Ammeproblemer, var det verdt det?

[AnonymBruker]

Dere som hadde problemer med ammingen hele ammeperioden, synes dere det var verdt det i ettertid?

Med nr 1 ammet jeg lengre enn jeg syns deg var verdt det. Jeg gruet meg til hver amming og ser i ettertid at dette skadet tilknytningen til barnet.

Med nr 2 kuttet jeg ammingen langt tidligere, og fikk en langt bedre tilknytning til baby.

Så dere som slet med amming, altså ikke bare «startproblemer», men som slet hele ammeperioden, var det verdt det når du ser tilbake? 
Angrer veldig på at jeg hadde så stort fokus på amming med første, når jeg ser hvor mye bedre vi hadde det med nr 2.

 

Anonymkode: 01ba2...801

[AnonymBruker]

Fikk aldri til ammingen! Husker hvor lei meg jeg var og frustrert. Var så redd for å ikke få tilknytning til barnet av å ikke amme. utrolig mange som snakket på at det var der tilknytningen lå.

Men der tok dem helt feil.. Jeg pompet hver 3 time for å få melproduksjon til å gå.. Jeg tenkte helte tiden på å pompe og gi babyen min mors melk for alle snakket på hvor viktig det er, og ja det er viktig men en oppegående mamma er viktigere. 

Så jeg ga opp til slutt.. Og det var først daa.. Jeg begynte virkelig å få tilknytning. 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: d672b...1ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fikk aldri til ammingen! Husker hvor lei meg jeg var og frustrert. Var så redd for å ikke få tilknytning til barnet av å ikke amme. utrolig mange som snakket på at det var der tilknytningen lå.

Men der tok dem helt feil.. Jeg pompet hver 3 time for å få melproduksjon til å gå.. Jeg tenkte helte tiden på å pompe og gi babyen min mors melk for alle snakket på hvor viktig det er, og ja det er viktig men en oppegående mamma er viktigere. 

Så jeg ga opp til slutt.. Og det var først daa.. Jeg begynte virkelig å få tilknytning. 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: d672b...1ee

Når jeg fikk nr 2, som jeg kuttet ammingen mye tidligere følte jeg denne tilknytningen som jeg manglet med nr 1, pga så mye dårlige følelser til ammingen. Fikk da veldig dårlig samvittighet ovenfor nr 1 fordi jeg hadde latt ammet på tross av dette bare fordi «amming er det beste for barnet».

Anonymkode: 01ba2...801

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut tidlig, da jeg ikke orket den jævlige pumpingen. Husker det kun kom noen få mL ved hver pumping, og det ble mindre og mindre. Begynte å grue meg til neste økt med en gang jeg var ferdig med en pumping. Det var en befrielse å kutte ut og gå over på mme. Da kunne jeg endelig konsentrere meg om å være mamma. 

Anonymkode: fae3f...d41

[AnonymBruker]

Nei! 

Anonymkode: 4d91e...8d4

[AnonymBruker]

Amming var stress og vondt, men jeg hadde akkurat gått gjennom en fødsel så var vondere, så jeg satte det i perspektiv. 
Hadde bare problemer i en mnd, og etter det gikk det helt greit, sluttet å amme helt litt før 2 år siden det er anbefalt. 
Hadde nok gjort det samme om jeg sulle få flere barn, så jeg syns det var verdt det!

Anonymkode: b4edc...13e

[Gjest Albbas]

Ja. 😊 Hadde smerter og dårlig dietak hele perioden, ammet nesten to år. Men smertene var ikke så store etter de første 4 mnd, hadde ikke holdt ut ellers. 

[AnonymBruker]

Mine problemer ligger i min kropp. Mine barn tar kun pupp når jeg sitter framoverbøyd og holder brystet i såkalt hamburger grep. Ryggen min ble helt ødelagt av det, fikk senebetennelse i armen da baby kun tok ene brystet, og til gjengjeld ammet veldig ofte og skulle ligge lenge på det. Ganske sikkert på at jeg har betennelse i benet. Dette samt at jeg har et belastende yrke gjør at jeg har vært sykemeldt mye av tiden etter 2 mann. Det var definitivt ikke verdt det spør du meg.. Ammet til han var ca 14 mnd. 

Nå med lillebror så er han straks 2 mnd, men ammer ikke like ofte, men kjenner det virkelig på kroppen. Har gitt han mme ved et par anledninger og har egentlig lyst til å delamme. Men min mann er veldig skeptisk.. Vet det i utgangspunktet er mitt valg, men som mor så føler man ofte at man må stå i det, jeg har nok melk liksom. 

Men er det verdt at jeg risikerer å slite enda mer med kroppen når jeg er ferdig? Føler ikke egentlig det.. Men ønsket om å gi denne like godt utgangspunkt som storebror er jo der. 

Anonymkode: feff2...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når jeg fikk nr 2, som jeg kuttet ammingen mye tidligere følte jeg denne tilknytningen som jeg manglet med nr 1, pga så mye dårlige følelser til ammingen. Fikk da veldig dårlig samvittighet ovenfor nr 1 fordi jeg hadde latt ammet på tross av dette bare fordi «amming er det beste for barnet».

Anonymkode: 01ba2...801

"Amming er det beste for barnet" er en grov overforenkling av noe som kan være så vanskelig for mange 🧡

Anonymkode: 6955c...55b

[AnonymBruker]

Vi jobbet ekstremt hardt for å få på plass ammingen, og måtte bruke skjold i starten. Det var ekstremt mye kontroversjer rundt de jævla skjoldete, og jeg opplevde at både sykehus og helsestasjonen ville at jeg skulle pumpe og gi flaske istedet, men jeg hadde funnet et hjelpemiddel som jeg var sikker på at jeg kunne fase ut når han vokste seg større, og det hadde jeg rett i. Jeg har aldri vært så stolt over noe annet jeg har lykkes med, enn når jeg klarte å kutte skjoldene på både natt- og dagamming og kunne si "in your fucking faces" til helsestasjonen. Så tilfredsstillende!! Men det er helt sjukt at man alltid skal stilles til veggs for å ta de beste valgene for seg selv, og jeg vet at jeg dro fordel av å være en person som lar seg provosere noe inn i gamperæva av det. Hadde jeg vært yngre og mer usikker på meg selv, hadde jeg trolig aldri amma. Men jeg og gullet fikk en fantastisk ammeperiode på 15 mnd, og jeg ville aldri vært foruten! (Er gravid igjen nå, og ammeskjoldene smugles med inn på barsel foråsidetsånn!)

Anonymkode: ec0cb...d38

[AnonymBruker]

Ikke helt samme situasjon, men:

Det gjorde vondt å amme i ca 2 mnd for meg. 

Måtte bite meg hardt i hånda for å holde ut, for kjentes ut som en tykk nål ble trykket inn i brystvorten hver gang jeg ammet. Og hver gang baby viste tegn på sult fikk jeg en skikkelig stressreaksjon i kroppen.

Jeg hadde INGEN morsfølelse, og kjente 0 glede med baby. Nå etter 3 mnd går ammingen veldig fint, og ammingen er skikkelig kos.

Men tror absolutt at amming som funker dårlig kan ødelegge for gleden med å ha baby. 

Anonymkode: 28abc...627

[AnonymBruker]

Men ingen som svarer her har hatt ammeproblemer hele perioden? Les HI  

Anonymkode: b2002...701

[AnonymBruker]

Jeg har ammet mine to første barn uten problem i 1 og 1,5 år. 
Nå med nr 3 slet jeg veldig med ammingen. Det var rett og slett ett mareritt med dårlig sugetak, brystbetennelser, mye luftsluking hos barnet, såre bryst, brystvergring.. Etter 3 mnd orket jeg ikke mer, gikk gradvis over på flaske. Først både pumpet og mme, etterhvert bare mme. Baby er nå 7 mnd og jeg syns fortsatt det er sårt og trist at jeg ikke fikk til ammingen. Det viste seg etterhvert at det var stramt tungebånd (bakre?) som var problemet. Fikk dårlig oppfølging på helsestasjon ang amming, sugetak, tungebånd.

Uansett, vi (jeg og baby) fikk ett mye enklere liv etter vi gikk over på flaske. Så det var jo verdt det (å gå over på flaske altså, ikke å kjempe for ammingen). Men som sakt så syns det fortsatt det er sårt og trist å tenke på at jeg ikke fikk til å amme mitt siste barn. 

Anonymkode: d4d01...313