AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #1 Skrevet 13. juni 2021 Hei, Jeg har ganske nylig møtt en mann som er 14 år eldre enn meg. Jeg er 28 og han 42. Vi har begge nokså store barn (6-12 år), og ingen av oss ønsker flere. Vi har begge gode utdannelser (han har en videreutdanning, mens jeg ønsker å ta det med tiden). Jeg er ganske voksen av meg, reflektert og moden, vil jeg si. Har alltid sagt jeg trenger en mann som er en god del år eldre. Men dette er samtidig ganske nytt for meg. Vi skal på date nummer tre i morgen, og har det veldig hyggelig sammen. Trenger så klart lang tid på å bli kjent, og jeg har ingen hastverk. Men merker bare jeg sliter litt med det faktum at han er kommet så mye lengre enn meg i livet. Altså, jeg har ikke egen bolig f.eks. Han har et flott hus og dyr, flott bil. Svært god økonomi. Jeg har nettopp fått 100 % fast stilling (er sykepleier), og har ikke fått opparbeidet meg den gode, stabile økonomien enda. Sparer fortsatt til bolig, og håper og tror jeg har fått kjøpt ila høsten. Han har reist masse, har to hytter, båt. Jeg har ingen av delene. Sist jeg var på ferie utenlands var året før jeg ble gravid, og det er 10 år siden nå. Mine siste år har gått til å fullføre utdannelse (fikk to barn underveis), arbeid og selvsagt barna. Noen som har kjent på noe av det samme? Disse tingene er sikkert helt uvesentlig for han, og regner nesten med at dette er forventet fra hans side, når han finner seg ei som er ganske mye yngre, og i tillegg aleneforsørger. Men likevel. Ikke så lett følelse for meg å gå med, men sikkert noe jeg blir vant med etter hvert. Anonymkode: 4f435...3b2
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #2 Skrevet 13. juni 2021 Jeg tenkte på helt andre ting enn ulikt utgangspunkt da jeg styrte unna menn som var 5+ år eldre enn meg. For meg var det "alderdommen" som gjorde at aldersforskjell var uaktuelt. Man har selvfølgelig ingen garantier i livet, men de fleste av oss kommer jo til å leve og ha en ok helse til vi er 80-90 år. Det er gjerne årene fra man pensjonerer seg, til man blir "gammel", man har mest glede av hverandre, friheten og pengene. Jeg har dessverre sett for mange slektninger bruke disse årene på at den ene står i jobb, mens den andre kjeder seg hjemme. Når den yngste kommer etter er den eldste for redusert til å ønske et aktivt liv med reiseaktivitet, lek med barnebarn, og toppturer. Ei tante av meg var gift med en Alzheimerpasient i 10 år, en i min manns familie mistet mannen i det hun selv gikk av med pensjon. Anonymkode: 06911...67d
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #3 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg tenkte på helt andre ting enn ulikt utgangspunkt da jeg styrte unna menn som var 5+ år eldre enn meg. For meg var det "alderdommen" som gjorde at aldersforskjell var uaktuelt. Man har selvfølgelig ingen garantier i livet, men de fleste av oss kommer jo til å leve og ha en ok helse til vi er 80-90 år. Det er gjerne årene fra man pensjonerer seg, til man blir "gammel", man har mest glede av hverandre, friheten og pengene. Jeg har dessverre sett for mange slektninger bruke disse årene på at den ene står i jobb, mens den andre kjeder seg hjemme. Når den yngste kommer etter er den eldste for redusert til å ønske et aktivt liv med reiseaktivitet, lek med barnebarn, og toppturer. Ei tante av meg var gift med en Alzheimerpasient i 10 år, en i min manns familie mistet mannen i det hun selv gikk av med pensjon. Anonymkode: 06911...67d Jeg har selvsagt tenkt litt på dette også, typ når jeg er 60 er han 74. Men som du sier så har man ingen garantier i livet, og derfor prøver jeg ikke å tenke så langt frem i tid. Anonymkode: 4f435...3b2 5
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #4 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hei, Jeg har ganske nylig møtt en mann som er 14 år eldre enn meg. Jeg er 28 og han 42. Vi har begge nokså store barn (6-12 år), og ingen av oss ønsker flere. Vi har begge gode utdannelser (han har en videreutdanning, mens jeg ønsker å ta det med tiden). Jeg er ganske voksen av meg, reflektert og moden, vil jeg si. Har alltid sagt jeg trenger en mann som er en god del år eldre. Men dette er samtidig ganske nytt for meg. Vi skal på date nummer tre i morgen, og har det veldig hyggelig sammen. Trenger så klart lang tid på å bli kjent, og jeg har ingen hastverk. Men merker