Oppdragelse og oppførsel, er det noen ganger det ikke henger sammen?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på noe. Trenger litt andres tanker rundt dette. Vi vet alle at barn er forskjellige, og det diskuteres stadig hva slags oppdragelse som er "riktig". Og en ting som fungerer på en unge, fungerer kanskje ikke på en annen. 

Jeg merker jo det sjøl når jeg snakker med moren min og ber om råd.. Så funker det ikke. Men det funket på meg osv. 

For meg er viktige stikkord trygg, konsekvent, tydelige grenser og åpenhet. 

Likevel funker det ikke alltid. 

Er det altså mulig at uansett hvor "riktig" man gjør ting, at man får barn som noen ganger får en oppførsel som er ganske uspiselig i perioder? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 58c38...845

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenker det er en sannhet i det. Jeg har to barn, og må legge meg på forskjellig linje i oppdragelsen. Jeg er alltid tydelig og konsekvent, men det hjelper ikke alltid på eldste barnet. Der er det ofte mye motstand og motvilje, enda det kan være ting som har vært tydelig eller rutine i alle hans leveår og han vet at han ikke "vinner". Han har sterke meninger om hva han vil og ikke vil, alltid hatt og det er helt klart utfordrende når det kommer til oppdragelsen av han, for man må innrette seg andre av og til og høre på beskjeder. 

Anonymkode: 1e908...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, jeg tenker det er en sannhet i det. Jeg har to barn, og må legge meg på forskjellig linje i oppdragelsen. Jeg er alltid tydelig og konsekvent, men det hjelper ikke alltid på eldste barnet. Der er det ofte mye motstand og motvilje, enda det kan være ting som har vært tydelig eller rutine i alle hans leveår og han vet at han ikke "vinner". Han har sterke meninger om hva han vil og ikke vil, alltid hatt og det er helt klart utfordrende når det kommer til oppdragelsen av han, for man må innrette seg andre av og til og høre på beskjeder. 

Anonymkode: 1e908...131

Det er det samme her. For tiden er det så ekstremt at enkelte i familien mener jeg er for "snill". Det er trist. Særlig når jeg ser at hun blir verre av å sette hardt mot hardt, og alt hun trenger er litt "på-tid" og kvalitetstid. 

Dattera mi vet at vi legger oss for kvelden hver dag. Likevel står hun og brøler meg opp i ansiktet. Fullt forståelig at hun ikke vil, men brølingen tolererer jeg ikke. Og hva mener folk jeg bør gjøre? Jeg kan jo ikke teipe igjen munnen hennes heller 😅 

Hun er en engel på besøk, så tydeligvis gjør vi noe riktig 😂

Anonymkode: 58c38...845

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke et en til en forhold mellom oppdragelse og oppførsel. Unger er ikke hunder, de er mennesker. 

Anonymkode: 47a19...b34

[AnonymBruker]

Barn SKAL utagere på foreldrene, de SKAL vise motstand. Det er bare sunnhetstegn.

Anonymkode: 2a7f2...6ac