Hvorfor planlegger ikke folk for fremtiden?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en engstelig sjel, og blir lett stressa av ting. For meg er det en selvfølge å planlegge og legge tilrette for ting som skal skje i fremtiden.  Derfor fikk jeg ikke barn før bolig, bil, utdanning og fast jobb var på plass, selvom det førte til at jeg var nesten 30. 

Nå har vi ett barn på 1 år og jeg kan ikke tenke meg å få flere fordi jeg synes, 1 åringen min er krevende og at jeg ikke orker å flytte fra 3-romsen min nå. Selvom vi har råd til større bolig. Tanken på boligsalg stresser meg. 

Selvfølgelig var barnerom og babyutstyr på plass før fødsel, barnetrygd gikk rett inn på sparekonto. Barnet begynner i barnehagen i høst og vi har allerde kjøpt inn mesteparten av utstyret på salg. Utgifter til barnehagen er heller ikke noe problem da dette er planlagt og spart opp til på forhånd. 

Håper ikke noen anser dette som en skrytetråd, fordi det er IKKE skryt, dette er NORMALT i min omgangskrets.  Ingen av mine kollegaer, venner eller familie kunne finne på å gjøre ting annerledes enn det jeg har gjort. 

Jeg blir derfor litt satt ut når jeg ser enkelte tråder her på forumet eller hører om folk der begge er på aap eller ufør, og man får barn nummer 2 og 3. Eller komplett arbeidsledige  få unger, altså hva tenker man med?! Hvorfor føde barn inn i fattigdom? 

Syting om å ikke ha råd til ferie. Ferie er ikke noe du trenger for å overleve.  Hvorfor sparer man ikke til det gjennom året? Er du så fattig at du ikke har råd til ferie, så er en tur til parken,  Stranda eller skogen gratis.  Du ble da vite før ferien at de store barna dine vil føle seg utenfor hvis dere aldri drar på ferie, derfor sparer du opp til dette på forhånd. Planlegg fremtiden din! Det er ikke statens eller nav sin oppgave å ordne opp for deg! 

Anonymkode: f2dfc...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har alltid vært en engstelig sjel, og blir lett stressa av ting. For meg er det en selvfølge å planlegge og legge tilrette for ting som skal skje i fremtiden.  Derfor fikk jeg ikke barn før bolig, bil, utdanning og fast jobb var på plass, selvom det førte til at jeg var nesten 30. 

Nå har vi ett barn på 1 år og jeg kan ikke tenke meg å få flere fordi jeg synes, 1 åringen min er krevende og at jeg ikke orker å flytte fra 3-romsen min nå. Selvom vi har råd til større bolig. Tanken på boligsalg stresser meg. 

Selvfølgelig var barnerom og babyutstyr på plass før fødsel, barnetrygd gikk rett inn på sparekonto. Barnet begynner i barnehagen i høst og vi har allerde kjøpt inn mesteparten av utstyret på salg. Utgifter til barnehagen er heller ikke noe problem da dette er planlagt og spart opp til på forhånd. 

Håper ikke noen anser dette som en skrytetråd, fordi det er IKKE skryt, dette er NORMALT i min omgangskrets.  Ingen av mine kollegaer, venner eller familie kunne finne på å gjøre ting annerledes enn det jeg har gjort. 

Jeg blir derfor litt satt ut når jeg ser enkelte tråder her på forumet eller hører om folk der begge er på aap eller ufør, og man får barn nummer 2 og 3. Eller komplett arbeidsledige  få unger, altså hva tenker man med?! Hvorfor føde barn inn i fattigdom? 

Syting om å ikke ha råd til ferie. Ferie er ikke noe du trenger for å overleve.  Hvorfor sparer man ikke til det gjennom året? Er du så fattig at du ikke har råd til ferie, så er en tur til parken,  Stranda eller skogen gratis.  Du ble da vite før ferien at de store barna dine vil føle seg utenfor hvis dere aldri drar på ferie, derfor sparer du opp til dette på forhånd. Planlegg fremtiden din! Det er ikke statens eller nav sin oppgave å ordne opp for deg! 