bare jeg sliter litt med det faktum at han er kommet så mye lengre enn meg i livet. Altså, jeg har ikke egen bolig f.eks. Han har et flott hus og dyr, flott bil. Svært god økonomi. Jeg har nettopp fått 100 % fast stilling (er sykepleier), og har ikke fått opparbeidet meg den gode, stabile økonomien enda. Sparer fortsatt til bolig, og håper og tror jeg har fått kjøpt ila høsten. Han har reist masse, har to hytter, båt. Jeg har ingen av delene. Sist jeg var på ferie utenlands var året før jeg ble gravid, og det er 10 år siden nå. Mine siste år har gått til å fullføre utdannelse (fikk to barn underveis), arbeid og selvsagt barna. Noen som har kjent på noe av det samme? Disse tingene er sikkert helt uvesentlig for han, og regner nesten med at dette er forventet fra hans side, når han finner seg ei som er ganske mye yngre, og i tillegg aleneforsørger. Men likevel. Ikke så lett følelse for meg å gå med, men sikkert noe jeg blir vant med etter hvert. Anonymkode: 4f435...3b2 Ville likevel satset på han. Hvis du merker at dere har noe spesielt, bør du etter min mening satse. Dere kan få mange fine år. Statistisk sett ryker de fleste forhold (også de jevnaldrende), derfor mener jeg det er bedre å leve i nuet og gjøre det som er riktig nå. Velger man vekk en god relasjon, må man jo starte på nytt med en helt annen person, først skal man finne den rette personen i utg.pkt, så skal man bli kjent over tid, osv. Så har man ingen garanti i andre relasjoner heller, der kan det være andre, underliggende problemer som dukker opp til overflaten etterhvert. Ingen forhold er perfekte, men følg det som føles riktig for deg nå vil jeg si. Lykke til!❤️ Anonymkode: d3d64...b4a 12
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #5 Skrevet 13. juni 2021 Jeg er i et forhold med over 20 års forskjell, vi har vært sammen nå i 14 år. Ja han er eldre, opplevd mer og andre ting enn meg, det er naturlig og jeg ville reagert om han ikke det hadde. Vi har det godt sammen og fokuserer på likheter og det gode vi har i forholdet. Men jeg kan forstå deg men du må nesten bare velge å ikke fokusere mye på det Anonymkode: b3f08...2ba 7
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #6 Skrevet 13. juni 2021 Du virker ekstremt opptatt av materialistiske ting. Anonymkode: b238a...a58 3
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #7 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Du virker ekstremt opptatt av materialistiske ting. Anonymkode: b238a...a58 Idiot. Godt du kjenner meg ut fra ett innlegg! Anonymkode: 4f435...3b2 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #8 Skrevet 13. juni 2021 Største problemet for min del ville vært dette med barn, men hvis du er helt ferdig med det så er det jo ikke noe stress. Anonymkode: 52222...c95
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #9 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Største problemet for min del ville vært dette med barn, men hvis du er helt ferdig med det så er det jo ikke noe stress. Anonymkode: 52222...c95 Begge har barn, og ønsker ikke flere. Så det er jo greit. Anonymkode: 4f435...3b2
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #11 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Idiot. Godt du kjenner meg ut fra ett innlegg! Anonymkode: 4f435...3b2 Det er jo åpenbart det eneste du tenker på 🤷🏼♀️ Anonymkode: b238a...a58 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #12 Skrevet 13. juni 2021 Jeg synes også at du virker litt vel opptatt av det materialistiske. Det er vel DEG han liker uavhengig om du har egen bolig enda eller ikke? Som du sier så har du jo brukt årene fram til 28 på bla utdanning og barn, ikke noe rart du ikke har egen bolig enda da. Er ikke alle som har det i en alder av 28 uansett, og som virrer hit og dit mer enn det høres ut som om du har gjort. Du høres ut som ei ordentlig og bra dame med fornuftige prioriteringer, og det er sikkert bla. det han ser i deg. Vær stolt av det du har oppnådd istedetfor å sammenligne deg med han, som har fjorten års forsprang! Jeg ville nok også ha satset, dersom det virker bra. Eventuelle problemer med aldersforskjell vil heller merkes senere når han begynner å bli gammel og du fortsatt er relativt ung, men det er jo ikke noe du får gjort noe med eller løst nå uansett. Har ei venninne som er gift med en mann 15 år eldre. Det er først nå etter noen års ekteskap og når han har bikket 