Snill og.naiv Skrevet 12. juni 2021 #1 Skrevet 12. juni 2021 (endret) Jeg er en jente på 30 som er samboer med en på samme alder. Sammen har vi to gutter på 2 og en på 6 måneder Min samboer har alltid vært travel med både jobb og trening. dette visste jeg da vi ble sammen. men akkurat nå føler jeg at han ikke er tilstede i forholdet lenger. Han sier han elsker meg, men deler ingenting med meg lenger, hører ikke etter når jeg prater, lite engasjer i livet mitt, lite/null sexlyst og opptatt med sitt. han sitter på mobilen hele tiden, flere har påpekt det. Jeg har konfrontert han mange ganger, spurt hva som skjer på telefonen. Men han sier det ikke er noe. Jeg begynner å bli paranoid,, tenk om han har en på si. Selv om jeg ikke kan tenke meg at han er så slem? jeg har vørt mye alene med barna i det siste, bretter opp ermene og er hjemme med sykt barn fra barnehagen sammen med lille på 6 måneder fordi jeg vet at han har mye å gjøre på Jobb. Jeg føler jeg alltid ser hans side av saken, viser empati og sammerveidsvilje. Onsdag avspaserte han og spilte tennis sammen med «gutta».. det er ikke første gang han gjør det. jeg ble så lei meg fordi jeg skulle ønske han av og til kunne prioritert meg. Spurt meg om jeg ville hatt egentid, eller brukt avspaseringsdag sammen med meg og minstegutten. Jeg fyller 30 år i juli, samme dag er vi invitert i bryllup i Lofoten til hans kompis. Noe som jeg ikke kan bli med på fordi minsten ikke får være med, og han tar ikke flaske. Så kan iiie dra fra han. Min samboer vurderer å dra uten meg. Jeg synes det er utrolig trist..selv om jeg som alltid prøver å forstå. Skulle bare ønske han ville være med meg på min store runde dag Men nå føler jeg meg så ensom og alene. Ikke minst lite satt pris på. Jeg har prøvd å snakke med han. Føler han skjønner, forstår og glemmer det etter to sekunder flere som har hatt det slik? Hva kan jeg gjøre? Er det feil å bli lei seg for dette? Endret 12. juni 2021 av Snill og.naiv 3
Snill og.naiv Skrevet 13. juni 2021 Forfatter #2 Skrevet 13. juni 2021 Akkurat nå kom han hjem fra en bursdag. Henger over toalettskålen og spyr
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #3 Skrevet 13. juni 2021 Sorry for å si det, men er visst en annen kvinne i livet hans Anonymkode: dca81...ed8
Snill og.naiv Skrevet 13. juni 2021 Forfatter #4 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Sorry for å si det, men er visst en annen kvinne i livet hans Anonymkode: dca81...ed8
vinterdekor Skrevet 13. juni 2021 #5 Skrevet 13. juni 2021 Her har dere kommet ganske skjevt ut. Forstår godt at du er lei deg, siden det er vel ditt EGENTLIGE spørsmål? Det er ikke enkelt å være hjemme med barn. Kan du ikke gjøre som ham, komme deg ut litt?
vinterdekor Skrevet 13. juni 2021 #6 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Sorry for å si det, men er visst en annen kvinne i livet hans Anonymkode: dca81...ed8 Tull.