Anonymkode: f2dfc...c63

For et kvalmt innlegg. 
du vet ting kan skje underveis eller? 

Anonymkode: 81bf7...8ec

[Måneskinn]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har alltid vært en engstelig sjel, og blir lett stressa av ting

Der har du litt av svaret ditt.   Du blir lett stressa av å ikke planlegge ting, andre tar ting helt fint på sparket. 

Jeg og syns det er viktig å planlegge ting, men som oftest tar jeg ting som de kommer. Og uansett hva man har planlagt, så kan livet komme å stikke kjepper i hjulene for det. Ting skjer, alt kan ikke planlegges ned til minste detalj.  Jeg tror litt av nøkkelen til livet er å noen ganger bare la ting skje, og så roll with it.  Det går som regel bra til slutt, kanskje bare ikke på den måten man først så for seg  

[AnonymBruker]

«Komplett arbeidsledig»? Den var ny. 
 

Mener du fattige folk ikke fortjener å føde barn?

Anonymkode: 7e13e...bb9

[AnonymBruker]

Og ellers så har du det bra? Bortsett fra at du blir stresset mener jeg. 

Anonymkode: 5edfe...c67

[AnonymBruker]

For et dårlig forkledd selvskrytende innlegg med en ekkel holdning til de som ikke er like TS.

Anonymkode: 6fa47...060

[AnonymBruker]

Håper du også har planen klar for eventuell alvorlig sykdom. 

Anonymkode: 98292...192

[AnonymBruker]

Bra gjort ts! 
 

Du fortjener skryt og jeg lurer på det samme selv og er i samme situasjon som deg. 
 

Til andre: ja, jeg vet at ting kan skje underveis. Men det går fortsatt an å ta høyde for det. Jeg har f.eks ofret bort mange år med ferie i utlandet for å spare til buffer tilsvarende årslønn. Skaffet gode helseforsikring u tilfelle noen av oss skal bli syk, liste med studieretninger er listet opp, dersom jeg skulle miste jobben min osv osv…

 

De kjeppene i hjula har jeg fått erfare, men har pga plan B, kommet meg gjennom krisene. Da jeg mistet jobben nylig, visste jeg at pengene fra nav kan ta tid, men slapp heldigvis måtte tenke på utgiftene pga bufferen. 

Anonymkode: 950d6...74d

[AnonymBruker]

Du kan aldri ta høyde for alt. Jeg trodde jeg virkelig hadde tatt høyde for alt. Nyoppusset hus og alt lå til rette. Hadde ikke tenkt på at vi kunne få et barn i rullestol, og det nyoppussede huset var plutselig helt ubrukelig, med masse nye trapper og plattinger..

Anonymkode: 5d21f...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Bra gjort ts! 
 

Du fortjener skryt og jeg lurer på det samme selv og er i samme situasjon som deg. 
 

Til andre: ja, jeg vet at ting kan skje underveis. Men det går fortsatt an å ta høyde for det. Jeg har f.eks ofret bort mange år med ferie i utlandet for å spare til buffer tilsvarende årslønn. Skaffet gode helseforsikring u tilfelle noen av oss skal bli syk, liste med studieretninger er listet opp, dersom jeg skulle miste jobben min osv osv…

 

De kjeppene i hjula har jeg fått erfare, men har pga plan B, kommet meg gjennom krisene. Da jeg mistet jobben nylig, visste jeg at pengene fra nav kan ta tid, men slapp heldigvis måtte tenke på utgiftene pga bufferen. 

