordan du føler det. Kanskje de ikke er bevisst på skjevheten i forholdet selv. Ved en voksen og god samtale finner du i hvert fall ut om dette er noe de gjør bevisst eller ubevisst. Hvis det er ubevisst vil du se en umiddelbar endring.  Hvis det er bevisst, da trekker du deg unna og de kan slutte å be deg om hjelp.

[AnonymBruker]

Har tatt to mastergrader, Var ingenting fra foreldre og søsken noen av gangene.

Har ikke tenkt over det før jeg leste dette. Men det plager meg egentlig ikke. De er omsorgsfulle, og det er ikke tvil om at de bryr seg og gjør alt for meg. 

Jeg er også eldst, og "flink pike". Så forventningene har alltid vært høyere. Jeg har imidlertid aldri sett på det som noe sårt, kun en fordel jeg fikk med meg i livet, da det nettopp har gitt meg denne driven til å prestere, og være selvstendig. 

Anonymkode: 77732...647

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er sårt å alltid være den rause, den som husker på hva som skjer i andre sine liv og som strekker seg langt for andre, også får en aldri samme omtanke tilbake. Veldig forståelig om du trenger litt avstand fra dem. Har du noen andre du kan feire med? Jeg har en venn som jeg kan si typ "bursdagen min var skikkelig kjip og ingen gjorde ett gram stas på meg engang, vil du feire litt med meg?" til, også finner vi på noe

Gratulerer så mye!🌻 Det er imponerende å ta utdanning ved siden av full jobb, du har all grunn til å være stolt!

Anonymkode: 3105d...339

Takk
Joda, jeg hadde hatt andre jeg kan feire med, men det blir liksom ikke det samme.

Anonymkode: 81018...eff

[AnonymBruker]

Pillarguri skrev (10 minutter siden):

Det endrer situasjonen noe at du ser et mønster i oppførselen deres. De kommer til deg når de trenger hjelp, men holder avstand ellers. Jeg er alltid tilhenger av at man snakker om vanskelige ting ved en passende anledning, og får en god samtale om hvordan forholdet mellom dere fungerer.  Vær ærlig med dem og si hvordan du føler det. Kanskje de ikke er bevisst på skjevheten i forholdet selv. Ved en voksen og god samtale finner du i hvert fall ut om dette er noe de gjør bevisst eller ubevisst. Hvis det er ubevisst vil du se en umiddelbar endring.  Hvis det er bevisst, da trekker du deg unna og de kan slutte å be deg om hjelp.

Ja, det er et godt råd. Jeg får forsøke det  Akkurat nå har jeg bare mest lyst til å være barnlig og finne meg en jobb på andre siden av landet 😄

Anonymkode: 81018...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har tatt to mastergrader, Var ingenting fra foreldre og søsken noen av gangene.

Har ikke tenkt over det før jeg leste dette. Men det plager meg egentlig ikke. De er omsorgsfulle, og det er ikke tvil om at de bryr seg og gjør alt for meg. 

Jeg er også eldst, og "flink pike". Så forventningene har alltid vært høyere. Jeg har imidlertid aldri sett på det som noe sårt, kun en fordel jeg fikk med meg i livet, da det nettopp har gitt meg denne driven til å prestere, og være selvstendig. 

Anonymkode: 77732...647

Det er vel ikke sårt før man begynner å føle seg utnyttet. Og jeg kunne ikke sagt at jeg vet at de bryr seg heller. Men det vil de nok gjøre hvis/når jeg blir like ens tilbake 😄

Anonymkode: 81018...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg har de siste to årene tatt en master samtidig som jeg har hatt full jobb. I går forsvarte jeg den og fikk en god karakter. Det har vært et slit, men det forbedrer min posisjon i arbeidsmarkedet og slitet var verdt det og jeg var superglad i går da jeg var ferdig.

Men så skuffer det meg at mine foreldre og søsken ikke bryr seg. Hadde situasjonen vært omvendt, så hadde jeg straks dratt på polet og kjøpt cava og dratt hjem til den det måtte gjelde for å feire. For å vise at det er en big deal og at jeg gleder meg med den. Innerst inne vet jeg at jeg ikke bør være skuffet, for som eldst så har det alltid vært meg som gjør ting for dem, inkludert foreldrene mine. Som enslig har jeg også brukt mye penger på søsknene mine, spandert og alltid betalt for den minste ting de har gjort for meg.

Så kan kanskje si at da kan jeg takke meg selv, fordi de er vante til at forholdet går én vei. Men samtidig burde man kunne hevde at de nå hadde sjansen til å gjøre litt stas på meg for en gangs skyld, men nei!

Jeg er så fryktelig skuffet over dem. Første del av gårsdagen var jeg hoppende glad, den andre veldig trist. Jeg føler meg alene i verden og som at hvis jeg ikke er til nytte, så er det ingen av dem som husker at jeg finnes.

Akkurat nå har jeg mest lyst til å kutte dem ut - alle sammen.

Anonymkode: 81018...eff

I å med at du poster det her. Tar jeg utgangspunktet, at du trenger noe form for "feedback". 

La oss prøve noe nytt. Igjen dette er bare forslag. Alltid når noen forteller en historie. Så er det som oftest personen som er victim. Igjen, jeg vil gjerne påpeke at vi er i tankeforslag. Jeg er ikke ute etter å tråkke på noen føtter. I ditt tilfelle så merker jeg å ser ut ifra det du har skrevet. Du hadde gjort ting annerledes skulle det ha vært DEG. Det er jo kult å flott. For det er det som gjør at man er unik. 

La meg spørre deg. Tar du deg selv i utgangspunktet for hvordan du hadde reagert å gjort? Dersom det var i ditt tilfelle? Kan jeg da ta det som et utgangspunkt videre til at, du bruker tankegangen å deg selv som utgangspunkt. Å dermed opplever du skuffelse fordi det er noe du ønsker, som du har forestilt deg ? Kan jeg da si at du på en måte "tvinger" dine tanker å realitet over andre? 

Hva med at du kanskje, møter foreldrene dine, å søskene dine med et "åpent sinn". Å ikke bruker deg selv som utgangspunkt? Det funker i noen tilfeller ja, men ikke alltid den teorien følges. Kanskje du får sett nye sider, eller oppdage ting som du ikke har sett før? Poenget mitt er bare, se familien din med ett åpent sinn, å ikke ifra realiteten din. Spør å sammenlign! 

Eksempel, du forteller tankene dine å hvordan du opplever å føler. Å hører med de hva de syns å tenker, er vel en god start. Jeg kan garantere deg at du blir overrasket
 

Anonymkode: 9e85f...eac

[Tran09]

Kjenner deg ikke, men gratulerer så utrolig mye med master og god jobbing på mange utfordrende området over mange år!  Er skikkelig stolt av deg og alt du har fått til!! ❤🥳❤ håper du klarer å være like  glad og stolt over deg selv ❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Takk
Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp. Jeg er så redd for å såre og gi folk skyldfølelse også, og nå er det jo for sent uansett. Dagen har kommet og gått, og ingenting kan endre det. Men tenker jeg skal være utilgjengelig en stund. Ikke som hevn, men for å tenke.

Anonymkode: 81018...eff

Det som har vært med min søster - som er egentlig lik deg slik du beskriver i HI - er at hun aldri har gitt inntrykk av at det er en BIG DEAL. Men bruker alt som en mulighet til å «teste» resten av familien. «Kommer de med cava og feirer meg?» osv. du må jo selv kanskje vise hvor viktig det er for deg for at de skal forstå!

Anonymkode: 5c8ab...f44

[Muscae]

Uten at jeg aner noe om deg og din familie, så tenker jeg at her må du jo nesten si i fra at de skal feire deg! Jeg har selv fire søsken, og hadde det vært kun meg og ene lillebroren min feks, så hadde det vært lite feiring av sånt. Han er forsiktig av seg, og stemningen i familien hadde nok vært et lite "gratulerer" eller lignende. Han har en kone som er stikk motsatt, og hun har brakt inn i familien større feiringer, med skilt og ballonger og det hele. Etter hvert som de yngste søskenene ble voksne har de også gått mer for den "Grattis!! Dette må feires!! Yeeheey!"
Synes ikke du skal sitte og tolke det her noe mer, siden du allerede vurderer å få deg jobb på andre siden av landet, på trass. Syns heller du skal sende en entusiastisk melding og si at "I dag fortjener jeg blomster på døra! Naila masteren!!" 


 

[AnonymBruker]

Gratulerer! Hold litt avstand fra dem en stund. Kanskje de tar hintet..

Jeg fikk gave til 70 000 kr og full fest av mine foreldre da jeg var ferdig med masteren. Synes det var litt vel mye, men godt å føle at man blir sett, og at de er stolte.

Anonymkode: 022de...2cb

[Festlig]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har de siste to årene tatt en master samtidig som jeg har hatt full jobb. I går forsvarte jeg den og fikk en god karakter. Det har vært et slit, men det forbedrer min posisjon i arbeidsmarkedet og slitet var verdt det og jeg var superglad i går da jeg var ferdig.

Men så skuffer det meg at mine foreldre og søsken ikke bryr seg. Hadde situasjonen vært omvendt, så hadde jeg straks dratt på polet og kjøpt cava og dratt hjem til den det måtte gjelde for å feire. For å vise at det er en big deal og at jeg gleder meg med den. Innerst inne vet jeg at jeg ikke bør være skuffet, for som eldst så har det alltid vært meg som gjør ting for dem, inkludert foreldrene mine. Som enslig har jeg også brukt mye penger på søsknene mine, spandert og alltid betalt for den minste ting de har gjort for meg.

Så kan kanskje si at da kan jeg takke meg selv, fordi de er vante til at forholdet går én vei. Men samtidig burde man kunne hevde at de nå hadde sjansen til å gjøre litt stas på meg for en gangs skyld, men nei!

Jeg er så fryktelig skuffet over dem. Første del av gårsdagen var jeg hoppende glad, den andre veldig trist. Jeg føler meg alene i verden og som at hvis jeg ikke er til nytte, så er det ingen av dem som husker at jeg finnes.

Akkurat nå har jeg mest lyst til å kutte dem ut - alle sammen.

Anonymkode: 81018...eff

Ta tlf og ring dem opp og takk for at de var så overstrømmende glade på dine vegne! 
Siden de er så misunnelig på andres prestasjoner så bør de skjermes for det. 
Si at du er skuffet, og at denne gangen var begeret fullt , og at det blir lettere å si nei til den gjengen etter dette