Snill og.naiv Skrevet 13. juni 2021 Forfatter #7 Skrevet 13. juni 2021 vinterdekor skrev (2 minutter siden): Her har dere kommet ganske skjevt ut. Forstår godt at du er lei deg, siden det er vel ditt EGENTLIGE spørsmål? Det er ikke enkelt å være hjemme med barn. Kan du ikke gjøre som ham, komme deg ut litt? Jo jeg vil gjerne finne på ting, føler han fint kan være alene med de etter legging. Problemet er at jeg føler han tar for gitt at jeg er her. Hadde det vært meg som tok en avspaseringsdag hadde jeg brukt den familien min. Føler meg ikke som første pri og det er så vondt😞
vinterdekor Skrevet 13. juni 2021 #8 Skrevet 13. juni 2021 Snill og.naiv skrev (1 minutt siden): Jo jeg vil gjerne finne på ting, føler han fint kan være alene med de etter legging. Problemet er at jeg føler han tar for gitt at jeg er her. Hadde det vært meg som tok en avspaseringsdag hadde jeg brukt den familien min. Føler meg ikke som første pri og det er så vondt😞 Men dersom du mener at han kan ivareta barna mens du ikke er der, er det jo opp til deg selv dette? Du kan jo løpe rundt og ha gøy! Tenker nå at du selv legger opp til løpet med at du alltid er der? 2
Snill og.naiv Skrevet 13. juni 2021 Forfatter #9 Skrevet 13. juni 2021 vinterdekor skrev (1 minutt siden): Men dersom du mener at han kan ivareta barna mens du ikke er der, er det jo opp til deg selv dette? Du kan jo løpe rundt og ha gøy! Tenker nå at du selv legger opp til løpet med at du alltid er der? Jeg har det veldig fint ute med venninner og jeg kan løpe meg en tur alene om jeg vil det. Problemet er at jeg føler samboeren min ikke setter pris på de tingene jeg gjør. Handle, lage mat, rydde, vaske osv. han er på telefonen hele dagen og kvelden, hører ikke etter og «ser» ikke meg eller mine behov. Skulle ønske han tenkte at jeg fortjener litt mer enn det han gir. Snakke med meg og høre etter. Føler vi sklir fra hverandre sakte men sikkert 1
vinterdekor Skrevet 13. juni 2021 #10 Skrevet 13. juni 2021 Snill og.naiv skrev (1 minutt siden): Jeg har det veldig fint ute med venninner og jeg kan løpe meg en tur alene om jeg vil det. Problemet er at jeg føler samboeren min ikke setter pris på de tingene jeg gjør. Handle, lage mat, rydde, vaske osv. han er på telefonen hele dagen og kvelden, hører ikke etter og «ser» ikke meg eller mine behov. Skulle ønske han tenkte at jeg fortjener litt mer enn det han gir. Snakke med meg og høre etter. Føler vi sklir fra hverandre sakte men sikkert Men det er jo fordi du ikke stiller krav/lar ham handle, planlegge middag og så vider. Det finnes jo en mulighet for at han faktisk tror at det du gjør er det gøyeste du vet? Har du prøvd å sende ham på butikken og la ham stå for matlaging? Har du prøvd at han vasker bad? 1
Snill og.naiv Skrevet 13. juni 2021 Forfatter #11 Skrevet 13. juni 2021 vinterdekor skrev (1 minutt siden): Men det er jo fordi du ikke stiller krav/lar ham handle, planlegge middag og så vider. Det finnes jo en mulighet for at han faktisk tror at det du gjør er det gøyeste du vet? Har du prøvd å sende ham på butikken og la ham stå for matlaging? Har du prøvd at han vasker bad? Mange mange ganger. Han har én oppgave når det kommer til husvask. Vaske badet. En gang bestemte jeg meg for å vente lenge for å se hvor lang tid det tok. Det tok 5 uker for at det ikke skal ta 5 uker til neste gang må jeg spørre flere ganger. Til slutt blir han sur og surmuler. han handler om jeg ikke har handlet. Kjører på bukken om det trengs.. men jeg savner mer oppmerksomhet rettet til meg / oss. Ønske om å tilbringe tid, ha en date osv 1
vinterdekor Skrevet 13. juni 2021 #12 Skrevet 13. juni 2021 Snill og.naiv skrev (2 minutter siden): Mange mange ganger. Han har én oppgave når det kommer til husvask. Vaske badet. En gang bestemte jeg meg for å vente lenge for å se hvor lang tid det tok. Det tok 5 uker for at det ikke skal ta 5 uker til neste gang må jeg spørre flere ganger. Til slutt blir han sur og surmuler. han handler om jeg ikke har handlet. Kjører på bukken om det trengs.. men jeg savner mer oppmerksomhet rettet til meg / oss. Ønske om å tilbringe tid, ha en date osv Men du må kanskje sette opp uke lister er - hvem gjør hva i uka, altså på detalj nivå. Har ingen tro på at man står og ser på med argusøyne. Finn frem en plan, gjerne ukentlig og så går dere gjennom før neste uke lanseres! 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #13 Skrevet 13. juni 2021 Forstår hva du føler. Tror dessverre ikke han automatisk kommer til å begynne å gi deg det du trenger. Virker som om dere er kommet i en veldig dårlig tralt. Her kan jeg egentlig bare se at kommunikasjon og en ordentlig samtale kan løse opp. Hvis du går og venter på at han skal endre seg, da tror jeg du blir skuffet og mer og mer irritert. Anonymkode: 96d4f...231 4
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #14 Skrevet 13. juni 2021 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Sorry for å si det, men er visst en annen kvinne i livet hans Anonymkode: dca81...ed8 Det trenger det ikke være. Men du har en totalt egoistisk mann i livet ditt! Start med å la han ta like mye ansvar for barna som deg, inkludert sykt-barn dager. Si at dere må snakke ALVORLIG sammen og sett foten ned! Anonymkode: 7753d...28f 1
got2go Skrevet 13. juni 2021 #15 Skrevet 13. juni 2021 Snill og.naiv skrev (4 timer siden): Mange mange ganger. Han har én oppgave når det kommer til husvask. Vaske badet. En gang bestemte jeg meg for å vente lenge for å se hvor lang tid det tok. Det tok 5 uker for at det ikke skal ta 5 uker til neste gang må jeg spørre flere ganger. Til slutt blir han sur og surmuler. han handler om jeg ikke har handlet. Kjører på bukken om det trengs.. men jeg savner mer oppmerksomhet rettet til meg / oss. Ønske om å tilbringe tid, ha en date osv Jeg regner med du har snakket med han om dette? Hva sier han?
Gjest Jon Are Skrevet 13. juni 2021 #16 Skrevet 13. juni 2021 Da må du so fra hva du mener og trenger. Menn må bli fortalt det..vært trygg i deg selv og forlange at han prioriterer deg.
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #17 Skrevet 13. juni 2021 Har ikke så mange råd, men skjønner deg godt. Har også sklidd endel fra samboer etter vi fikk barn, føler også at det konstant er jeg som må forsøke å få forholdet på rett vei.. men har vel innsett at man må være to som vil gjøre en innsats. Hvorfor kan du ikke ta med minste til Lofoten? Om du ikke kan være med på festen pga babyen, så kan dere jo ta en ferie/bursdagsuke der? Anonymkode: 54743...a7f
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #18 Skrevet 13. juni 2021 Høres ut som min samboer, bara at han jobbet en del og brukte resten av fritide på dataspill. Men essensen er det samme. Her ble det nesten slutt, men vi begynte i parterapi å kom oss gjennom d. Han har sluttet me dataspill og tar mer ansvar hjemme. MEN jobben med å holde han ansvarlig hjemme krever masse oppfølging fra meg fremdeles. Jeg kan ikke være svak og bare ta å gjøre d som er hans oppgaver i hjemmet selv om d er lettere enn en sur mann. Vi har delt inn husarbeidet så begge vet hva som er deres ansvar. Når han ikke gjør d som er hans ansvar er jeg på han med en gang, han sier han er sliten. Da er motsvaret mitt at jeg også er sliten, men disse tingene må gjøres. Før var d han som ble sur når jeg spurte om han kunne hjelpe til med husarbeid. Nå blir jeg sur når han ikke tar sin del. D begynner å gå seg til og nå gjør han ting uten sutring og kalgibg og at jeg maser. Jeg har måtte jobbe mye med meg selv med å ta plass i forholdet og stille krav, fordi jeg var for snill og det virker utslettende. Jeg har fått psykolog hjelp for å klare dette, møtte nemlig veggen til slutt. Ikke la d gå så langt. I parterapien, som vi gikk sammen til, har det vært mye fokus på min ensomhet i forholdet. Øv deg på å ta mer og mer plass i forholdet. Still krav og stå stødig i det når han blir sint, sur, eller andre reaksjoner som han vet skaper en usikkerhet i deg. Du kan forsøke å gå en tur med han hvor dere snakker sammen. Ha fokus på at dere begge er slitne, men han må forstå at du er veldig sliten (ta gjerne i) og fremover nå må dere avlaste hverandre mer. Tipper han er der min samboer var, at han tar deg så for gitt at han bare hører klaging. Så er det viktig at du feks tar en lørdag og stikker ut og han kan være alene med begge ungene. La han kjenne på hvor mye jobb det er. Prioroter deg selv! Om du behandler deg selv som drit vil de rundt deg automatisk gjøre det samme, med mindre du har en empatiske kjæreste. Må bare si du er knalltøff og flink! En på 2 år og en på 6 mnd og en mann som bidrar så lite. Fy søren!! Prioriter deg selv, bygg deg selv opp og ta plass! Anonymkode: e31b4...974 2
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2021 #19 Skrevet 13. juni 2021 Snill og.naiv skrev (9 timer siden): Jo jeg vil gjerne finne på ting, føler han fint kan være alene med de etter legging. Problemet er at jeg føler han tar for gitt at jeg er her. Hadde det vært meg som tok en avspaseringsdag hadde jeg brukt den familien min. Føler meg ikke som første pri og det er så vondt😞 Men gurimalla. Bare be han om å avspasere! Be han om å prioritere familien! Be han om å Se deg! Anonymkode: 624c1...7cd 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå