Nå er jeg så sinna!

[Gjest Sinna.]

Hvordan hadde dere reagert? Jeg er 20 år, ikke skriv at jeg må flytte ut. pga. det kan jeg bare ikke av diverse grunner som jeg ikke trenger å nevne her. Når jeg ikke er inne så går mamma inn på rommet mitt å snoker. Hun titter i skuffer, under senga mi og i skap. Jeg har sagt ifra at hun ikke skal gjøre dette, men da sier hun at hun må fordi hun er bekymra for meg. Og at hun gjør dette for midt eget beste?? Men det er jo ikke midt eget beste. Det er for hennes eget beste? Jeg har sagt dette til henne 1000000000000000000000000 ganger, men ennå hører hun ikke ¨på meg. Og når jeg sier at jeg vet hun har snoket fordi tingene ikke ligger sånn som jeg dro, så nekter hun. Og blir sint på meg fordi jeg beskylder henner for å snoke. Men hun gjør dette. Fordi plutselig ligger en bok oppe som jeg ikke har rørt. Og plutselig så er avisen som jeg la på gulvet ikke er der. Eller at en eske som er åpnet? Hun snoker og titter.

For to dager siden så hadde jeg gjemt alle medisinene mine under senga, jeg må jo gjemme de et sted. Og der ligger angst tabletter og andre tabletter som jeg tar. Mamma har snoket. Fordi plutselig var en eske opna? Og jeg vet 100% sikker aqt jeg ikke har åpna den eska. Sier dette til mamma,men da blir hun bare sur.. Men i går så tok jeg henne på fersk gjenring. Jeg hadde fått en resept på et bedøvelseskrem før jeg tar blodprøver. Og på den lappen der legen skriver sto det at kremen måtte smøres på en time før inngrepet.. Og mamma leste ordet inngrep. Og da jeg kom hjem var plutselig mamma så bekymra for meg. Hun ordnet mat til meg, og var så glad for å se meg. hun pleier ikke det.. Også pluteselig sa hun: Nå vet jeg at du skal oppereres fordi det stod at du skulle ta på en krem før inngrepet?? Jeg fikk helt sjokk... Nå vet jeg at mamma snoker. Jeg var så sinna at jeg nesten kunne dø av sinne. Jeg sa at dette hadde ikke hun noe med. Jeg er jo voksen. 20 år, og privatliv kan jeg vel ha. Og nå er jeg fortsatt sur på henne...

Sur fordi hun sier hun lissom ikke snoker og titter på rommet mitt, også røper hun seg? Og etterpå så sier hun: Jeg er så bekymra for deg??? Å ja... Hun er ikke bekymra.. Hun gjør meg vondt ved å krenke meg ned og trokke på meg langt ned i grøfta. Hun stjeler hele selvtillitten min. Jeg blir så knust og sinna at jeg sprekker.... Hvordan hadde dere reagert? Hva skal jeg gjøre? Er det normalt å bli så sinna som jeg blir?? Mamma har jo ikke noe med å snoke på rommet midt og det er ikke første gang hun gjør dette????

Jeg er så sint.. #%¤#(%/&=/)`(`/((/(&/¤%#¤"#!#"!"#%¤)?=?`?(/&%&(/ Sinna.... SINNA!!!!!!

[Gjest Gjest]

Hvorfor snoker hun? Har hun noen reell grunn til det? Uansett, du får kjøpt slike låser til å putte inn i nøkkelhullet slik at du kan låse døra di og hun ikke kommer inn.

[Gjest Gjest]

Ja! Du kan kjøpe sånn "utganslås" med egen nøkkel.

[Gjest Gjest]

Hvorfor snoker hun? Har hun noen reell grunn til det? Uansett, du får kjøpt slike låser til å putte inn i nøkkelhullet slik at du kan låse døra di og hun ikke kommer inn.

←

Jeg vet ikke hvorfor hun snoker, men hun sier selv at hun er bekymra?? Men hun knerker meg helt og jeg blir enda mere lei meg når hun gjør dette. Hun sårer meg.

Hvor får jeg kjøpt sånne låser?

