Bo med noen som er kjøpegal og aldri kaster noe

[AnonymBruker]

Gjelder min samboer.

Saken er den at hun shopper veldig mye. Kjører vi bil så vet jeg det alltid blir slik at hun vil vi skal stoppe et eller annet sted eller flere steder for å kjøpe ett eller annet hun mener vi trenger. Eller fordi det er billig, fordi det er på tilbud. Men vi har jo alt fra før, det holder ikke, vi må ha 2, 3, 4...vi vil få bruk for det en gang ifølge henne. Fryseren er fullstappet. Men for mitt vedkommende synes jeg det blir for mye mat. Vi rydder ut av frysere og kjøleskap en sjelden gang når jeg etter mye overtaling får henne med på det, og det er mye vi må kaste. Dette forstår hun ikke, eller kommer med unnskyldninger på alt mulig. 

Leiligheten får vi ikke brukt slik som tenkt. Eller hun virker å være fornøyd. Mens jeg godt kunne tenke meg å innrede et av rommene til permanent gjesterom. I stede har det blitt slik at vi må ta en sjau hver gang vi venter gjester for å få rommet til å se ut som et faktisk gjesterom og ikke et roterom. Problemet er jo at vi bare flytter haugen med rot og ting i kjelleren og så vil hun ha det tilbake igjen på gjesterommet når besøket har dratt. Hun sier da at slik får det bli for nå. Og at vi skal gå gjennom og få ryddet dette senere. Det rommet ser ikke ut og jeg er flau over å ha et slikt rom hjemme hos meg. Dette er noe hun hele tiden sier hun skal ta tak i i morgen, hun har en plan på det osv. Men så blir det aldri gjort. 

Renhold er vanskelig og tidkrevende for det er vanskelig å komme til, og vanskeligere blir der for hvert år vi har vært sammen. Jeg har klart å få henne til å forstå at kjøkkenbenkene og badet vil jeg ha ryddig for ellers kommer dette til å gå helt over styr. Det er dessuten som regel jeg som står for middagslagingen så det er et krav jeg har. Men hun blir sur hver gang jeg "tar" henne på dette og ber henne om å fjerne rot og tull fra kjøkkenbenken som hun i følge henne midlertidig har satt der (men det blir jo stående) og det gjør det vanskelig å holde det rent / gjør det vanskelig å få brukt kjøkkenet til å faktisk  lage mat. 

Overalt er det mellomstasjoner. Og uansett hvor mye jeg rydder ting på plass så oppretter hun disse mellomstasjonene på nytt og på nytt som skaper kaos. En kjøkkenstol er noe man sitter på, ikke setter ting oppå. Hvis jeg spør henne om det ikke hadde vært deilig å kunne sette seg ned her uten å hele tiden måtte fjerne den haugen med ting som ligger oppå først? Da blir hun ofte  mutt og fjerner tingene med en aggressiv mine. Har vi handlet så tar jeg med meg tannkrem og annet nyinnkjøpte toalettartikler med meg på badet neste gang jeg skal inn dit. Mens hun lar det bli stående på kjøkkenet der i lange tider hvis ikke jeg tar det med meg. Og det er da hun som har kjøpt alt dette. 

Men nå er det gått så langt med denne surmulingen at jeg er utrolig lei. Det har nå gått fra tanken om å flytte ut og fortsatt være kjærester til at jeg nå begynner å helle mot å gjøre det helt slutt, selv om jeg elsker henne. Fordi jeg er så lei av å kjøpe kjøpe kjøpe, sitte i bilen og vente, vandre rundt på kjøpesentre, bærehjelp og alt det. Det går med så mye tid på ting som dette, jeg kunne brukt fritiden min på så mye annet. Men får dårlig samvittighet av å tenke slik, og tanker å følelser om at jeg svikter vil ikke slippe.  

Noen som har erfaringer med dette og som vet om dette mønsteret kan endre seg hos kjøpeglade mennesker? 

Anonymkode: 59e96...253

[AnonymBruker]

Mamma er sånn, og jeg fatter ikke hvordan stefaren min holder ut. Usikker på hva han har gjort for å bremse det, men jeg har prøvd i femten år uten hell. Hver gang jeg er der må jeg rydde ut av gjesterommet, da det er fullt av ting hun har kjøpt på tilbud. Klær, sko, garn, servise, møbler, bøker, filmer. Det var jo så billig!

Hun abonnerer på tre aviser, som ikke kastes før de er lest, så det er konstant måneder med backlog og stabler av papir overalt. Vil heller ikke si nei til uadressert reklame. Som du sier havner det på mellomstasjonene; stabler med aviser, blader, bøker og filmer står på småbord, benker og stoler, sammen med poser og et og annet kjøkkenapparat hun kjøpte i 2013 men aldri har pakket ut. Det er lite søppel, sjelden helt ubrukelige ting, men gjerne ting hun ikke bruker eller ikke har bruk for selv. På toppen av dette plukker hun steiner og kongler og slikt, for de er så dekorative.

Jeg tror ikke sånne folk kan reddes. Personlig hadde jeg aldri orket å være sammen med en.

Anonymkode: 00593...fc5

[AnonymBruker]

Sett på Ekstreme Samlere på TV-en og si: dette er deg om fem år hvis du ikke gjør noe. 
 

neida. 
 

joda….

Anonymkode: ff4de...863

[AnonymBruker]

Man har bare ett liv. Dere har ikke barn sammen ennå? Jeg ville slått opp da, mens jeg enda hadde muligheten uten for mye konsekvenser med delt samvær og sånn. Som sagt du har bare ett liv, og hun vil neppe forandre seg nevneverdig. Finn heller noen som deler dine verdier

Anonymkode: 3da03...fe7

[AnonymBruker]

Eksen min var der, han skulle alltid shoppe, han var aldri fornøyd, og man måtte rydde kraftig før hvert besøk (og før man vasket). Det var utrolig slitsomt, og det var så langt unna mitt ønske om minimalisme som mulig. Det var mange grunner til at det ble slutt, hans økonomiske uvaner en av grunnene.

Les litt om scarcity mindset, hun er nok redd for å mangle noe. Kanskje hun har vokst opp litt fattig? Eller hun bare er bitt av basillen.

Dette endrer seg ikke med mindre HUN ønsker å endre seg. Hun må forstå at hun har et problem, og så må hun gjøre noe med det. Som samboeren så syns jeg du kan sette ned foten og si at dere skal ha et gjesterom, og det rommet skal være klart for gjester alltid. At du syns hun må roe ned, og at du trenger at det er mulig å bruke huset slik du også ønsker.

Anonymkode: 004a3...b48