AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #1 Skrevet 13. juni 2021 En i familien min ønsker å flytte sammen med kjæresten sin som bor noen og seksti mil unna, derfor har jeg tenkt mye på dette i det siste, det å flytte vekk fra barnet sitt. Sånn i utgangspunktet tenker jo jeg at barna kommer først og at man bør være tett på gjennom hele barnets oppvekst. Men så ser jeg historien her da, hvor barnefar selv er innflytter og ikke har det store nettverket utover barnet sitt i den byen han nå bor. Han trives ikke spesielt godt der og ser nå ut til å ha funnet sitt livs kjærlighet på en annen kant av landet. Han vil gjerne bo sammen med henne, men hun er ikke flyttbar, i hvertfall ikke de nærmeste årene. Skal noen flytte, må det bli han, men det er selvsagt vanskelig når man har barn. Selvsagt kan man som voksen "bare" være kjærester og særboere, det fungerer jo for dem nå, men han ønsker å ha hverdagene med henne også, som han sier. Forholdet til barnemoren er noe anstrengt og det ser ut utenfra som hun prøver å være vanskelig bare fordi hun kan. Da han flyttet fra henne, fikk han plutselig ikke se ungen, så det ble rettssak, som hun tapte. Jevnlig holder hun ungen hjemme hos seg så han ikke får samvær som planlagt og spør han om å bytte samværsdager fordi det klaffer dårlig med jobb eller han skal noe spesielt, er hun aldri imøtekommende, da MÅ han ha ungen. Hun er lite fleksibel når det gjelder å hjelpe han. Hans frykt er selvsagt at hvis han flytter vekk, kommer hun til å spolere slik at barnet sjelden får komme til han. Forholdet til barnet er veldig godt, hun storkoser seg hos pappaen og jan er en veldig tilstedeværende og engasjert pappa. De har kontakt også når hun er hos moren. Hun kommer også godt overens med kjæresten hans. Så er spørsmålet da, skal man som voksen ofre barnet sitt for din egen lykke? De vil selvsagt ikke miste kontakten, men samværene blir åpenbart sjeldnere. Anonymkode: a25d0...967
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #2 Skrevet 13. juni 2021 Ville absolutt ikke gjort det. Ene forelderen min gjorde det, kunne aldri gjort det samme. Anonymkode: e40c8...6d7 6
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #3 Skrevet 13. juni 2021 Min bror bor fortsatt langt unna familie og venner for å kunne ha barna sine 50%. Å flytte fra dem er ikke noe alternativ sier han. Så har vi et annet familiemedlem, som har valgt å flytte langt unna barnet sitt og ha barnet annenhver helg, for å bo der familie og venner bor. Barnet må da reise langt annenhver helg for å besøke sin mor. Folk er forskjellige. Anonymkode: e4b94...06a 1
Rotemor Skrevet 13. juni 2021 #4 Skrevet 13. juni 2021 Jeg kunne aldri gjort det. Jeg synes det er egoistisk og forstpr det ikke. Man får heller selv foreta reiser for å se partneren sinn enn at barnet skal reise for å se forelderen. Man får jo ingen tilhørighet til venner, skole, nettverk for øvrig. 4
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #5 Skrevet 13. juni 2021 Ja versågod! Hadde blitt lykkelig om samværsforelder flyttet så langt bort! Anonymkode: 82c8d...d5d 2
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #6 Skrevet 13. juni 2021 1 hour ago, AnonymBruker said: En i familien min ønsker å flytte sammen med kjæresten sin som bor noen og seksti mil unna, derfor har jeg tenkt mye på dette i det siste, det å flytte vekk fra barnet sitt. En blir jo ikke en fange bare Fordi en har ett barn fra før av de har jo rett på besøk og samvær med barnet selvom de flytter langt vekk. Anonymkode: b4adf...782 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #7 Skrevet 13. juni 2021 Nå blir jeg kanskje kjent igjen men det får så være. Min datter bor hos sin far. Jeg snakket med han ang samvær før jeg valgte å flytte. Jeg flyttet 16 t unna MEN. Jeg drar på besøk til dattern min hver mnd og har samvær med henne en helg..det funker fint men et samarbeid og god kommunikasjon er da også viktig. Anonymkode: 1ceba...4e9
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #8 Skrevet 13. juni 2021 Hva tenker dere om at barn må reise 5 timer hver vei annenhver helg for å ha samvær da? Anonymkode: e4b94...06a
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #9 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Hva tenker dere om at barn må reise 5 timer hver vei annenhver helg for å ha samvær da? Anonymkode: e4b94...06a Det blir ikke aktuelt i dette tilfellet, det blir for mye reisetid og for slitsomt. Her er det snakk om at barnet kommer til faren i ferier og en og annen helg, samt at far reiser dit en og annen tur. Anonymkode: a25d0...967
Hannah80 Skrevet 13. juni 2021 #10 Skrevet 13. juni 2021 Er det pga jobb så er det mer forståelig. Men å flytte til en annen kant av landet pga ny kjæreste er fullstendig uforståelig. En vanvittig egoisme som råder, når man velger en kjæreste foran egne barn. 3
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2021 #11 Skrevet 14. juni 2021 trodde det var en ny lov hvor det ikke lengre er lovlig? mulig det var at den som har hovedansvaret ikke har lov til å flytte fra den andre parten.. Anonymkode: 7c5b5...2dd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå