Høysensitivr barn

[AnonymBruker]

Hei. Er det flere her inne som har barn med en høysensitiv personlighet?jeg savner et forum hvor jeg kan gå tips og ideer og utveksle erfaringer med andre foreldre. Noen som vet om noen slike fiea? På Facebook er de deaktivert 

Anonymkode: 1f76d...4df

[AnonymBruker]

Jeg vet dessverre ikke om noen forum, men jeg har et høysensitivt barn (mest sannsynlig to, men litt tidlig å si med minste) og er gjerne med på å utveksle erfaringer her 🙂

Anonymkode: d66c2...443

[AnonymBruker]

Jeg også🙋‍♀️ har en på 2 år som er utredet og under oppfølging av bup. De konkluderte foreløpig med høysensitiv og vansker med selvregulering.

Anonymkode: 59e47...a68

[AnonymBruker]

Husk å avkrefte autisme👍

Det kan være mye likt der.

Anonymkode: 7bc5f...49c

[AnonymBruker]

Vi har et barn som er under utredning for Aspergers. Psykologen vi snakket med sier det er mange høysensitive trekk hos dette barnet. Jeg vet for lite om høysensitivitet, må lese meg opp litt. Hos oss er det slik at barnet ikke klarer å f.eks. spise med oss andre pga vansker med å takle lyder, h*n blir kjempesint av tyggelyder, bestikk som klirrer mot tallerken osv. Det er også mange, mange lignende ting (f.eks takler ikke å ta på metall, kan ikke ha jakker med glidelås av metall, må ha plastbestikk osv, kan ikke ta på mynter. Vet ikke om høysensitivitet kan gå på slikt eller om det er mer psykisk og ikke så taktilt.)

Anonymkode: 1e4e0...ee3

[AnonymBruker]

Hos oss er det summen av inntrykk som er "problemet". Barnet mottar alt som foregår rundt seg, uten å kunne skille ut det som ikke er relevant. Lyd, lukt, lys og bilde, smaker osv. Når summen av disse inntrykkene blir for mye, kommer uroen. Barnet greier ikke selv å stenge av når det blir mye. Menneskers sinnstemning påvirker også mye. Er vi stressa, er vi ivrige og oppstemte osv. så kan dette resultere i denne uroen. Ofte i forbindelse med selskap, jul osv. Barnet blir litt som en "åpen kanal" som bare tar inn absolutt alt, helt til det topper seg. Vi skjermer barnet mye, og føler det har bra effekt. Barnet får pauser etter en viss tid og mengde med inntrykk, alt etter situasjon. Dette har hjulpet på til å "tvinge" kroppen til å søke disse pausene selv. 

Anonymkode: 59e47...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.6.2021 den 21.29):

Hos oss er det summen av inntrykk som er "problemet". Barnet mottar alt som foregår rundt seg, uten å kunne skille ut det som ikke er relevant. Lyd, lukt, lys og bilde, smaker osv. Når summen av disse inntrykkene blir for mye, kommer uroen. Barnet greier ikke selv å stenge av når det blir mye. Menneskers sinnstemning påvirker også mye. Er vi stressa, er vi ivrige og oppstemte osv. så kan dette resultere i denne uroen. Ofte i forbindelse med selskap, jul osv. Barnet blir litt som en "åpen kanal" som bare tar inn absolutt alt, helt til det topper seg. Vi skjermer barnet mye, og føler det har bra effekt. Barnet får pauser etter en viss tid og mengde med inntrykk, alt etter situasjon. Dette har hjulpet på til å "tvinge" kroppen til å søke disse pausene selv. 

Anonymkode: 59e47...a68

Hvor ofte pause og hva består pausene i? 

Anonymkode: 1f76d...4df

[Mozart73]

Flere som sliter ved leggetid?etter en god del kvelder med mye uro og gråt, har legginf blitt krevende.  Hun snakker om "oppkastfølelse uten å ha vondt i magen", hun gråter, hun vil sove men får det ikke til......vi puster dype innpust for "kanskje jeg får kontroll pp kroppen da Mamma?", vi har prøvd rolig musikk (fungere bra når hun  var liten.)  Jeg synes det er zået og krevende at avslutning på dagen skal  bli sånn.......😪 forslag og tips? 

[Gjest Assisi]

Er en del ressurser på høysensitive barn her: https://hsperson.com/resources/for-parents-of-hsps/

Har ellers hørt positive ting om boka "The strong sensitive boy" av Ted Zeff, hvis det er en gutt. 

Synes ellers det ikke er så lett å finne seriøse og gode forum i Norge på høysensitivitet. Lettere i Sverige enn i Norge. Denne siden for eksempel: https://www.hspforeningen.se/

[AnonymBruker]

On 6/14/2021 at 7:44 AM, AnonymBruker said:

Jeg også🙋‍♀️ har en på 2 år som er utredet og under oppfølging av bup. De konkluderte foreløpig med høysensitiv og vansker med selvregulering.

Anonymkode: 59e47...a68

Oppfølging og utredning for høysensitivitet ved 2 år? Er ikke alle 2-åringer høysensitive? jeg spør fordi jeg har en 3-åring virker til å ha større problemer enn barn rundt oss hva angår selvregulering og har mer  følelser, mer reaksjoner på mere ting og mer intense reaksjoner. Men, alle jeg snakker med sier at det er ikke så mye man kan gjøre ennå...

Anonymkode: be5e1...6d2

[AnonymBruker]

Her er hun ikke utredet for å være høysensitiv,det er et personlighetstrekk og ingen diagnose.

Hun har nok flere tegn på det, men her kommer det nok av flere andre ting enn kun dette.

Anonymkode: 30804...d0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.6.2021 den 8.44):

Jeg også🙋‍♀️ har en på 2 år som er utredet og under oppfølging av bup. De konkluderte foreløpig med høysensitiv og vansker med selvregulering.

Anonymkode: 59e47...a68

2 ÅR?? 
du vet at selvregulering skal læres av foreldrene??

Anonymkode: cd471...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Oppfølging og utredning for høysensitivitet ved 2 år? Er ikke alle 2-åringer høysensitive? jeg spør fordi jeg har en 3-åring virker til å ha større problemer enn barn rundt oss hva angår selvregulering og har mer  følelser, mer reaksjoner på mere ting og mer intense reaksjoner. Men, alle jeg snakker med sier at det er ikke så mye man kan gjøre ennå...

Anonymkode: be5e1...6d2

Synes det er for tidlig å kalle en 2 åring høysensitiv. Jeg er voksen og er det, men det er da ingen diagnose, det er et personlighetstrekk! Det var fint å lese om det som voksen, for det forklarte mye. Men jeg er ikke fan av å utrede 2 åringer og å henge personlighetstrekk på så små. Det blir noe sykelig over det. 

Anonymkode: 4fe32...777

[AnonymBruker]

Hvis det er veldig tydelig, så ville jeg utredet for autisme.

Anonymkode: 7bc5f...49c

[AnonymBruker]

Jeg ville vurdert å sjekket for autisme om problemet et uttalt. Det er mange som påstår det er et personlighetstrekk, men det kan også være symptom på diagnose. Det er en facebookgruppe for foreldre med høysensitive barn som lenge hardnakket påstod det bare er personlighet, men flere fikk etterhvert autismediagnose (inkl barnet til en av grunnleggeren/moderator).

Anonymkode: 0335f...741

[AnonymBruker]

Før dere går helt i klikk for å utrede en 2 åring, så skal jeg forklare dette tydeligere. Og til informasjon er jeg fullstendig klar over at det er et personlighetstrekk og ingen diagnose. Vi hadde et barn som strevde veldig. Alle barn er forskjellige, men når barnet har så mye frustrasjon og er så utilpass at det går utover livskvaliteten til barnet, var det i våre øyne riktig å be om hjelp. Selvregulering skal læres av foreldre, men når det er vansker i den graden at vi vanlige foreldre som ikke er spesialutdannet, greier å gi tilstrekkelig støtte til barnet, må man gå i seg selv å velge hjelp foran stolthet. 

Anonymkode: 59e47...a68

[AnonymBruker]

Ja, mi eldste på 5 har nok arvet mitt trekk der. Og trolig min mor som fik det fra sin far, om jeg skal gjette. Jeg har hatt stor glede av boka "høysensitive i barnehagen og hjemme". Ikke at den ga meg så mye nytt, den bare bekreftet at det jeg gjorde var riktig. Eller faktisk fikk jeg nytte av den er periode med uventet vanskeligheter med å levre i bhg. Forsto raskt at det var alt for mye bråk og leven ved levering og at venner som stormet til med en gang ble for mye. Så et raskt møte med barnehagen der vi planla å levere rett til et voksent fang for å starte dagen i ro endret det hele på null komma niks. Nå merker vi ikke så mye til det lenger egentlig. Fortsatt kresen på smaker og særlig konsistenser, men nå tåler hun inntrykk godt. Dog ser jeg at hennes playdates må være kortere enn jevnaldrende som kan være en hel dag på besøk hos hverandre. Mi er ganske ferdig sosialt etter bare et par timer. Noen ganger lar vi henne da lade opp med litt tid i fred mens jeg og lillesøster leker med den som er på besøk, men ellers får det holde med den tiden som passer henne. Og blir det veldig mye sosialt over mange dager trengs det en hviledag med ro og fred. Men MYE bedre enn det var da hun var mindre  Samtidig er hun MEGAsosial, elsker vennene sine og får masse påfyll av det sosiale. Så det er faktisk noe av det vanskeligste å balansere og passe på at det ikke tipper over i for mye. Samtidig er hun lynende smart og leser allerede bøker på egenhånd. Ukjent om det har sammenheng, men slik var jeg også. Og jeg har ingen diagnose og tror på ingen måte jeg skulle hatt det. Ei heller tror jeg jenta mi skal ha noen diagnose for å lære ekstremt lett men da samtidig bli sliten av alle inntrykk som tas inn. Godt mulig man kan få en diagnose på sånt om man vil. Jeg ser ikke behov for å lete etter en per nå i alle fall. Hun kommer bare til å lykkes godt med alt hun gjør, så lenge hun lærer å skru av og hvile ut nok og når det trengs.

Lillesøster har ikke de samme trekkene virker det som. Hun er bare helt fullstendig normal 😛 

Anonymkode: ab361...e8d