Hater at jeg aldri blir kvitt min sosiale awkwardness. Hvordan akseptere det?

[AnonymBruker]

Jeg blir så teit når jeg er blant folk. Ikke på en sånn sjarmtroll-aktig måte. Men jeg sliter blant annet med øyenkontakt. Synes det er ufattelig slitsomt og ekkelt. Får det aldri til på en naturlig måte. Prøver jeg å naturlig se noen inn i øynene føles det som at øynene mine blir kulerunde og at jeg nistirrer. Og så ser jeg et annet sted i noen sekunder og føler jeg mister helt takten i samtalen og den jeg snakker med går å finner noen andre å prate med. Sikkert fordi de synes jeg er ubehagelig. 

Jeg ser forferdelig ut når jeg smiler, ser veldig påtatt og rart ut. Får også fort skjelvinger og rykninger i ansiktet når jeg prøver å smile litt. På den andre siden ser jeg gammel og bitchy ut når jeg slapper av i ansiktet også (ikke smile) ser ordentlig sur ut i ansiktet. Dette plager meg veldig for det blir jo til at jeg føler jeg anstrenger meg veldig for å se normal ut og dette merker nok andre. Alle andre er så vakre og. 

Jeg sier uinteressante ting. Hvis jeg prøver meg på å snakke litt så blir det bare tull. Jeg kan se at i en gruppe så velger de fleste meg bort til fordel for andre. Dette går inn på meg og føles så vondt. 

 

Og dette blir aldri bedre uansett hvor mye jeg prøver. Må man bare akseptere at man er en klovn sosialt og muligens at andre finner deg slitsom og sikkert også en som de snakker om når jeg ikke er tilstede? 

Blir så sliten av dette. Er så lei av meg selv 🤦‍♀️😔

Anonymkode: 6a784...167

[AnonymBruker]

Jeg tror problemet er at du har for mye fokus på deg selv.  
Fokuser heller på den andre og hvordan hen har det. Bruk energien på å lytte til det den andre sier.

Anonymkode: a9249...741

[Hippogriff]

Enig med den over. Det største problemet ditt er hvordan du ser på deg selv, og at du blir alt for opptatt av det.

Prøv å slappe av litt. Jeg tror nok at normalitetsbegrepet er atskillig større enn du tror  

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det dere skriver. At man må fokusere utover. Men f.eks det med øyekontakt da. Jeg må jo på et tidspunkt se noen i øya når jeg prater med de. Hvis jeg skal sitte å se til høyre og venstre og aldri på personen som sitter å prater til meg blir jeg hvertfall awkward. Men når jeg da prøver litt øyekontakt så synes jeg å se noen i øynene er så mektig og sterkt at jeg detter helt av hva vedkommende sier eller hva jeg sier.

Blir liksom aldri vant til øyekontakt. Og ja jeg er ganske sikker på at jeg ser gal ut når jeg ser noen inn I øynene. Har flere ganger opplevd at folk har avbrutt øyekontakten og også til og med kommet med et flir for jeg ser vel helt rar ut.

Anonymkode: 6a784...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg tror problemet er at du har for mye fokus på deg selv.  
Fokuser heller på den andre og hvordan hen har det. Bruk energien på å lytte til det den andre sier.

Anonymkode: a9249...741

👍

Anonymkode: b4baf...b33

[AnonymBruker]

Jeg ble kvitt det fordi jeg kunne ikke fordra at andre var awkward, så jeg kuttet det ut hos meg selv. 

Men har blitt awkward igjen fordi jeg ble møtt så mye pinlig drit når jeg ikke var awkward. 

Anonymkode: c9318...8eb

[Marshall]

I stedet for å se personen rett inn i øynene, kan du se på ansiktet (nesen, munnen...) Du kan prøve å få litt øyekontakt innimellom, men veldig kort før du ser på resten av ansiktet igjen.

 

[AnonymBruker]

Og så kan du adressere awkwardnessen din selv, på et tidspunkt. Hvis det faller seg naturlig. 

Altså: "Haha, nei jeg tror ikke jeg blir med på det, eier ikke sosiale antenner jeg vet du, haha" 

Eller: "kjæreste nei? Jeg blir så fort usikker I sosiale relasjoner, folk tror jo jeg er helt rar, haha! Får ikke kjæreste da vet du". 

Eller noe.. 

 

Anonymkode: df31a...72b