Dårlige minner fra gruppearbeid ved NTNU

[AnonymBruker]

Har vært borti både gode og dårlige samarbeid ila mitt studieløp ved NTNU. De gode er typisk sammen med venner, mens dårlige ofte er grupper jeg har kommet inn i, og hvor det har vært andre som er venner fra før. Jeg vedkjenner likevel at jeg i noen anledninger ikke har fått bidratt så mye (blant annet en periode jeg ble dumpet av kjæresten, de visste ikke dette da), men jeg tok det igjen i etterkant. Har også vært sløv i noen perioder. Dette her er noe jeg skammer meg såå mye over, og får helt vondt i magen når jeg tenker på de gangene jeg fikk "tilsnakk". Jeg er så redd for å møte disse folka igjen, vi er i samme bransje. Redd for at de skal møte mine kollegaer og si "ahh, han der ja, han er ikke så dyktig" osv. 

Det går imidlertid bra i jobben min, og jeg har fått svært gode referanser fra sommerjobber, så tydeligvis er jeg i stand til å gjøre en god jobb. Når jeg tenker på disse dårlige gruppearbeidene får jeg likevel en stor skamfølelse og redsel for at de skal gi meg dårlig rykte. Det er 4 år siden....

Føler ikke det er andre enn meg som har dårlige erfaringer fra gruppearbeid. Er det flere enn meg der ute? 

Anonymkode: 606b2...2af

[Cata]

Jeg hadde alltid dårlige erfaringer med gruppearbeid, rett og slett fordi jeg hater arbeidsformen på en skole. Det mister all mening når man må tvangsjobbe og alle har samme bakgrunn. Det blir så godt som alltid ulik fordeling.

Den ene gangen det faktisk har fungert veldig bra var på en større oppgave der jeg ble plassert sammen med en som ikke kunne fordra meg av en eller annen grunn. Jeg var selvsagt ikke overbegeistret for medstudenten heller siden vedkommende mislikte meg såpass mye. I tillegg fikk vi med oss en tredje som ikke var en del av motsetningsforholdet. Men da min "uvenn" ikke fikk bytte gruppe (jeg fikk senere høre at h*n hadde spurt om det) satte vi oss ned og ble enige om en arbeidsfordelig så vi slapp å gå oppå hverandre, og da det kom til skriving av oppgaven så skrev vi kladd til hver vår del og så brukte vi et par lange dager og kvelder på å sette sammen og korrekturlese. 

Vi ble ferdige innenfor tiden og god karakter fikk vi også, og jeg tror vi alle tre fikk en viktig leksjon for livet siden vi klarte å takle en situasjon som ingen av oss egentlig ønsket på en såpass god måte. Så vidt jeg husker hadde vi det til og med ganske hyggelig de siste kveldene da vi var i innspurten av skrivefasen. 

Jeg må også tilføye at jeg fikk vesentlig mer til overs for "gruppearbeid" da jeg kom ut i arbeidslivet. Å jobbe sammen i gruppe der man har forskjellig kunnskap og erfaring er vesentlig mer meningsfylt enn å bli skviset sammen i en gruppe i et studie. 

Endret 13. juni 2021 av Cata