Fase ut venninne. Hvordan vite om det er rett?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge gått med tanken om  å fase ut en venninne jeg har.  Men i dag fikk jeg dårlig samvittighet, litt hvert fall. 

Det har seg sånn at vi har kjent hverandre i over 10 år. (vi er nå i slutten av 30-åra)  Tidligere har vi vært en god støtte for hverandre, vi har vært single like lenge omtrent og  huffet oss over "teite menn" på datingfronten, og vi har generelt vært sammen om mye.  Det har vært perioder før også, der jeg ikke helt har følt meg komfortabel med henne, men det er vanskelig å sette fingeren på hva det er. Men det er sånn at jeg føler at jeg ikke helt kan være meg selv, at jeg må legge bånd på meg når jeg er sammen med henne. Spesielt dersom vi har vært ute sammen. Jeg er en ganske livlig og utadvendt person, mens hun er mer sjenert. Det i seg selv trenger ikke være noe problem, men føler at hun gjør det litt problematisk.

Jeg syns noen ganger hun er litt slitsom, det vi snakker om når vi møtes er kun dating, hvor vanskelig det er på tinder, hvor lite hun får ut av det, osv. Og siden jeg er den som har vært mest aktiv, så spør hun meg hvordan det går. Alltid. Nesten med en gang, og jeg opplever det som mas. Noen ganger snakker vi mer om interessante temaer som samfunnet vårt, politikk og andre ting. 

 

Forrige helg traff jeg henne og en annen venninne i byen. Jeg kom litt sent og fant dem ikke med en gang og skjønte ikke veibeskrivelsen. Ringte dem, men ingen tok tlf  (noe de  aldri gjør, og det er noe som irriterer meg litt). så gikk rundt der og lette etter dem og fant dem til slutt. Da var de helt oppslukt i sin egen greie og enset meg ikke, da de "var i en dyp samtale skjønner du", sagt på en litt overlegen måte. Hele treffet ble preget av at jeg fikk veldig følelsen av at jeg forstyrret dem. Det var også et par andre ting som ble sagt der som gjorde at jeg kjente at nå er det nok. Nå orker jeg ikke mer. Klassisk  problem med tre jenter/damer, det blir alltid krøll. Vi har klart oss lenge, men nå butter det skikkelig for min del.

Jeg vil ha venner og folk rundt meg som gjør at jeg føler meg vel. Vil at venner skal bygge opp hverandre, og være der for hverandre - ikke få andre til å føle seg kjip og rar og utafor. Denne venninna mi gir meg  sjelden en god opplevelse, jeg føler heller at hun drar meg ned og har en tung energi.  Det er lite tiltak, mye klaging (i mine øyne da)  og rett og slett noen jeg ikke trives med like godt lenger. 

Det som gjør at jeg har litt dårlig samvittighet i dag er bursdagen hennes. Rett etter den dumme episoden i byen så  tenkte jeg at den bursdagen går uten meg. Og det gjør den, men ikke uten et stikk av dårlig samvittighet allikevel. Jeg sa at det ikke passet den dagen hun foreslo og hun lurte på når det passet. Jeg har derimot en full uke med mange ting som skjer rett før ferien og sa at dessverre, det går ikke. På toppen har jeg en kreftsyk far og må hjem til han.  

Ser det ut som jeg er helt på jordet her? 

Anonymkode: e5db5...4c7

[AnonymBruker]

Du trenger ingen unnskyldninger. Ditt liv, du gjør som du vil. Om du mener, føler og tenker dette er riktig avgjrøelse for deg, så ligger svaret der. Du trenger ikke meninger utenfra. Du vet allerede hva som er riktig for deg

Anonymkode: 2c5fc...33e

[AnonymBruker]

Å fase ut/ghoste er feigt. Vil man avslutte vennskapet, bør man si det rett ut. 

Anonymkode: 14e99...b28

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Du trenger ingen unnskyldninger. Ditt liv, du gjør som du vil. Om du mener, føler og tenker dette er riktig avgjrøelse for deg, så ligger svaret der. Du trenger ikke meninger utenfra. Du vet allerede hva som er riktig for deg

Anonymkode: 2c5fc...33e

Det er sant, samtidig er det noen ganger godt å få luftet tanker og å få litt innspill fra andre om man føler seg usikker.

Anonymkode: 41a7b...463

[AnonymBruker]

Neh.

Her tenker jeg du legger mye over på henne?

Hun har aldri gjort noe galt, du gjør aldri noe for å dreie samtalen selv (?).

Og så bygger du opp irritasjon og straffer med denne bursdagen. 

Som du har legitime grunner til å droppe, men det er jo ikke derfor du gjør det. 

Anonymkode: f80a1...fb3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at litt av poenget med å fase ut noen er at det ikke er en brå eller endelig slutt på vennskapet, men at man tar et skritt tilbake, fokuserer på andre ting en periode og ser an hva som skjer videre. I noen tilfeller finner man tonen igjen, enten permanent eller i perioder, mens andre ganger dør vennskapet ut uten at det knyttes stor dramatikk til bruddet. Slik jeg ser det trenger du ikke å ta permanent stilling til om dere skal forbli venner eller ikke her og nå. 

Sånn sett tenker jeg at det du gjør nå er er helt innafor, både for deg selv og for henne. Du har en hektisk periode i ditt liv og det å fokusere på andre ting enn denne venninnen som tydelig gjør deg ukomfortabel er nok bare positivt for begge. Å tvinge seg selv til å være rundt henne kan presse frem flere konflikter enn nødvendig. 

Jeg har selv opplevd at flere vennskap fases ut i løpet av livet. Noen ganger er det nok tilfeldig, mens andre ganger har jeg opplevd at venner tydelig har prioritert meg vekk. Kan føles litt kjipt der og da, men samtidig så kan jeg ikke tvinge folk i å bli i et vennskap som de kanskje føler at de har vokst ifra. 

Anonymkode: 8cb16...04f

[_popcorn_]

Ryddet for brukerdebatt, brukerangrep og spekulasjoner, og svar til dette. 

_popcorn_, mod