AnonymBruker Skrevet 15. juni 2021 #1 Skrevet 15. juni 2021 Vi er to voksne mennesker ute barn sammen. Har kommet til et punkt hvor man lurer på om man må oppgi hele forholdet siden det bare er krangling nærmest hele tiden. Vi har nok begge skyld i elendigheten og jeg har prøvd å møte min partner på halvveien og tatt på meg skyld og beklaget. Hun derimot sier aldri unnskyld eller tar sin del av skylden. Alt tilleggs meg. I korte trekk er min frustrasjon at hun hakker og klager mye på meg. Alt fra hvordan jeg koker en potet til hvordan jeg opptrer i selskaper. Hun kan også bli svært så hissig nesten ut av det blå og kalle meg mye stygt. Når jeg ber om en beklagelse, så får jeg ingenting. Dette har vel ført til at jeg er blitt kald, trekker meg bort og er mindre villig til å delta på masse av hennes prosjekter og ønsker. Jeg har mange ganger forsøkt å ta dette opp med henne og bedt henne gå i seg selv rundt måten hun behandler meg på, men aldri har hun innrømmet noe som helst. Heller tvert imot, hun mener vel at jeg faktisk er en lat tosk med ti tommeltotter. Dermed har jeg blitt enda mer distansert. Hun sier at hun er frustrert over at jeg er vrang og lite villig til å delta på hennes prosjekter, festligheter osv. Derfor hakker og skjeller hun på meg. Det er i dette skjæringspunktet jeg har tatt på meg skyld og beklaget både for ting som sikkert er min skyld og ting som ikke er min skyld i et forsøk på å komme ut av denne fastlåste situasjonen. Hun er derimot greier ikke å flytte seg en millimeter. Istedenfor øser hun ut eder og galle om meg som person og er ikke interessert i det minste for å bedre kommunikasjon eller samarbeid. Hun snakker både på inn og utpust og jeg kommer så å si ikke til orde. Mitt inntrykk er at hun ikke lytter til noe av det jeg har forsøkt å si. Hun sa at hun ville ut av forholdet og jeg sa ja. Deretter trakk hun det tilbake, hun ville bli værende. Jeg har prøvd alt jeg kan for å få henne til å se sin rolle i konflikten, men lykkes aldri. Uansett hva jeg sier eller viser til eksempler, vrir hun seg som en ål og bare fortsetter i sammen destruktive spor. Hva i skal man gjøre her? Anonymkode: 6b409...9df
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2021 #2 Skrevet 15. juni 2021 Høres ut som om dere kan ha nytte av parterapi. Anonymkode: 55878...72a 7
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2021 #3 Skrevet 15. juni 2021 Høres ut som at hun forventer at du er forelderen hennes. Anonymkode: 6dd53...ded
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2021 #4 Skrevet 15. juni 2021 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Høres ut som om dere kan ha nytte av parterapi. Anonymkode: 55878...72a TS her: Har foreslått dette, men det falt ikke i god jord, Anonymkode: 6b409...9df
CorvusCorax Skrevet 15. juni 2021 #5 Skrevet 15. juni 2021 Hun er ikke sammen med deg for kjærlighet, men det praktiske/økonomiske. Og hun er redd for parterapi, fordi hun vet det er hun som oppfører seg urettferdig og ufint. Jeg synes du skal stille et ultimatum. Enten så blir hun med på parterapi og prøver det - eller så er det slutt. Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men om du står i det for lenge kan det virkelig knekke selvfølelsen/selvtilliten din helt. Og da er du stuck. Kanskje med barn til og med. 😔 7
Era Vulgaris Skrevet 15. juni 2021 #6 Skrevet 15. juni 2021 Hva får du ut av å være i dette forholdet?
Gjest ABM Skrevet 15. juni 2021 #7 Skrevet 15. juni 2021 Slutt å tulle bort tiden din, det er ikke alle som får fram det beste i partneren...for å si det sånn og dere passer ikke sammen.
