Å føle seg ubetydelig etter brudd

[AnonymBruker]

Min ekssamboer gjorde det slutt med meg brått og uventet. Det er et halvt år siden. Jeg har følt meg i kriseberedskap etter dette og har hatt det veldig tungt. Nå har sjokket lagt seg og jeg sitter igjen med en forferdelig følelse av at han var så viktig for meg mens jeg var ubetydelig for han.

Han gjorde det slutt og vi snakket sammen en gang etter det. Så har han bare gått videre uten å snakke til meg mer, uten å noen gang spørre meg hvordan jeg har det, gi meg en bursdagsmelding eller noe som helst. 

Han får meg til å føle meg ubetydelig og det sårer så mye at det er vanskelig å stable hverdagen på beina. 

Hvordan skal man takle dette? Hva gjør dere som har vært i samme situasjon? 

Jeg må legge til at jeg tilsynelatende fungerer "normalt".. trener, jobber, er med venner, holder på med hobbyer. Men jeg strever enormt med følelsene mine og hvordan jeg har det inni meg.

 

Anonymkode: 31384...0ca

[AnonymBruker]

Betal for noen timer hos privat psykolog så du slipper vente så lenge. Da kan en objektiv fagperson hjelpe det gjennom følelsene dine  

Du har egenverdi selv om du er i en sorgprosess ❤️❤️

Anonymkode: 6dbe2...f69

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min ekssamboer gjorde det slutt med meg brått og uventet. Det er et halvt år siden. Jeg har følt meg i kriseberedskap etter dette og har hatt det veldig tungt. Nå har sjokket lagt seg og jeg sitter igjen med en forferdelig følelse av at han var så viktig for meg mens jeg var ubetydelig for han.

Han gjorde det slutt og vi snakket sammen en gang etter det. Så har han bare gått videre uten å snakke til meg mer, uten å noen gang spørre meg hvordan jeg har det, gi meg en bursdagsmelding eller noe som helst. 

Han får meg til å føle meg ubetydelig og det sårer så mye at det er vanskelig å stable hverdagen på beina. 

Hvordan skal man takle dette? Hva gjør dere som har vært i samme situasjon? 

Jeg må legge til at jeg tilsynelatende fungerer "normalt".. trener, jobber, er med venner, holder på med hobbyer. Men jeg strever enormt med følelsene mine og hvordan jeg har det inni meg.

 

Anonymkode: 31384...0ca

Du må bare gi det litt tid, så kom deg opp på hesten igjen og treff andre om du ønsker å leve i et forhold. Date og kose deg, hold igjen med å ha sex før du er blitt kjent med en eventuelt partner og hans intensjoner. Husk at det ikke er deg det er noe galt med fordi en ex har slått opp med deg. Årsaken får du aldri vite, det betyr heller ingenting. Når du finner en annen vil alle de følelsene du nå forteller om forsvinne som dugg for solen! Du er i en sorgprosess som er helt normal. Det hele handler om å komme seg videre steg for steg, og den jobben er det bare du som kan gjøre.

[Tradegy]

Hélt normalt. Dette er en del av bearbeidinga. Å bli forlatt får en til å stille spørsmål i ettertid. Du er sånn sett ”i rute”. Å ikke ha kontakt i ettertid er tøft mens det står på, men veldig sunt i lengden. Da slipper man ubevisste små drypp av håp og veien til egen prosess blir dobbelt så krevende. Du er råsterk

[Virrevirrevapp]

Det beste man gjør er å finne betydning andre steder og samtidig å tillate seg å sørge, rase, savne mm. 

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (42 minutter siden):

Du må bare gi det litt tid, så kom deg opp på hesten igjen og treff andre om du ønsker å leve i et forhold. Date og kose deg, hold igjen med å ha sex før du er blitt kjent med en eventuelt partner og hans intensjoner. Husk at det ikke er deg det er noe galt med fordi en ex har slått opp med deg. Årsaken får du aldri vite, det betyr heller ingenting. Når du finner en annen vil alle de følelsene du nå forteller om forsvinne som dugg for solen! Du er i en sorgprosess som er helt normal. Det hele handler om å komme seg videre steg for steg, og den jobben er det bare du som kan gjøre.

Kjenner meg veldig igjen i det ts skriver, og leser denne tråden for å få noen tips. Problemet mitt når jeg fant en annen etter en tid var at jeg innimellom forelskelsen ble overmannet av vonde, triste følelser. Føler meg aldri helt god nok. Det er flere år siden bruddet og jeg har nå møtt en ny igjen. Når jeg begynner å bli glad i vedkommende kommer de vonde følelsene tilbake og jeg trekker meg inn i meg selv. Antagelig en beskyttelsesmekanisme.. Begynner å lure på om man kan bli hel igjen..

Anonymkode: 698cb...f4e

[AnonymBruker]

Det kan hjelpe å treffe en ny. 

Anonymkode: 3ea42...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan hjelpe å treffe en ny. 

Anonymkode: 3ea42...e63

Se innlegget over deg. Det er ikke alltid smart å gå videre i nytt forhold før følelsene er bearbeidet. Da må det såfall være snakk om ganske sterke(ere?) overveldende følelser for den nye. Og ja man kan ha flaks og det skjer innimellom. Men regelen er å giddet tid før en haster seg videre.

Anonymkode: e66d9...648

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan hjelpe å treffe en ny. 

Anonymkode: 3ea42...e63

Hei! TS her.

Jeg har egentlig motsatt opplevelse. Har vært på mange dates og jeg er flink i slike settinger så det blir aldri spesielt kleint osv. Alle jeg har møtt har villet møte meg igjen men jeg er absolutt ikke interessert. Føler at jeg blir mer nedstemt av å date enn å ikke gjøre det fordi alle føles feil. 

Men er enig i at om jeg møtte noen jeg likte på ekte ville det selvsagt hjulpet. Er jo derfor jeg tvinger meg på dates - i jakt på et «mirakel». Men er redd jeg aldri møter noen jeg liker på den måten. Har ikke følt det så sterkt for noen før og jeg har hatt fire andre lange forhold bak meg. 

Anonymkode: 31384...0ca

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (2 timer siden):

Det beste man gjør er å finne betydning andre steder og samtidig å tillate seg å sørge, rase, savne mm. 

TS her. Jepp, forstår hva du sier. Er vel egentlig det jeg prøver på. Men føler det går veldig sakte og jeg føler meg så ødelagt slik at hver dag er en kamp. Aldri opplevd noe lignende før. 

Anonymkode: 31384...0ca

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (2 timer siden):

Du må bare gi det litt tid, så kom deg opp på hesten igjen og treff andre om du ønsker å leve i et forhold. Date og kose deg, hold igjen med å ha sex før du er blitt kjent med en eventuelt partner og hans intensjoner. Husk at det ikke er deg det er noe galt med fordi en ex har slått opp med deg. Årsaken får du aldri vite, det betyr heller ingenting. Når du finner en annen vil alle de følelsene du nå forteller om forsvinne som dugg for solen! Du er i en sorgprosess som er helt normal. Det hele handler om å komme seg videre steg for steg, og den jobben er det bare du som kan gjøre.

TS her! Takk for svar.

Hadde egentlig sett på det som ein seier dersom jeg klarte å ha sex med noen faktisk for nå byr det meg sånn imot at jeg spyr. Og jeg har datet masse men «koser» meg dessverre ikke  Synes det er slitsomt og sårt. Kun en påminnelse om at alt jeg ønsket meg med eksen er gått i dass. Men jeg klamrer meg fast i håpet om det siste du skriver - at disse følelsene slipper taket på ekte når en ny «Mr. Right» dukker opp (håper det skjer men er veldig redd for at det ikke gjør det). 
 

Takk for svaret ❤️ 

Anonymkode: 31384...0ca

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS her. Jepp, forstår hva du sier. Er vel egentlig det jeg prøver på. Men føler det går veldig sakte og jeg føler meg så ødelagt slik at hver dag er en kamp. Aldri opplevd noe lignende før. 

Anonymkode: 31384...0ca

Det har kun gått 6 mnd. Det du føler er helt normalt. Lufta går litt ut av oss alle når vi blir dumpa, og det mater hver minste flik vi måtte ha av følelser av å ikke være god nok. Det eneste man kan gjøre, er å akseptere situasjonen og ikke forvente å føle seg som konge på haugen. 

Da min siste eks dro, følte jeg det på et vis som om jeg slutta å eksistere. Det er såklart sterkt å si, men jeg følte mye av min identitet blei pulverisert, som hans kjæreste, som del av hans vennenettverk mm. Jeg måtte på et vis finne opp meg sjøl på nytt.