Anonymkode: 950d6...74d

Du har planlagt flr alt som kan skje? Partner dør, du får handikappet barn, du mister jobbben , du blir syk osv

Anonymkode: 81bf7...8ec

[AnonymBruker]

Og om du og mannen din havner i en trafikkulykke i morgen som gjør dere uføre? Livet hender, og med det ganske mye uforutsett. Om blokka dere bor i brenner ned i morgen, om en av dere får en alvorlig diagnose ... Som de sier i USA: "Man plans, God laughs." 

Friske middelklassemennesker som syter over at alle ikke har tatt samme livsvalg som dem på et generelt grunnlag, er det noe av det kvalmeste jeg kan tenke meg. Det lyser mangel på empati. 

Anonymkode: e6354...973

[AnonymBruker]

Vi hadde ingenting av det. Fikk barn uplanlagt under studiene, bodde på 30 kvm de tre første årene, hadde ikke bil. Arvet klær og kjøpte brukt utstyr etter hvert som vi trengte det. Etter min erfaring trenger barn stort sett bare tid og kos med foreldrene sine de første årene. Det var en fin tid, vi nøt ungdomstiden selv om vi hadde barn. Aldri skjønt stresset med å ha alt på stell før man får barn, at alt skal være "ordnet" og på en viss måte gjør meg mer stressa og mindre glad enn å ta ting som de kommer. 

Anonymkode: 83143...e73

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan folk som har så skjør psyke som deg kan finne på å få barn. Jeg er helt sikker på at ungen blir påvirket av stresset og angsten din, i tillegg til at den risikerer å arve disse svært negative personlighetstrekkene.

Anonymkode: cec24...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Bra gjort ts! 
 

Du fortjener skryt og jeg lurer på det samme selv og er i samme situasjon som deg. 
 

Til andre: ja, jeg vet at ting kan skje underveis. Men det går fortsatt an å ta høyde for det. Jeg har f.eks ofret bort mange år med ferie i utlandet for å spare til buffer tilsvarende årslønn. Skaffet gode helseforsikring u tilfelle noen av oss skal bli syk, liste med studieretninger er listet opp, dersom jeg skulle miste jobben min osv osv…

 

De kjeppene i hjula har jeg fått erfare, men har pga plan B, kommet meg gjennom krisene. Da jeg mistet jobben nylig, visste jeg at pengene fra nav kan ta tid, men slapp heldigvis måtte tenke på utgiftene pga bufferen. 

Anonymkode: 950d6...74d

Jeg skulle tatt høyde for at jeg ville få en kronisk fysisk sykdom som 24 åring, den gang jeg var 19-20 og trodde jeg hadde livet foran meg. Da jeg traff en mann og vi ønsket oss barn, burde jeg skjønt at vi ikke ville holde ut. Kjærlighet er jo ikke alt. Jeg burde skjønt at min far ville få kreft sent I 50-årene, det burde han også, og ikke fått et barn til. Jeg burde skjønt at det var jeg som skulle ta meg av dette barnet da han døde. Vi burde tatt høyde for at samboer ville miste jobben, 6 måneder etter at han endelig fikk fast jobb. Da hadde vi ikke tatt den ferien vi hadde ventet med i 10 år. Vi burde tatt høyde for at 3 av samboers søsken ville dø før de var 40, samt at hans mor også ville dø av kreft, bare ett år etter siste barnet hennes døde. Vi burde tatt høyde for å tape en måneds inntekt da et brev fra Nav ble lagt i feil postkasse. Vi burde tatt høyde for at vi var uten bolig i fire måneder, mens vi sto i kø for kommunal bolig. Vi burde spart og spart av alt vi ikke hadde, og alt vi tapte på livshendelser (som vi selvsagt skulle tatt høyde for). Vi skulle spart til buffer i alle år på sosialkontoret,på aap, på dagpenger, av pengene vi ikke hadde.

Men årene som student gikk greit. Men så ble jeg sykere og ble ikke ferdig med utdannelsen. Etter hvert måtte vi ut av studentleiligheten. Vi hadde faktisk spart opp 30000 i forbindelse med flytting. Hadde søkt kommunal leilighet, men ventelistene var lange og vi tapte alle pengene på midlertidig leilighet som var det sosialkontoret kunne hjelpe oss med. Her betalte vi over 20000 i måneden. Og, ja, vi var på visninger mens vi ventet. Du vet lite... 

Anonymkode: 892e6...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du har planlagt flr alt som kan skje? Partner dør,

-Ja, her har begge tegnet livsforsikring.

du får handikappet barn,

-hvis man kunne se det under graviditeten så abort. Men om det skjer noe med barnet etter fødsel, er det tegnet forsikring. Kjøpe en bolig som er tilrettelagt osv..

du mister jobbben

-ett års buffer, pluss mulige studieretninger

du blir syk osv

uføreforsikring. I verste fall selge huset og kjøpe noe billigere og alt i en etasje. 
 

 

 

Anonymkode: 81bf7...8ec

Se svarene mine lenger opp. Men ellers kan jeg kanskje ha oversett noe som jeg ikke har en plan B for. Vet bare ikke hva det kan være…

Anonymkode: 950d6...74d

[Gjest ABM]

Hvorfor planlegge for en fjern fremtid som ikke finns?

[AnonymBruker]

Jeg liker også å planlegge og gjorde litt som deg. Jeg gjorde ferdig utdanning, fikk fast jobb, giftet meg med en solid kar, kjøpte bolig som også var egnet til å ha 2 barn i og begynte å spare til barn før jeg fikk barn. Alt var gjort klart på forhånd, penger var spart til dåpen, en konto for fremtiden til barnet ble opprettet, barnetrygden ble satt inn der, en sparekonto til konfirmasjonen ble satt i gang. Vi hadde lagt en plan og satt av til at jeg skulle ha litt ulønnet permisjon. 

Før barnet var et år var jeg alenemor. Jeg hadde vært kjærester med barnefar i over 10 år og hadde trodd det var oss to for alltid. Han taklet ikke å bli far og var utro, har nå en ung kjæreste uten barn (skal bli gøy når hun vil ha barn 😂). 

Så alt kan ikke planlegges. 

Anonymkode: 8518c...ba5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Se svarene mine lenger opp. Men ellers kan jeg kanskje ha oversett noe som jeg ikke har en plan B for. Vet bare ikke hva det kan være…

Anonymkode: 950d6...74d

Det må være greit å ha et så oversiktlig liv. Regner med du hadde planlagt for alt før du ble 18, og at ting har gått som smurt, for ellers hadde du neppe vært så arrogant, og kanskje vært litt ydmyk.  Regner med at du har bodd hjemme lenge, hatt støttende foreldre, klart deg bra på skolen, ikke hatt noen utfordringer, hatt gode venner og unngått mobbing. Unngått langvarig sykdom, ulykker eller katastrofer. 

Du er heldig, ikke lur... 

Anonymkode: 892e6...efe

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

«Komplett arbeidsledig»? Den var ny. 
 

Mener du fattige folk ikke fortjener å føde barn?

Anonymkode: 7e13e...bb9

Jeg tror hun lurer på hvorfor de velger å få barn de vet kommer til å bli født inn i fattigdom. Det er jo et legitimt spørsmål.

Anonymkode: 7f14a...e1f

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har alltid vært en engstelig sjel, og blir lett stressa av ting. For meg er det en selvfølge å planlegge og legge tilrette for ting som skal skje i fremtiden.  Derfor fikk jeg ikke barn før bolig, bil, utdanning og fast jobb var på plass, selvom det førte til at jeg var nesten 30. 

Anonymkode: f2dfc...c63

Klimaforandringer gjør at vi trolig blir utryddet før 2030 så det er ingen vits å planlegge for en fremtid som ikke eksisterer. 

 

 

Anonymkode: b273a...6a4