50 at ting har blitt litt vanskelig. Hun er irritert på han fordi han er blitt litt «typisk mann som har pusha femti». Men - i alle forhold vil det komme sorger, så må man jo bare se etterhvert hva man fortsatt klarer å leve med av dem. Anonymkode: c10e3...67c 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #13 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (33 minutter siden): Du virker ekstremt opptatt av materialistiske ting. Anonymkode: b238a...a58 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Jeg synes også at du virker litt vel opptatt av det materialistiske. Det er vel DEG han liker uavhengig om du har egen bolig enda eller ikke? Som du sier så har du jo brukt årene fram til 28 på bla utdanning og barn, ikke noe rart du ikke har egen bolig enda da. Er ikke alle som har det i en alder av 28 uansett, og som virrer hit og dit mer enn det høres ut som om du har gjort. Du høres ut som ei ordentlig og bra dame med fornuftige prioriteringer, og det er sikkert bla. det han ser i deg. Vær stolt av det du har oppnådd istedetfor å sammenligne deg med han, som har fjorten års forsprang! Jeg ville nok også ha satset, dersom det virker bra. Eventuelle problemer med aldersforskjell vil heller merkes senere når han begynner å bli gammel og du fortsatt er relativt ung, men det er jo ikke noe du får gjort noe med eller løst nå uansett. Har ei venninne som er gift med en mann 15 år eldre. Det er først nå etter noen års ekteskap og når han har bikket 50 at ting har blitt litt vanskelig. Hun er irritert på han fordi han er blitt litt «typisk mann som har pusha femti». Men - i alle forhold vil det komme sorger, så må man jo bare se etterhvert hva man fortsatt klarer å leve med av dem. Anonymkode: c10e3...67c Jeg leser innlegget på en helt annen måte. At man har lyst til å vise at man kan, og få det til selv, og at det er en utfordrende balanse når noen allerede har alt dette "på stell". Jeg hadde selv ikke likt å komme inn i et forhold som var så skjevt økonomisk, selv om man tjener på det. Man vil jo føle at det er hans hus, hans hytte.... Anonymkode: 06911...67d 5
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #14 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Jeg leser innlegget på en helt annen måte. At man har lyst til å vise at man kan, og få det til selv, og at det er en utfordrende balanse når noen allerede har alt dette "på stell". Jeg hadde selv ikke likt å komme inn i et forhold som var så skjevt økonomisk, selv om man tjener på det. Man vil jo føle at det er hans hus, hans hytte.... Anonymkode: 06911...67d Ser den, men det blir jo litt rart å sammenligne en 28-åring med en på 42, er min mening. Den på 42 har fjorten års «forsprang» når det gjelder å «få til selv». Lite hensiktsmessig her at hun driver og plager seg selv med det hun IKKE har ift han. Anonymkode: c10e3...67c
liljene Skrevet 13. juni 2021 #15 Skrevet 13. juni 2021 Blir man sammen med noen, så forplikter man seg til hele mennesket. Han har nok tenkt gjennom dette fra før, vil jeg tro, og ser nok sannsynlig ikke på dette som noe problem. Det viktigste er jo hvordan han får deg til å føle deg når dere tilbringer tid sammen, fungerer med venner og barn når den tid kommer. 1
DaddyDom Skrevet 14. juni 2021 #16 Skrevet 14. juni 2021 AnonymBruker skrev (På 13.6.2021 den 10.53): Hei, Jeg har ganske nylig møtt en mann som er 14 år eldre enn meg. Jeg er 28 og han 42. Vi har begge nokså store barn (6-12 år), og ingen av oss ønsker flere. Vi har begge gode utdannelser (han har en videreutdanning, mens jeg ønsker å ta det med tiden). Jeg er ganske voksen av meg, reflektert og moden, vil jeg si. Har alltid sagt jeg trenger en mann som er en god del år eldre. Men dette er samtidig ganske nytt for meg. Vi skal på date nummer tre i morgen, og har det veldig hyggelig sammen. Trenger så klart lang tid på å bli kjent, og jeg har ingen hastverk. Men merker bare jeg sliter litt med det faktum at han er kommet så mye lengre enn meg i livet. Altså, jeg har ikke egen bolig f.eks. Han har et flott hus og dyr, flott bil. Svært god økonomi. Jeg har nettopp fått 100 % fast stilling (er sykepleier), og har ikke fått opparbeidet meg den gode, stabile økonomien enda. Sparer fortsatt til bolig, og håper og tror jeg har fått kjøpt ila høsten. Han har reist masse, har to hytter, båt. Jeg har ingen av delene. Sist jeg var på ferie utenlands var året før jeg ble gravid, og det er 10 år siden nå. Mine siste år har gått til å fullføre utdannelse (fikk to barn underveis), arbeid og selvsagt barna. Noen som har kjent på noe av det samme? Disse tingene er sikkert helt uvesentlig for han, og regner nesten med at dette er forventet fra hans side, når han finner seg ei som er ganske mye yngre, og i tillegg aleneforsørger. Men likevel. Ikke så lett følelse for meg å gå med, men sikkert noe jeg blir vant med etter hvert. Anonymkode: 4f435...3b2 Du skal ikke se bort ifra at han liker å være den som er "forsørgeren". Ikke det at han redder deg på noe måte, men at han kan spandere på deg og vise deg fine opplevelser og muligheter med sine ressurser. Tror ihvertfall ikke ser på det som noe negativt. Han liker nok deg for den du er og den pakken du har, på samme måte som du liker han for den han er og det han har med seg Og det er jo INGENTING i veien for at du kan forsette å opparbeide deg kapital sammen med han. Tvert imot så går det kanskje lettere. Han kan kanskje hvordan forvalte penger og der kan du sikkert lære noe som hjelper deg raskere mot dine mål Jeg elsker når yngre jenter liker å lære av mine erfaringer. Jeg misliker det sterkt når yngre jenter tror de vet bedre når "stillingskortet" tvert om viser forskjellig resultat 😮
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2021 #17 Skrevet 14. juni 2021 AnonymBruker skrev (På 13.6.2021 den 10.53): Hei, Jeg har ganske nylig møtt en mann som er 14 år eldre enn meg. Jeg er 28 og han 42. Vi har begge nokså store barn (6-12 år), og ingen av oss ønsker flere. Vi har begge gode utdannelser (han har en videreutdanning, mens jeg ønsker å ta det med tiden). Jeg er ganske voksen av meg, reflektert og moden, vil jeg si. Har alltid sagt jeg trenger en mann som er en god del år eldre. Men dette er samtidig ganske nytt for meg. Vi skal på date nummer tre i morgen, og har det veldig hyggelig sammen. Trenger så klart lang tid på å bli kjent, og jeg har ingen hastverk. Men merker bare jeg sliter litt med det faktum at han er kommet så mye lengre enn meg i livet. Altså, jeg har ikke egen bolig f.eks. Han har et flott hus og dyr, flott bil. Svært god økonomi. Jeg har nettopp fått 100 % fast stilling (er sykepleier), og har ikke fått opparbeidet meg den gode, stabile økonomien enda. Sparer fortsatt til bolig, og håper og tror jeg har fått kjøpt ila høsten. Han har reist masse, har to hytter, båt. Jeg har ingen av delene. Sist jeg var på ferie utenlands var året før jeg ble gravid, og det er 10 år siden nå. Mine siste år har gått til å fullføre utdannelse (fikk to barn underveis), arbeid og selvsagt barna. Noen som har kjent på noe av det samme? Disse tingene er sikkert helt uvesentlig for han, og regner nesten med at dette er forventet fra hans side, når han finner seg ei som er ganske mye yngre, og i tillegg aleneforsørger. Men likevel. Ikke så lett følelse for meg å gå med, men sikkert noe jeg blir vant med etter hvert. Anonymkode: 4f435...3b2 Begynner navnet hans på "E"? Er noe veldig kjent med vedkommende du beskriver🙂 Anonymkode: ba5b4...374
Era Vulgaris Skrevet 14. juni 2021 #18 Skrevet 14. juni 2021 Det er jo både naturlig og forståelig at dere er i ulike faser, og på ulike stadier i livet. Han har fjorten års forsprang med tanke på økonomi og å ha etablert seg. Det er neppe veldig mange på 28 år, som nettopp er ferdig med studier, som er så etablert som en på 42. Hvorfor er du opptatt av det, egentlig? Hvis dere trives sammen, og det blir seriøst mellom dere, er det jo ikke disse tingene som betyr noe. 1
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2021 #19 Skrevet 14. juni 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Begynner navnet hans på "E"? Er noe veldig kjent med vedkommende du beskriver🙂 Anonymkode: ba5b4...374 Nei 🙈 Skjønner ikke hvorfor folk alltid spør om sånn. Vi bor i et land med millioner av mennesker, og sikkert tusenvis i liknende situasjoner 🤓 Anonymkode: 4f435...3b2 1
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2021 #20 Skrevet 14. juni 2021 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Nei 🙈 Skjønner ikke hvorfor folk alltid spør om sånn. Vi bor i et land med millioner av mennesker, og sikkert tusenvis i liknende situasjoner 🤓 Anonymkode: 4f435...3b2 Fordi ALT stemte helt nøyaktig. Beklager om det ble feil. Anonymkode: ba5b4...374
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå