Hvorfor klager småbarnsforeldre så mye her?

[AnonymBruker]

Når man får barn er man ung og frisk, og burde ha kapasitet til jobb og barn uten å knekke sammen. Hvorfor gjør dere ikke endringer i livsstil hvis det er så tøft,  og hvorfor får dere mer enn ett barn, hvis dere får problemer med livet etter å ha fått ett barn? 

Dr fleste jeg kjenner, inklusive meg selv, fikset småbarnstiden helt fint. Uten masse barnevakt og klaging. Vi var jo unge og spreke. Jeg hadde riktignok ikke et enormt fokus på å ha strøkent hus til en hver tid. Husvask en gang i uka. Prioriterte barn og middagslaging etter jobb. Etter barnet var lagt, slappet jeg av. Min mor var nylig blitt enke, og hadde full jobb og omsorg for sin gamle mor, men selv om hun ikke satt barnevakt var vi masse sammen, og hun har alltid hatt veldig nært forhold til barnebarn. 

Nå er jeg midt i 50-årene. Har blitt ufør pga fysisk sykdom. Bruker mye tid på omsorg for gammel og syk mor. Minimum en time hver dag. Sover elendig hver natt, muligens pga overgangsalder. Er vanvittig mye mer sliten enn jeg var da jeg var 30 og småbarnsmor. Trenger mye mer tid til restitusjon. Og, ja, jeg ble skilt med lite barn, så har prøvd det også. alenemortilværelsen også. 

Noe av det dummeste jeg leser her er at besteforeldre må sitte alene på gamlehjemmet om de ikke passer barnebarn omtrent to helger i mnd fordi småbarnsfoteldrene er så slitne. Min mor får massevis av omsorg nå på slutten av livet. Det er en selvfølge. 

Så hvorfor klager dere så mye? Å ha barn, jobb og hjem er jo nærmest en selvfølge når man er ung. Hvorfor sliter så mange seg ut på overdrevent husarbeid og klesvask? Kan dere bo billigere og jobbe litt mindre et par år? Om man slapper av etter barna er lagt, og legger seg tidlig hvis man er litt sliten, så burde det vel ikke være så ille? Og hvorfor får dere flere barn enn dere klarer med? Om 20 - 30 år så sitter dere kanskje der med gamle, syke foreldre og små barnebarn, pluss mulige helseproblemer. Hvordan kommer dere til å klare kravene som stilles til dere da? 

Anonymkode: 84638...4d2

[AnonymBruker]

Jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg.

Jeg synes ikke småbarnsforeldrene jeg kjenner klager så mye som de du kjenner tydeligvis gjør.  Det er litt lufting av frustrasjoner her og der, og det er forståelig, men ut over det synes jeg det er lite seriøs klaging.

Jeg forundrer meg litt over at mange småbarnsforeldre legger et ekstra (og etter min mening umenneskelig) press på seg selv fordi de føler de må være så perfekte på alle områder, det var et press vi i eldre generasjoner ikke la på oss selv på samme måte som dagens foreldre gjør, men det er vel en del av samfunnsutviklingen.

 

 

Anonymkode: 3cc54...7ae

[Gjest WhisperingWind]

Det kalles å ventilere. Det er sunt. 

Akkurat som du nå ventilerte over foreldre som klager😗

[Frøken fjong]

Folk er ulike, barn er forskjellige og man har ulik situasjon. I dag stilles større krav til karriere og jobb enn tidligere. Det er lov å være sliten. Du var nok det du og, da du sto midt i småbarnslivet. 

[AnonymBruker]

Tror nok at dersom internett og KG hadde eksistert på 70-tallet, så ville man ha sett like mange klagetråder da. Og tror heller ikke at trådene er er representativt for alle småbarnsfamilier.

Men om jeg skal spille litt på premisset ditt, så tror jeg at hverdagskabalen var enklere før generelt sett fordi flere barnefamilier fikk økonomien til å gå rundt uten to foreldre som jobbet 100 %.

Anonymkode: 84ce2...3f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Når man får barn er man ung og frisk, og burde ha kapasitet til jobb og barn uten å knekke sammen. Hvorfor gjør dere ikke endringer i livsstil hvis det er så tøft,  og hvorfor får dere mer enn ett barn, hvis dere får problemer med livet etter å ha fått ett barn? 

Dr fleste jeg kjenner, inklusive meg selv, fikset småbarnstiden helt fint. Uten masse barnevakt og klaging. Vi var jo unge og spreke. Jeg hadde riktignok ikke et enormt fokus på å ha strøkent hus til en hver tid. Husvask en gang i uka. Prioriterte barn og middagslaging etter jobb. Etter barnet var lagt, slappet jeg av. Min mor var nylig blitt enke, og hadde full jobb og omsorg for sin gamle mor, men selv om hun ikke satt barnevakt var vi masse sammen, og hun har alltid hatt veldig nært forhold til barnebarn. 

Nå er jeg midt i 50-årene. Har blitt ufør pga fysisk sykdom. Bruker mye tid på omsorg for gammel og syk mor. Minimum en time hver dag. Sover elendig hver natt, muligens pga overgangsalder. Er vanvittig mye mer sliten enn jeg var da jeg var 30 og småbarnsmor. Trenger mye mer tid til restitusjon. Og, ja, jeg ble skilt med lite barn, så har prøvd det også. alenemortilværelsen også. 

Noe av det dummeste jeg leser her er at besteforeldre må sitte alene på gamlehjemmet om de ikke passer barnebarn omtrent to helger i mnd fordi småbarnsfoteldrene er så slitne. Min mor får massevis av omsorg nå på slutten av livet. Det er en selvfølge. 

Så hvorfor klager dere så mye? Å ha barn, jobb og hjem er jo nærmest en selvfølge når man er ung. Hvorfor sliter så mange seg ut på overdrevent husarbeid og klesvask? Kan dere bo billigere og jobbe litt mindre et par år? Om man slapper av etter barna er lagt, og legger seg tidlig hvis man er litt sliten, så burde det vel ikke være så ille? Og hvorfor får dere flere barn enn dere klarer med? Om 20 - 30 år så sitter dere kanskje der med gamle, syke foreldre og små barnebarn, pluss mulige helseproblemer. Hvordan kommer dere til å klare kravene som stilles til dere da? 

Anonymkode: 84638...4d2

«Etter barna er lagt slappet jeg av» - vel, min 8-åring har til dags dato ikke sovnet før etter jeg ideelt sett ville sovet (22-23.30-ish)

Anonymkode: dbe1a...984

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg.

Jeg synes ikke småbarnsforeldrene jeg kjenner klager så mye som de du kjenner tydeligvis gjør.  Det er litt lufting av frustrasjoner her og der, og det er forståelig, men ut over det synes jeg det er lite seriøs klaging.

Jeg forundrer meg litt over at mange småbarnsforeldre legger et ekstra (og etter min mening umenneskelig) press på seg selv fordi de føler de må være så perfekte på alle områder, det var et press vi i eldre generasjoner ikke la på oss selv på samme måte som dagens foreldre gjør, men det er vel en del av samfunnsutviklingen.

 

 

Anonymkode: 3cc54...7ae

Det er ikke de jeg kjenner som klager. Det er her på KG det er uendelig mange tråder om utslitte småbarnsforeldre 

Anonymkode: 84638...4d2

[AnonymBruker]

Da du hadde små barn var det ikke så mye fokus på trygghet. Folk sendte ut barn alene i gata fra de var 3-4 år. Slik er det ikke i dag. Jeg tror også det stilles større krav i dag til tilstedeværende foreldre enn før. Jeg husker vi bare ble hysja ut på 90-tallet for å leke når vi var på besøk hos andre familier

Anonymkode: 9b394...f4a

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (24 minutter siden):

Det kalles å ventilere. Det er sunt. 

Akkurat som du nå ventilerte over foreldre som klager😗

Jeg ventilerte ikke 🙂. Det er bare et fenomen jeg ikke klarer å forstå. 

Anonymkode: 84638...4d2

[AnonymBruker]

Vi er eldre når vi får barn i dag, vi har helt andre type press enn det var for 30 år siden både til jobb, sosialt liv og barneoppdragelsen/pedagogikk. Vi er mye mer involvert i barnas liv. 

og det er faktisk ekstremt slitsomt å aldri få sove mer enn 2 timer i strekk og totalt 5 timer per natt i flere år i strekk når man også skal prestere på jobb og hjemmebane. 

Dessuten, man glemmer der harde og vanskelige når det har gått noen år, så jeg vil tro at du bare husker det fine og har glemt all frustrasjonen. 

Anonymkode: 3c6a2...de2

[AnonymBruker]

Frøken fjong skrev (25 minutter siden):

Folk er ulike, barn er forskjellige og man har ulik situasjon. I dag stilles større krav til karriere og jobb enn tidligere. Det er lov å være sliten. Du var nok det du og, da du sto midt i småbarnslivet. 

Selvfølgelig var jeg sliten innimellom. Men ikke sånn at det var et problem, eller at jeg trengte å plassere barbet bort i helgene for å slappe av. 

Anonymkode: 84638...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da du hadde små barn var det ikke så mye fokus på trygghet. Folk sendte ut barn alene i gata fra de var 3-4 år. Slik er det ikke i dag. Jeg tror også det stilles større krav i dag til tilstedeværende foreldre enn før. Jeg husker vi bare ble hysja ut på 90-tallet for å leke når vi var på besøk hos andre familier

Anonymkode: 9b394...f4a

Nei, det var ikke sånn for meg da jeg hadde småbarn. Men da jeg vokste opp på 70-tallet, så var det sånn. Hadde to foreldre i full jobb. 

 

Anonymkode: 84638...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi er eldre når vi får barn i dag, vi har helt andre type press enn det var for 30 år siden både til jobb, sosialt liv og barneoppdragelsen/pedagogikk. Vi er mye mer involvert i barnas liv. 

og det er faktisk ekstremt slitsomt å aldri få sove mer enn 2 timer i strekk og totalt 5 timer per natt i flere år i strekk når man også skal prestere på jobb og hjemmebane. 

Dessuten, man glemmer der harde og vanskelige når det har gått noen år, så jeg vil tro at du bare husker det fine og har glemt all frustrasjonen. 

Anonymkode: 3c6a2...de2

Jeg skrev ikke om spesielle tilfeller, med barn som ikke sover om natta eller har spesielle diagnoser. Da ville jeg ha understreket det. Flertallet har det ikke sånn. 

Anonymkode: 84638...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Tror nok at dersom internett og KG hadde eksistert på 70-tallet, så ville man ha sett like mange klagetråder da. Og tror heller ikke at trådene er er representativt for alle småbarnsfamilier.

Men om jeg skal spille litt på premisset ditt, så tror jeg at hverdagskabalen var enklere før generelt sett fordi flere barnefamilier fikk økonomien til å gå rundt uten to foreldre som jobbet 100 %.

Anonymkode: 84ce2...3f0

Enig i dette. Pluss at mannen og kvinnen har også forandret seg. Kvinnen skal gjøre alt en mann gjør, og menn forlater oftere kvinnene og gråter om at de ikke er klare til å bli far. Kvinner forlater oftere mennene og det er en selvfølge de skal klare barn, hus og jobb helt alene. Før holdt folk i større grad sammen, det var et krav om at man sto ved en kvinne man hadde gjort gravid. Kvinnen kunne være hjemme og være mamma og mannen skaffe penger til husholdet. 

Anonymkode: c67fd...60d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi er eldre når vi får barn i dag, vi har helt andre type press enn det var for 30 år siden både til jobb, sosialt liv og barneoppdragelsen/pedagogikk. Vi er mye mer involvert i barnas liv. 

og det er faktisk ekstremt slitsomt å aldri få sove mer enn 2 timer i strekk og totalt 5 timer per natt i flere år i strekk når man også skal prestere på jobb og hjemmebane. 

Dessuten, man glemmer der harde og vanskelige når det har gått noen år, så jeg vil tro at du bare husker det fine og har glemt all frustrasjonen. 

Anonymkode: 3c6a2...de2

Mye mer involvert i barnas liv er vi hvertfall ikke. Mamma jobber jo, er ikke med barna. Det offentlige tar helt over. 

Anonymkode: c67fd...60d

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (37 minutter siden):

Det kalles å ventilere. Det er sunt. 

Akkurat som du nå ventilerte over foreldre som klager😗

Hva er sunt med dette? Du får bare konstatert ovenfor deg selv og andre hvor miserabelt det er. Så er det tilbake til virkeligheten for deretter å "ventilere" på nytt etter en stund...

Veldig sunt...

Anonymkode: 1475b...541

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg skrev ikke om spesielle tilfeller, med barn som ikke sover om natta eller har spesielle diagnoser. Da ville jeg ha understreket det. Flertallet har det ikke sånn. 

Anonymkode: 84638...4d2

Det er ganske vanlig at barn ikke sover godt jo. 
og du spurte hvorfor man klager, for min del, fordi jeg knapt sover. Barnet har ingen diagnoser eller noe sånt. Helt vanlig unge. 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mye mer involvert i barnas liv er vi hvertfall ikke. Mamma jobber jo, er ikke med barna. Det offentlige tar helt over. 

Anonymkode: c67fd...60d

Mye mer involvert jo. Se Lives oppdragelsesreise på NRK så får du en del av svaret. 

Anonymkode: 3c6a2...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mye mer involvert i barnas liv er vi hvertfall ikke. Mamma jobber jo, er ikke med barna. Det offentlige tar helt over. 

Anonymkode: c67fd...60d

Men selv om mødre var hjemmeværende før gikk jo det meste av tiden til husarbeid, så mye kvalitetstid med barna var det ikke..

Anonymkode: 9b394...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men selv om mødre var hjemmeværende før gikk jo det meste av tiden til husarbeid, så mye kvalitetstid med barna var det ikke..

Anonymkode: 9b394...f4a

Ts her. Mine foreldre var begge i full jobb da jeg var barn på 70-tallet. Det var vanlig der jeg bodde. Og en sånn ting som avspasering f.eks var helt ukjent. De klarte likevel å skape massevis av gode minner for oss barna. Nå hadde de et veldig godt samarbeid om barn og gjøremål, og jeg skjønner at det ikke var helt vanlig på den tiden. Men mange hadde det jo sånn. Kvinnefrigjøringen var jo i full gang. Mange av mødrene her jobbet som lærere, på sykehjem, på kontor osv. Det var vanlig å ha barnepasser som kom hjem til seg, hushjelp eller en og annen bestemor som tok på seg jobb som dagmamma. Og sent på 90-tallet da jeg hadde småbarn, så var det jo helt normalt at kvinner jobbet og hadde karriere. 

Anonymkode: 84638...4d2

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva er sunt med dette? Du får bare konstatert ovenfor deg selv og andre hvor miserabelt det er. Så er det tilbake til virkeligheten for deretter å "ventilere" på nytt etter en stund...

Veldig sunt...

Anonymkode: 1475b...541

Ja, det var et HELVETE da ungen hadde sleep regresssion. Null søvn, hyling, drama. Jeg trodde jeg skulle kaste meg selv foran en buss bare for å få et øyeblikks fred. 

Ventilere. 

Og ja, det fortsatte. En stund. 

Så var det over. 

Kom det nye utfordringer? Selvsagt. Ventilerte jeg mer? Hell yeah! 

På hvilken måte er det ikke sunt å faktisk slippe ut all dritten og frustrasjonen så lenge en samler seg og fortsetter? Og selvsagt tar tak i ting som man faktisk kan fikse. 

En evig klageloop om ting man ikke får gjort noe med eller faktisk kan fikse et ikke sunt. 

Men å ventilere innimellom. Jo, det er faktisk fordømt sunt. 

Pluss svart humor og galgenhumor⚠️ Ekstremt viktig😗