Plages med at grusomme fiktive scenarioer utspiller seg i tankene om familie, venner og andre

[AnonymBruker]

Jeg har siste tiden plages veldig med at grusomme fiktive scenarioer utspiller seg i tankene om familie, venner og andre. Det handler som oftest om alvorlig skade eller død. At de blir syke eller havner i en alvorlig ulykke. Noen ganger handler det også om meg. Oppleves veldig plagsomt og er vanskelig å få tankene over på noe annet... 

Noen som har noen gode råd eller som kanskje har opplevd det samme?

Anonymkode: 344ec...bbd

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Er veldig slitsomt.... jeg har ptsd, og med det så prøver jeg å hele tiden forberede meg på verste senatrio ever, slik at jeg er forberedt. Jeg vet hva jeg skal gjøre om det blir krig, jordras, Brann, flom, en drapsmann bryter seg inn på natta... men jeg gjør det også hver gang jeg går ned en trapp, kjører bil, går helt vanlig på fortauet... 

har ingen tips eller råd. Ville du bare skulle vite at det er flere av oss 😅

Nå vet jo jeg grunnen til at jeg er sånn, og det har hjulpet litt... hjelper meg litt med å la tankene gå, at jeg ikke dveler for lenge på det. Kan du tenke deg grunnen til at du tenker slik?

Anonymkode: c2aa9...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er også sånn. Er veldig slitsomt.... jeg har ptsd, og med det så prøver jeg å hele tiden forberede meg på verste senatrio ever, slik at jeg er forberedt. Jeg vet hva jeg skal gjøre om det blir krig, jordras, Brann, flom, en drapsmann bryter seg inn på natta... men jeg gjør det også hver gang jeg går ned en trapp, kjører bil, går helt vanlig på fortauet... 

har ingen tips eller råd. Ville du bare skulle vite at det er flere av oss 😅

Nå vet jo jeg grunnen til at jeg er sånn, og det har hjulpet litt... hjelper meg litt med å la tankene gå, at jeg ikke dveler for lenge på det. Kan du tenke deg grunnen til at du tenker slik?

Anonymkode: c2aa9...ff8

Så godt å høre at jeg ikke er alene (om en kan si det, for det er jo noe kipt å slite med). Jeg vet egentlig ikke helt hva grunnen til at jeg tenker slik kan være. Det er jo noe av det værste jeg kan tenke meg kan skje. Mulig jeg bare plutselig nå har innsett hvor dødelige vi alle er... 

Anonymkode: 344ec...bbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så godt å høre at jeg ikke er alene (om en kan si det, for det er jo noe kipt å slite med). Jeg vet egentlig ikke helt hva grunnen til at jeg tenker slik kan være. Det er jo noe av det værste jeg kan tenke meg kan skje. Mulig jeg bare plutselig nå har innsett hvor dødelige vi alle er... 

Anonymkode: 344ec...bbd

Ja livet kan fort forsvinne... er jo veldig annerledes hva folk tenker et menneskeliv er verdt ut i fra hvor på kloden man befinner seg også 😅 Vi kan også bli påvirket av nyheter, kanskje det er det som har påvirket deg? Den trygge Realiteten i Norge slår plutselig sprekker når man ser på nyheter hvor grusom verden faktisk kan være... 

Anonymkode: c2aa9...ff8

[Sensi]

Har du prøvd å fortsette scenarioet, men styre det mot en lykkelig slutt? 

[AnonymBruker]

Sensi skrev (53 minutter siden):

Har du prøvd å fortsette scenarioet, men styre det mot en lykkelig slutt? 

For meg, så er slike senarioer mer ubehagelige påtrengende tanker. Det er ikke bare å skrive en lykkelig slutt på de... og ofte, så ender slike senarioer ganske brutalt eller dødelig, så om man hadde fantasi og klarte det, så tviler jeg på at slutten hadde blitt lykkelig...

Men fin tanke da 😅 Det skal du ha!

Anonymkode: c2aa9...ff8

[GulSitron]

Jeg ble ekstrem på det etter at mamma plutselig døde i 2019. Har innimellom så panikk/dødsangst på vegne av andre at jeg sjekker aktivitet på Facebook og ringer de 😣 

Skikkelig ekkelt.. Burde strengt talt snakke med psykolog igjen 

[AnonymBruker]

GulSitron skrev (21 minutter siden):

Jeg ble ekstrem på det etter at mamma plutselig døde i 2019. Har innimellom så panikk/dødsangst på vegne av andre at jeg sjekker aktivitet på Facebook og ringer de 😣 

Skikkelig ekkelt.. Burde strengt talt snakke med psykolog igjen 

Uff ❤️ Har ikke noe råd å komme med, men jeg føler med deg 😩❤️
ts

Anonymkode: c2aa9...ff8

[Sensi]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For meg, så er slike senarioer mer ubehagelige påtrengende tanker. Det er ikke bare å skrive en lykkelig slutt på de... og ofte, så ender slike senarioer ganske brutalt eller dødelig, så om man hadde fantasi og klarte det, så tviler jeg på at slutten hadde blitt lykkelig...

Men fin tanke da 😅 Det skal du ha!

Anonymkode: c2aa9...ff8

Man må gjøre det på en bevisst måte. Ta over styringen. Det er sånnt råd man gir barn med mareritt. At man drømmer seg ut av situasjonene. Har også krise/katastrofe scenarietanker om barn og familiemedlemmer. Er helt grusomt. Bruker det selv jeg. Eller Feks at jeg tenker bevisst at barna ligger trygt i sengen og sover. Alt er bra nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

For meg, så er slike senarioer mer ubehagelige påtrengende tanker. Det er ikke bare å skrive en lykkelig slutt på de... og ofte, så ender slike senarioer ganske brutalt eller dødelig, så om man hadde fantasi og klarte det, så tviler jeg på at slutten hadde blitt lykkelig...

Men fin tanke da 😅 Det skal du ha!

Anonymkode: c2aa9...ff8

Hvis disse tankene er så påtrengende og kraftige at du mister kontrollen over tankene dine, tenker jeg at dette må være såpass plagsomt at du kanskje helst bør få litt veiledning og støtte fra fagfolk? Har du vurdert å snakke med fastlegen om dette? 

Anonymkode: 713e3...bfa

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2021 den 16.55):

Jeg har siste tiden plages veldig med at grusomme fiktive scenarioer utspiller seg i tankene om familie, venner og andre. Det handler som oftest om alvorlig skade eller død. At de blir syke eller havner i en alvorlig ulykke. Noen ganger handler det også om meg. Oppleves veldig plagsomt og er vanskelig å få tankene over på noe annet... 

Noen som har noen gode råd eller som kanskje har opplevd det samme?

Anonymkode: 344ec...bbd

Jeg tenker at når du forbereder deg på det verste så livnærer og pleier du de negative tankene dine. 

Sliter ikke med slikt selv, men leste en artikkel om at beste måte å stoppe sånne tanker på er å forestille seg alle scenariene med en lykkelig slutt. Du må forsøke å tro det og å gjøre lage gode endelser i en lengre periode. Nytter ikke bare med et par dager. 

Du taper ikke noe på å prøve. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis disse tankene er så påtrengende og kraftige at du mister kontrollen over tankene dine, tenker jeg at dette må være såpass plagsomt at du kanskje helst bør få litt veiledning og støtte fra fagfolk? Har du vurdert å snakke med fastlegen om dette? 

Anonymkode: 713e3...bfa

Hva får deg til å tro jeg ikke har gjort det? 🙈 Har ptsd, og det er ikke alle som blir frisk av behandling 

Anonymkode: c2aa9...ff8

[AnonymBruker]

Dette høres ut som tvangstanker. For hjernen blir det sånn at når noe oppleves som skummelt/ubehagelig å tenke på så vil man absolutt ikke tenke på det igjen, og da er det umulig å klare å holde tankene unna! 
Jeg hadde det sånn etter at sønnen min ble født for en del år siden - hadde de verste tankene om hva som kunne skje med han, men etter en god del besøk hos psykolog, og kunnskap om dette fant jeg ut at det beste å gjøre når disse tankene kommer er å drite i det, uansett hvor grusomme de er.. tenk høyt for deg selv at «jaja så tenkte jeg det, spiller ingen rolle» og fortsett med dagen din. Kommer de igjen 5 sek senere, tenk det samme «jaja så tenkte jeg det» 

På den måten forteller du hjernen at jeg bryr meg ikke om disse tankene, og det som er ufarlig tenker man heller ikke så ofte på! 
 

lykke til❤️❤️ Og som du har lest over her, det er veldig vanlig med slike tanker, absolutt alle mennesker får det innimellom, det er kun når man henger seg opp i det at de blir værende 

Anonymkode: bd979...59e