Barn 6 år, liker ikke seg selv

[AnonymBruker]

Barn 6 år, som ikke liker seg selv og som ikke er glad i seg selv. Gråter. Veldig kritisk til seg selv og alt hxn gjør(tegning, treningsaktiviteter etc). Får ikke til, blir stygt, ...

Hjelp, hva skal vi si og hvordan skal vi takle dette?

Anonymkode: 21ec3...ce7

[AnonymBruker]

Vi hadde en liten periode med slikt her. 

Vi passet på å si at vi syntes tegningen var fin, eller hva det nå var hun klagde på. Vi forklarte henne også at vi syntes at det var trist at hun var så streng med seg selv og at vi var så glade i henne at vi ønsket at hun skulle være glad og lykkelig. 

Ang tegning og evnene så forklarte jeg mer enn en gang det at vi alle må lære å tegne og noen er flinkere enn andre. At det hun gjorde va bra og at hun ikke måtte være så kritisk til seg selv. 

Anonymkode: ab169...709

[AnonymBruker]

Barnet trenger ros og oppmuntring i bøtter og spann, samtidig som barnet må lære å ha realistiske forventninger til seg selv. 
Barnet må lære at alle er forskjellige, og at ingen kan være best i alt. At man er god nok selv om man ikke alltid er raskest, først og best i alt.

Har vært borte i noen barn som har fått bygget opp en urealistisk tro på seg selv hjemme; at barnet alltid vinner (foreldrene lar barnet alltid vinne), barnet er alltid først (foreldrene lar barnet alltid komme først), barnet er alltid best (foreldrene taper/underpresterer slik at barnet blir best). Når barnet da etterhvert opplever utenfor hjemmet at det ikke alltid er best/først/vinner så faller verden i grus og barnet mister troen på seg selv. 

Barnet må lære at det er verdt noe selv om det ikke alltid presterer best. At barnet er verdifullt i seg selv og ikke bare ut fra prestasjoner. At det viktigste er å gjøre sitt beste, ikke å alltid vinne. 

Anonymkode: a15bd...ccd

[AnonymBruker]

Vi hadde noen episoder med dette vi også, men vi sa ganske strengt ifra at man ikke snakker stygt om hverken andre eller seg selv. Det gjør vondt, og man gjør at man selv blir lei seg. Det er også lov å gjøre feil, eller at ting ikke blir som man tenker, men det er sånn man lærer.

Barnet sier ofte at det er glad i seg selv og bare vil seg godt. Og joda, det er av og til at barnet blir sint/frustrert/lei seg for at en tegning for eksempel ikke blir bra nok, da sier vi at enten kan du ha det sånn det er, hente et nytt ark, eller legge det bort. Ofte ender da barnet opp med å fortsette på tegningen, og vi foreldre kan hjelpe til bare med å engasjere oss i tegningen.

Anonymkode: b56bf...c15

[AnonymBruker]

det spiller egentlig ingen rolle hvor mye "skryt" man forsøker å komme med til barna.

Så lenge barna ikke tror på seg selv, og forstår at foreldre bare skryter for å være snille, så har ikke "skrytet" noen særlig verdi.     

Anonymkode: 0321a...0e8