Er det noen nettsider det er bilde av sånn?

Jeg har ikke hørt om det?

Må man bytte hele låsen?

[Gjest Gjest]

Ja! Du kan kjøpe sånn "utganslås" med egen nøkkel.

←

Blir det et større hull i døra da?

[Mrs. K]

Du skriver at du tar medisin for angst og andre ting (depresjon kanskje). Kan det hende at hun er bekymret for deg, men at det er vanskelig for henne å få deg til å fortelle om dine plager, som hun jo sikkert har sett at du har siden dere bor sammen? Blir du sint og sir at det har hun ikke noe med, hvis hun spør om hvordan du har det?

Jeg synes selvfølgelig ikke at man skal snoke i andres ting og jeg skjønner at du blir sint, men som mor kan jeg saktens sette meg i hennes sted. Intet er værre enn å se barnet sitt mistrives i livet. Det kan være vanskelig å få lov å hjelpe og forstå, og foreldre har behov for å forstå og for å kunne få lov å hjelpe. Hvis du lukker fullstendig av for moren din kan jeg til en vis grad forstå at hun snoker hos deg. Kanskje hun frykter at du driver med selvskading eller er narkoman.

[Gjest Gjest]

Hun vet at jeg ikke driver med selvskading eller er narkoman..

Jeg vil ha midt eget liv. Vil ikke at mamma skal styre livet mitt nå.

Hun tar jo over livet mitt.

Jeg er 20 år og ikke ti mere??

[Belit]

Enig med Trille. Jeg skjønner godt at du er forbanna, men jeg kan levende forestille meg at jeg ville vært temmelig bekymret selv hvis det elskede barnet mitt tok mange medisiner for angst og depresjon!

Moren din angriper muligens dette litt klossete, gjennom å "ransake" rommet ditt og deretter konfrontere deg med det hun finner. Det er kanskje ikke så greit i den situasjonen du er i, men jeg tror du kan oppnå en bedring ved å rekke ut en hånd. Snakk med henne i en rolig og hyggelig setting og forklar hvordan du føler kikkingen hennes, og foreslå noen kjøreregler som dere SAMMEN kan leve med. Hvis du ikke har noe å skjule kan du jo la døra til rommet ditt stå åpen? Det vil kanskje roe ned mamman din og gjøre at hun ikke føler "behov" for å sjekke.

Jeg tror ikke du kan forvente at mamman din skal slutte å bry seg, for hun bryr seg helt garantert OM deg selv om du føler hun bryr seg MED deg.

[Gjest Gjest]

Men når skal mamma slippe litt taket over å ha kontrollen på midt liv?

Jeg kan vell leve midt eget liv når jeg er 20 år?

Jeg går ikke akkurat inn på soverommet henner å snoker. Og hun tar masse tabletter...

[Gjest Gitte]

uff var gjennom det samme selv for noen år siden.. mamma var inne på rommet mitt mens jeg var på jobb, leste dagboka mi, tok den med seg, snoka rundt på rommet mitt. Var helt jævli. OK, hu hadde grunn til det men allikevel..

Når hun fortalte meg at hun hadde tatt dagboka mi og jeg ba om å få den tilbake sa hu "jeg skal lese den ferdig først".

Fy faen så sint jeg var.

Forstår godt at du føler deg krenket, det gjorde jeg også.

[Gjest sinna.]

Jeg skjønner godt du var sinna da gitte...

Det hadde jeg også vært..

Det er så fælt å føle seg krenket av sin egen mor...

[Gjest Ms Chanandler Bong]

Du kan få kjøpt sikkerhetslåser på jernvarehandelen som du setter inn i nøkkelhullet etter at du har låst døra. Da er det ikke mulig å få en nøkkel inn uten å fjerne sikkerhetslåsen først.

Men hva med å sette deg ned å ta en ordentlig samtale med din mor hvor du forklarer henne på en ordentlig måte at du føler deg krenket over det hun gjør og kanskje du kan svare på noe av det hun måtte lure på ang behandlinger, inngrep og andre ting som hun måtte bekymre seg over.

[Gjest gjest 0]

Jeg skjønner at du er sint og at moren din absolutt ikke burde gjøre slike ting, men du sier selv at du tar ulike piller og medisiner og så lenge du bor i samme hus som foreldrene dine mener jeg at de har et visst krav på å vite hva du driver med (innenfor rimelighetens grenser).

Hadde mitt barn bodd hos meg og tatt medisiner for depresjon (noe som jeg ser på som ern alvorlig sykdom) hadde jeg helt klart ville vite om dette! Dette er ting som også kan påvirke deres liv og derfor bør de vite om slikt.

Du kan ikke si at du er et voksent menneske og skal være helt selvstendig så lenge du bor under ders tak. Ja desverre så er det slik. Du må respektere dine foreldre og dems ønsker helt til du får ditt eget hjem. Jeg respekterte at min mor lå og ventet på meg om natten. Jeg respekterte at hun lurte på hva jeg drev med. Hun fikk alltid beskjed eller jeg sa ifra hvis hun lurte!

Jeg skal ikke si at du skal flytte ut for jeg bodde hjemme lenge pga studier, økonomnisk situasjon osv osv, men jeg kan si at hvis du respekterer henne og forteller henne slike viktige ting vil hun begynne å respektere deg tilbake.

Og en liten ting til: Så lenge du bor hos foreldrene dine uten å betale husleie har du i utgangspunktet ingen krav på at de ikke skal gå inn på rommet ditt. Men å respektere dine ønsker er noe helt annet.

[Gjest Gjest]

Hei du.. Vet ikke hvordan familieforholdet deres er, men har hun en grunn til å bekymre seg for deg da?? Siden hun snoker??

Selv om du er 20 år å føler deg voksen, er det ikke sikkert du oppfører deg voksent nok i din mors øyne, å siden du fortsatt bor hjemme så føler hun helt klart et ekstra ansvar for deg. Hun vil vel bare ditt beste??

Personlig så har jeg hatt mine irritasjons runder da jeg bodde hjemme jeg også, min mor gikk i veska mi og ferska meg på røyking da jeg var 21. Røyka ikke mye, men nok til å kunne blitt avhengig. Jeg slutta tvert. Slev om jeg ble fly forbanna der å da..

Hun har aldri gått å snoket i tinga mine, hun har stolt på det jeg sier, å vi har bygd opp en tillit til hverandre. Selv om vi har hatt mange disksjoner og uenigheter. Men jeg har alltid hatt en respekt for mine foreldre, og takker dem i dag for at de har vært så observange og 'strikse' på enkelte ting. De ville meg bare mitt beste. Å det har de klart.

Men jeg syns ikke din mor bør snoke i tingene dine. Snakk med henne. Og vis tillit. Eneste som hjelper er å snakke. Ikke krangle!!

Du er ikke SÅ voksen selv om du er 20. Det er nå livet virkelig begynner. Det er nå du kan komme ut for mange av de farene din mor helt sikkert vil beskytte deg mot.

[Twigi]

Men når skal mamma slippe litt taket over å ha kontrollen på midt liv?

←

Når du flytter hjemmefra, kanskje? Jeg har voksne barn, og regelen er klar. Bor de hjemme, så er de å regne som "barn" i familien, med samme plikter og ansvar for å forholde seg til familien som da de var mindre. F.eks. er det overhodet ikke akseptert å bruke rommet som skjulested for medisiner el.l. hvis det hadde vært aktuelt.

I den forstand har jeg litt sans for det amerikanske uttrykket "under my roof and by my rules", altså - bor du hjemme, så må du leve etter de reglene foreldrene dine setter.

Mener du deg voksen nok til å ha et helt selvstendig liv uten at moren din skal bry seg, da ville jeg ansett det for å være naturlig at du etablerer deg i egen leilighet.

På den annen side - jeg skjønner at du føler deg tråkka på, men hadde mine unger gjemt medisiner under senga, vel - da hadde jeg også kommet til å raide rommet deres.

Men selvfølgelig - en skikkelig samtale, eventuelt med en familierådgiver til hjelp, ville nok være fornuftig her.

[fniseline]

Når du flytter hjemmefra, kanskje? Jeg har voksne barn, og regelen er klar. Bor de hjemme, så er de å regne som "barn" i familien, med samme plikter og ansvar for å forholde seg til familien som da de var mindre. F.eks. er det overhodet ikke akseptert å bruke rommet som skjulested for medisiner el.l. hvis det hadde vært aktuelt.

I den forstand har jeg litt sans for det amerikanske uttrykket "under my roof and by my rules", altså - bor du hjemme, så må du leve etter de reglene foreldrene dine setter.

Mener du deg voksen nok til å ha et helt selvstendig liv uten at moren din skal bry seg, da ville jeg ansett det for å være naturlig at du etablerer deg i egen leilighet.

På den annen side - jeg skjønner at du føler deg tråkka på, men hadde mine unger gjemt medisiner under senga, vel - da hadde jeg også kommet til å raide rommet deres.

Men selvfølgelig - en skikkelig samtale, eventuelt med en familierådgiver til hjelp, ville nok være fornuftig her.

←

Hva i alle dager er det du sier? Har også 3 store unger, og kunne aldri tenke meg å se i deres ting. Uansett hvor et menneske bor når det er myndig så har det faktisk rett på privatlivets fred. Om medisiner er under senga eller i skapet har ingenting med saken å gjøre. Eller om mamman eller pappan er bekymra så skal de respektere henne.

Å gå til familierådgiver kan selvfølgelig hjelpe, men det er for å forstå at mamman hennes vil ikke hjelpe henne noe ved ikke å respektere hennes privatliv.

Hilsen

Line F.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn, men jeg kan veldig godt forestille meg at moren din er bekymret for deg, dersom du har depresjon/angst. Alle foreldre ville ha vært det, og alle foreldre vil gjøre hva som helst for å være til stede for barna sine i en sånn situasjon. Enten du er 12 eller 53 år.

Jeg tror at din mor føler at hun ikke slipper til for å hjelpe deg med angsten/depresjonen. Hun vil nok veldig gjerne være der for deg, hjelpe deg, holde rundt deg. Men du har gjort det til en hemmelighet. Du vil tydeligvis ikke at hun skal vite noe om at du har det fælt for tiden? Du vil ikke ha hennes forståelse og støtte? Du vil ikke at hun skal kunne hjelpe deg litt med problemene dine? For det er hun nok i stand til, hun er moren din og kjenner deg utrolig godt (selv om det ikke alltid virker sånn, kanskje)

Jeg tror at din mor er veldig lei seg og såret for at du holder noe så viktig hemmelig for henne. Du stenger henne ute fra livet ditt, du avviser din egen mor. Det er nok veldig vondt for henne. Hun forsøker ikke å ha kontrollen over ditt liv, hun ønsker å dele sin erfaring med deg, og skulle nok ønske at du delte litt av livet ditt med henne. Har ikke noe med kontrollering eller styring å gjøre.

Hun snoker jo på rommet ditt, liten tvil om det, og det synes jeg ikke hun burde, men du er det viktigeste i livet hennes, og hun er en stor del av ditt liv. Du burde dele litt av dine tanker med henne, og hun med deg. To stykker som lever under samme tak, kan ikke leve separate liv.

Jeg synes at du skal ta en rolig prat med henne, uten å anklage henne for snoking.

Forell henne hvorfor du tar medisiner (hun vet jo allerede hvilke medisiner du tar...), at du jobber med problemene dine, og du får hjelp utenfra. Fortell at du skjønner at hun vil ditt eget beste, men at akkurat nå er det en stor belastning for deg at hun krenker ditt privatliv på den måten. At du har problemer, men at akkurat nå er det litt vanskelig å dele alt dette med henne, men at du kanskje kan snakke med henne om det senere, når du er klar for det. Forklar henne at du vil at hun skal slutte å gå inn på rommet ditt, og at du heller skal svare på spørsmål hun måtte ha. Si at du vil at hun skal ta det face to face, i stedet for å etterforske saken på egen hånd, bak din rygg.

Bare et forslag fra meg.

Fortell oss hvordan det går, da!