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2021 #8 Skrevet 15. juni 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): TS her: Har foreslått dette, men det falt ikke i god jord, Anonymkode: 6b409...9df Så partneren din ønsker ikke å endre seg eller møte deg på halvveien, eller å få hjelp eksternt. I mitt hode er forholdet over når dette er tilfelle. Man skal kjempe sammen som et par, det er ikke bare den ene som skal gi. Det skal begge gjøre. Her er det bare du som gir, du får ikke noe tilbake. Partneren din gidder ikke eller har gitt opp. Jeg hadde sagt dette rett ut, at enten får vi hjelp nå av noen utenforstående, eller så er det slutt. Anonymkode: 855ea...e96
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2021 #9 Skrevet 15. juni 2021 Søk opp damer og narsissisme høres veldig slik ut Anonymkode: 9b5d4...6ce
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2021 #10 Skrevet 15. juni 2021 Hvorfor har du lyst til å være sammen med henne? Du sa jo ja til å avslutte forholdet, men du er der fortsatt.......helt frivillig. Anonymkode: 2d5b0...b3d 1
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2021 #11 Skrevet 15. juni 2021 TS her igjen: Jeg er ingen lat mann. Jobber fullt og mye som jeg steller med på fritiden. Og jeg vil gjerne hjelpe henne, noe som jeg gjort veldig mange ganger. Men jeg følte jeg fikk mindre tilbake. Det er lite den andre veien. Og etterhvert når jeg protesterte og sa nei, begynte problemene. I tillegg den hakkingen på mye av det jeg gjorde. Jeg kunne heller ikke gjøre ting når hun ikke var til stede fordi hun måtte nesten kontrollere meg. Alt dette har jeg tatt opp med henne gjentatte ganger. Men istedenfor å si beklager, jeg skal roe meg litt ned osv, så mener hun at hun må gjøre dette da jeg ikke er helt til å stole på tydeligvis. Jeg har en rimelig ansvarsfull jobb, har god kontroll på økonomien og er ellers som alle andre. I den seinere tid har ting eskalert ytterligere og kranglingene er blitt verre. Jeg vrir hode i forsøk på å nå inn til henne. Men jeg når lissom ikke inn til henne. Det er som et skjold hun har rundt seg hvor alt jeg sier bare preller av, mens hun snakker som en foss. Er nok som flere andre sier, sett et ultimatum. Anonymkode: 6b409...9df
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2021 #12 Skrevet 15. juni 2021 50 minutter siden, AnonymBruker said: TS her igjen: Jeg er ingen lat mann. Jobber fullt og mye som jeg steller med på fritiden. Og jeg vil gjerne hjelpe henne, noe som jeg gjort veldig mange ganger. Men jeg følte jeg fikk mindre tilbake. Det er lite den andre veien. Og etterhvert når jeg protesterte og sa nei, begynte problemene. I tillegg den hakkingen på mye av det jeg gjorde. Jeg kunne heller ikke gjøre ting når hun ikke var til stede fordi hun måtte nesten kontrollere meg. Alt dette har jeg tatt opp med henne gjentatte ganger. Men istedenfor å si beklager, jeg skal roe meg litt ned osv, så mener hun at hun må gjøre dette da jeg ikke er helt til å stole på tydeligvis. Jeg har en rimelig ansvarsfull jobb, har god kontroll på økonomien og er ellers som alle andre. I den seinere tid har ting eskalert ytterligere og kranglingene er blitt verre. Jeg vrir hode i forsøk på å nå inn til henne. Men jeg når lissom ikke inn til henne. Det er som et skjold hun har rundt seg hvor alt jeg sier bare preller av, mens hun snakker som en foss. Er nok som flere andre sier, sett et ultimatum. Anonymkode: 6b409...9df Jeg anbefaler deg å skrive et brev til henne hvor du beskriver alle disse tingene i klartekst. Det kan være til din fordel å skrive alt i "jeg føler"format, slik at du minimerer sjansen for at hun føler seg angrepet. Dog, utifra det du skriver, mistenker jeg at hun vil bli defensiv uansett.. Jeg tror nok at jeg hadde sett meg etter grønnere gress skal jeg være ærlig, for et forhold bør løfte deg opp og få deg til å føle deg som den beste versjonen av deg selv! Ikke slik som dette. Uansett hadde jeg gitt henne et slikt brev, fordi det kan hende at det har lettere for å gå inn i hennes underbevissthet og føre til endring. Om ikke for deg til å nyte det, så kanskje for hennes neste "offer" 😅 Anonymkode: 3fd3d...6c1 2
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2021 #13 Skrevet 16. juni 2021 Ok. Den som har skyld i problemene er den som må skjerpe seg. Så hva skjer da når du tar på deg skylden for hennes problemer? Kan du skjerpe deg på hennes vegne? Nei. Dere er fastlåst. Hun venter på at du skal skjerpe deg, og du ligger der som en dørmatte og tar i mot dritten og lover å skjerpe deg. Hva venter du på? Et mirakel? At hun plutselig en dag skal innse at hun feilaktig har behandlet deg dårlig? At hun plutselig en dag skal bli snill? Når tror du det skal skje? Om en måned? Om 10 år? Om 30 år? Hvordan tror du din psykiske helse er om 30 år med en sånn oppførsel? Har du vondt i hodet? Vondt i magen? Hvordan er hukommelsen din? Kjennes hodet ditt ut som en tåke? Sliter du med søvn? Er du sliten? Fungerer du på jobb? Tankekjør? Deppa? Det blir ikke bedre? Det går ikke over av seg selv. Og dette er bensin/drivstoff for henne. Hun suger livsgnisten ut av deg. Populært kaldt narsisistisk supply. (nei, jeg sier ikke at hun har den diagnosen, bare noen trekk) Anonymkode: d6be5...f20 2
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2021 #14 Skrevet 16. juni 2021 TS her: Jeg er ihvertfall sliten av mye av det som skjer og synes virkelig ikke at jeg fortjener mye av det som slenges ut av kommentarer og feil som tillegges meg. Jeg har vært åpen om det meste, mens hun derimot holder mange ting tett til brystet. Blant annet økonomien sin. Ikke at jeg tror at hun har økonomiske problemer. Heller tvert i mot. Anonymkode: 6b409...9df
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2021 #15 Skrevet 16. juni 2021 36 minutter siden, AnonymBruker said: TS her: Jeg er ihvertfall sliten av mye av det som skjer og synes virkelig ikke at jeg fortjener mye av det som slenges ut av kommentarer og feil som tillegges meg. Jeg har vært åpen om det meste, mens hun derimot holder mange ting tett til brystet. Blant annet økonomien sin. Ikke at jeg tror at hun har økonomiske problemer. Heller tvert i mot. Anonymkode: 6b409...9df Jeg forstår ikke helt svaret ditt. Jeg synes det virker som om de fleste er enige i at "feilen" din ligger i at du finner deg i dette i stedet for å gjøre det slutt. Dette du beskriver er et dysfunksjonelt forhold, det er ikke givende eller sunt i lengden. Anonymkode: 3fd3d...6c1 2
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2021 #16 Skrevet 16. juni 2021 Du kan enten fortsette å ta i mot dritten, Eller du kan vente på at hun magisk skal bli et snilt menneske eller du kan gjøre det slutt Anonymkode: d6be5...f20 2
Trolltunge Skrevet 16. juni 2021 #17 Skrevet 16. juni 2021 AnonymBruker skrev (På 15.6.2021 den 18.38): TS her igjen: Jeg er ingen lat mann. Jobber fullt og mye som jeg steller med på fritiden. Og jeg vil gjerne hjelpe henne, noe som jeg gjort veldig mange ganger. Men jeg følte jeg fikk mindre tilbake. Det er lite den andre veien. Og etterhvert når jeg protesterte og sa nei, begynte problemene. I tillegg den hakkingen på mye av det jeg gjorde. Jeg kunne heller ikke gjøre ting når hun ikke var til stede fordi hun måtte nesten kontrollere meg. Alt dette har jeg tatt opp med henne gjentatte ganger. Men istedenfor å si beklager, jeg skal roe meg litt ned osv, så mener hun at hun må gjøre dette da jeg ikke er helt til å stole på tydeligvis. Jeg har en rimelig ansvarsfull jobb, har god kontroll på økonomien og er ellers som alle andre. I den seinere tid har ting eskalert ytterligere og kranglingene er blitt verre. Jeg vrir hode i forsøk på å nå inn til henne. Men jeg når lissom ikke inn til henne. Det er som et skjold hun har rundt seg hvor alt jeg sier bare preller av, mens hun snakker som en foss. Er nok som flere andre sier, sett et ultimatum. Anonymkode: 6b409...9df Så hun rakker ned på deg, nedgraderer deg som person og i forhold til evner og egenskaper du har, gjør deg til syndebukk for alt som går galt og slenger vonde ord i deg. Vet du hva slikt kalles når barn gjør det samme? Mobbing. Vet du hva det kalles i et voksent forhold? Psykisk vold. Sikker på at forholdet er verdt å kjempe for? 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #18 Skrevet 17. juni 2021 Trolltunge skrev (11 timer siden): Så hun rakker ned på deg, nedgraderer deg som person og i forhold til evner og egenskaper du har, gjør deg til syndebukk for alt som går galt og slenger vonde ord i deg. Vet du hva slikt kalles når barn gjør det samme? Mobbing. Vet du hva det kalles i et voksent forhold? Psykisk vold. Sikker på at forholdet er verdt å kjempe for? Nei, jeg tror ikke lengre på at dette er noe å kjempe for. Jeg prøvde på nytt å ta opp at vi burde søke hjelp for de problemene vi har i forholdet, men fikk blankt avslag for noe slik. Vi har ikke noen problemer mente hun, bare jeg gjorde slik som hun ønsket ville alt løse seg. Når jeg sa at jeg skal love å jobbe med mine problemer, men det krever noe fra deg også fikk jeg til svar at det var meg som var problemet. Hun kunne ikke endre noe som helst ved seg selv, hun hadde jo ingen feil. Og evt det som gjorde henne forbannet og hakkete var kun pga min oppførsel og handlinger. Jeg hadde meg selv å takke for det. Naturlig nok gikk samtalen i stå etter dette og jeg innser at hun velger sin egen stolthet foran å redde dette forholdet. Jeg er nok kommet til veis ende. Anonymkode: 6b409...9df 2
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #19 Skrevet 17. juni 2021 Når forrakten kommer inn i et forhold så er det slutt på kjærligheten... Anonymkode: c0754...958 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #20 Skrevet 17. juni 2021 Dump henne TS. Minner meg alt for mye om ei bekjent som hakket på kjæresten sin (og forsåvidt andre også) for alt mulig. Hvordan kjæresten skar ost, hvordan jeg knyttet skolisser, hvordan søsteren holdte hårbørsten, alt mulig rart. Nyttet ikke å nå gjennom, og nå har alle trukket seg unna. Anonymkode: 391b3...eba 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå