Fullstendig utslitt i uke 22

[AnonymBruker]

Svangerskapet har virkelig ikke vært en enkel tid. Må bare få det ut en plass, lufte tankene litt. Trenger muligens noen støttende ord. 

Fra uke 6-18 har jeg stort sett vært sengeliggende etter jobb pga kvalme. Jobber innen helse og har kastet opp utallige ganger både på jobb men også hjemme. Hatt enn hormonell varme (feberlignende følelse) og hodepine ut av en annen dimensjon på kvelden i disse ukene. Midt oppi dette: selge leilighet og flytte inn i hus. Var totalt sykemeldt 50% i 2 uker, skulle dra tilbake til legen dersom det ikke ble bedre. Men så har jeg den holdningen i bakhodet om at "jeg er ikke syk, jeg er bare gravid" så slik ble det ikke. 

Uke 19: kvalmen har gitt seg. Får en kraftig forkjølelse som gjør at jeg blir sengeliggende en uke. 

Uke 20-22 begynner å kjenne at konsentrasjonen svikter. Fungerer totalt 1-2 timer av en hel jobbdag. Klarer ikke henge med i samtaler på jobb. Hjernen kobler totalt ut ved mye støy. Jeg er tilstede men samtidig ikke. Snakker med sjefen i uke 20 og får lov til å gå tidligere de dagene jeg føler for det. Benytter meg av det ofte. Har veldig omtenksomme kollegaer som ser at jeg sliter, de sier stadig at jeg må dra til legen å få sykemelding: "det er ingen som kommer takke deg for å slite deg ut".

Uke 21: ny samtale med sjefen, jeg knekker sammen i gråt. Forklarerer situasjonen om at jeg ikke får til noe verken på jobb eller hjemme. At jeg er så utrolig sliten. Men hun mener det jeg gjør på jobb er godt nok, og at hun ikke forventer mer enn det jeg allerede gjør. Hun sier vel strengtatt rett ut at hun er avhengig av at jeg står i jobb 100% over sommeren for at ting skal gå rundt. Igår morrest måtte jeg ringe meg inn syk da jeg hadde vært våken hele natta på grunn av doturer og oppkast. Sjefen svarer da tilbake at det var dumt, og spørsmål om jeg muligens kan være bakvakt istedenfor å møte opp på jobb. Blir helt satt ut, blir bare liggende å gråte i senga mens jeg venter at sjefen skal ringe tilbake. Når sjefen ringer tilbake sier hun at hun har fikset alt og at det selvfølgelig var dumt å foreslå bakvakt når jeg er syk.

Har bare lyst å gråte over hele situasjonen, imårn skal jeg endelig bestille meg ø-hjelpstime hos legen! Få lufte tankene mine for henne, jeg trenger en pause fra jobb. 

Anonymkode: d78ea...fb1

[Sandie]

Du har prøvd og du har «stått i det». Men høres ut som tiden nå er inne for å be om 100 % sykmelding. Det er kun da du får mulighet til å slappe helt av og slipper mas fra sjefen. Som kollegaene dine sier får du ingenting igjen for å slite deg ut. Det er bare ikke verdt det.

 

[AnonymBruker]

Man kan absolutt bli syk av å være gravid, så ikke tenk på det, pass på deg selv  Jeg har vært gravid to ganger, og første gang var jeg frisk og fin selv om jeg var trøtt, og tenkte at graviditet var null stress, mens andre gangen var jeg helt krise dårlig og sykemeldt i hele svangerskapet. Sånn skjer, det er ikke noe man kan gjøre med det. Det er vanskelig å akseptere når man er vant til å være aktiv og frisk. 

Når du er hos legen er det lurt å sjekke status på jern og evnt d-vitamin og magnesium, jeg sleit med lave verdier av jern i begge mine svangerskap og da ble jeg helt latterlig sliten og anpusten.

Anonymkode: fc86f...803

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal få deg en sykmelding. Jobber selv i helsevesenet. Jeg var selv sykmeldt 50 % fra uke 11 til 20, da jeg var svært sliten. Jobbet halve dager hele veien. Snakk med legen om en gradert sykmelding over noen uker, så får du litt mer tid til å hente deg inn mellom hver dag du er på jobb. 

Anonymkode: 33389...a3e

[AnonymBruker]

Hvem er det du kjemper for? Hva er det du prøver å bevise?

Sykemeld deg for helvete

Anonymkode: d8222...eba

[AnonymBruker]

Er i uke 39 nå med andre barn. 
 

Første svangerskap hadde jeg knapt en plage og jobbet i 2 jobber ( altså over 100%) frem til termin.

Denne gang: begynte for alvor å

kjenne på ekstrem slitenhetsfølelse rundt uke 20.. kjempet meg i 100% jobb, men var ekstremt mye småsyk.. stadig forkjølet , halsvondt, hodepine så endte jo med en del egenmeldinger likevel . I uke 24 ble jeg sykemeldt 40%, og i uke 36 ble jeg sykemeldt 60%. Var veldig bra. Ble mye mindre syk, og fikk hentet meg inn. Samtidig så så jobben min at jeg trengte tilrettelegging og bli tatt hensyn til. Dette er jo strengt tatt lovpålagt uansett, men langt fra noen selvfølgei praksis.. 

Anonymkode: 6d121...a13