Angst for å flytte sammen med kjæresten.

[AnonymBruker]

Heisann. Jeg er ei jente på 27 år, som har en gutt på 7 år. Har hatt en kjæreste i to år nå, og han har møtt min sønn noen ganger. Kjæresten ønsker å flytte sammen med oss, og han føler det vil gå greit. Jeg får helt panikk av tanken, da jeg alltid har vært alene om omsorgen for min sønn. Og det å flytte sammen med noen føles skummelt… Jeg er veldig glad i kjæresten og han er en god fyr, så føler på en måte det er feil av meg å føle slik jeg gjør. Har dere noen tanker rundt dette? Og om han skulle flytte inn, hva er viktig og riktig å tenke på da i forhold til min sønn? 

Anonymkode: 659da...d52

[AnonymBruker]

Han har møtt din sønn noen ganger og ønsker å flytte sammen med deg?

Jeg skjønner at man tenker sånn når man er nyforelsket, men jeg ville ha sagt til kjæresten at han må tilbringe tid sammen med deg og din sønn det kommende året og så se hva som skjer...

Anonymkode: c36fb...6e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han har møtt din sønn noen ganger og ønsker å flytte sammen med deg?

Jeg skjønner at man tenker sånn når man er nyforelsket, men jeg ville ha sagt til kjæresten at han må tilbringe tid sammen med deg og din sønn det kommende året og så se hva som skjer...

Anonymkode: c36fb...6e9

Ja, eller vi har vært kjærester i 2 år, så de har møtt hverandre med jevne mellomrom. Men vi har på en måte ikke hvert sammen på fulltid eller flere uker i strek. Så det å plutselig være sammen hver eneste dag, synes jeg er skummelt på en måte. 

Anonymkode: 659da...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, eller vi har vært kjærester i 2 år, så de har møtt hverandre med jevne mellomrom. Men vi har på en måte ikke hvert sammen på fulltid eller flere uker i strek. Så det å plutselig være sammen hver eneste dag, synes jeg er skummelt på en måte. 

Anonymkode: 659da...d52

Da foreslår jeg at han begynner å være mer hos dere flere dager i strekk, istedenfor kanskje bare i helgene?

Eller at dere reiser på ferie sammen en uke og begynner å tilbringe mer tid sammen for å se hvordan det er både for deg og barnet sin del?

Anonymkode: c36fb...6e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Da foreslår jeg at han begynner å være mer hos dere flere dager i strekk, istedenfor kanskje bare i helgene?

Eller at dere reiser på ferie sammen en uke og begynner å tilbringe mer tid sammen for å se hvordan det er både for deg og barnet sin del?

Anonymkode: c36fb...6e9

Takk for råd! Dette hørtes mer riktig ut 😊

Anonymkode: 659da...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for råd! Dette hørtes mer riktig ut 😊

Anonymkode: 659da...d52

Jeg har vært i dine sko og forstår hvordan du har det men dette er mitt beste råd.

Han kan være flere dager i strekk hos dere, og så kan du og barnet ditt være hos han for å prøve ut hvordan dere fungerer hjemme hos hverandre.

Anonymkode: c36fb...6e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, eller vi har vært kjærester i 2 år, så de har møtt hverandre med jevne mellomrom. Men vi har på en måte ikke hvert sammen på fulltid eller flere uker i strek. Så det å plutselig være sammen hver eneste dag, synes jeg er skummelt på en måte. 

Anonymkode: 659da...d52

Han kan jo sove hos deg, og «bo» der litt uten at han tar steget fullt ut med å flytte inn.. 

Anonymkode: 6a108...7ae

[AnonymBruker]

Ikke la han flytte inn før du er sikker. Vær samme mye og over lengre perioder før dere vurderer å flytte sammen. Du burde være sikker på at både du og barnet vil være komfortable med å ha han der på fulltid før han flytter inn. 

Anonymkode: 0e91f...e32

[Gjest WhisperingWind]

Du høres fornuftig ut. Dette handler om mer enn deg. Barnet ditt kommer først❣️

Støtter det at han kan "bo" med dere i hverdager. Se hvordan han er mht å hjelpe til i huset, levere unge i bhg og hvordan dere fungerer som en familie. 

Om det går bra kan du vurdere om samboerskap er riktig for dere. Han vil jo da faktisk bli stefar. Er han klar over ansvaret det medfører?