Utålmodig kjæreste og masse stress

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en kjæreste det siste året, dette er en voksen mann uten egne barn. Selv har jeg to barn på 14 og 17, og faren til disse barna er ikke i livet vårt. Derfor faller alt ansvar på meg, alle samtaler, omsorg, samvær osv. Dette er greit for meg, for jeg elsker å være sammen med barna mine. Men så har jeg altså denne kjæresten som gjerne skulle vært hos meg hele tiden. Han mener at vi nå har kjent hverandre lenge nok til at han burde få flytte inn. Og jeg vet at mange blir samboere etter ett år.

Jeg synes det er vanskelig fordi han er en stille type som ikke har klart å skape noen egen relasjon til barna mine. Det er ikke noe vondt mellom dem, men jeg ser at de trekker seg unna når han kommer, er mest på rommene sine osv, og det blir ikke rom for disse spontane samtalene mellom dem og meg som jeg føler er så viktig. Har prøvd å snakke med dem om dette, men jeg tror rett og slett ikke de er komfortable med å ha han i huset så mye. At kanskje et par dager og netter i uken er mer enn nok for dem. Og i grunnen er det det for meg også, fordi jeg føler at han "tar fra" meg tid med dem.

Men ja, han på sin side vil alltid være her og takler det dårlig når jeg sier at jeg trenger mer tid alene med barna mine. Ikke at han blir aggressiv eller noe, han aksepterer det, men jeg merker veldig godt at han blir såret, usikker og litt passiv aggressiv på grunn av dette. Og det stresser meg enormt.

Så spørsmålet mitt er, kan jeg forvente at en kjæreste skal finne seg i å besøke meg bare 2-3 dager i uken videre fremover, eller må jeg rett og slett la han være her hele tiden? Behandler jeg han dårlig hvis ikke? Eller bør jeg avslutte med han og finne meg en mann som er mer selvstendig? Ellr kanskje en som er mer utadvendt og som klarer å skape en egen relasjon til barna mine slik at de synes at det er kult at han er her? Hvordan håndterer andre alenemødre dette?

Anonymkode: c0d02...491

[Matdronningen]

Been there done that. Endte opp med at jeg mistet heilt interessen for han. Han klarte ikkje å ha forhold til barnet, og var alltid en rar stemning i hus. Valgte barnet og rollen som mor, enn å vær kjæreste med en som ikkje tørr eller skjønna stefar rollen. Aldri angra på valget

[AnonymBruker]

Matdronningen skrev (2 minutter siden):

Been there done that. Endte opp med at jeg mistet heilt interessen for han. Han klarte ikkje å ha forhold til barnet, og var alltid en rar stemning i hus. Valgte barnet og rollen som mor, enn å vær kjæreste med en som ikkje tørr eller skjønna stefar rollen. Aldri angra på valget

Jeg forstår. Jeg bare synes litt synd på han fordi han er introvert og kan ikke så mye for det, og er generelt en snill person...men ja, man kan jo ikke ofre morsrollen heller, det er for viktig. Takk!

Anonymkode: c0d02...491

[Matdronningen]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg forstår. Jeg bare synes litt synd på han fordi han er introvert og kan ikke så mye for det, og er generelt en snill person...men ja, man kan jo ikke ofre morsrollen heller, det er for viktig. Takk!

Anonymkode: c0d02...491

Prøv å hør forsiktig om han vil ha hjelp til å få et bedre forhold til barna dine då. Om DU liker han godt 🙂 menn må ofte ha opplæring til det meste og skjønner lite 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan dere ikke være særbo? Vent til barna blir større. 14 og 17 er en veldig sårbar tid!

Anonymkode: 971eb...bf5

[Gjest WhisperingWind]

Hadde aldri flyttet sammen med en mann som ikke kom overens med ungene mine. 

Hadde sagt at inntil ungene og han følte seg komfortabel i hverandres selskap er det uaktuelt å flytte sammen.