Hvordan stopper jeg dårlig behandling?

[AnonymBruker]

Mannen min som jeg har to barn med behandler meg til tider veldig dårlig. Feks i dag skulle han på fest på ettermiddagen (og være hele kvelden) og var fraværende store deler av dagen. Han satt i sofaen og leste på mobilen sin og svarte ikke da datteren vår henvendte seg til han fordi han var helt utmeldt. Til slutt spurte jeg om han kunne koble seg på litt og være mer tilstede før han dro på fest, noe han ikke svarte på og fortsatte å lese på mobilen. Jeg ble utrolig såret og var lei meg hele kvelden. Da han kom hjem nå var han stupfull, men spurte om jeg fortsatt var irritert. Jeg svarte ja, og forklarte hvorfor. Jeg skjønner at alle kan ha en dårlig dag og være litt utmeldt, men å ikke svare når jeg ber han gjøre noe med det når han tross alt skal på fest etterpå må da kunne ses på som respektløst? Nå i kveld sier han ting som at "så du er sur for at jeg drar på fest?" Og "det et direkte ondskapsfullt å ta dette opp nå når jeg kommer hjem og vil sove". Jeg syns sånne utsagn er så manipulerende og det virker som han oppriktig mener at jeg er problemet som lager problemer av "ingenting". 

Jeg blir så fortvilet. Jeg føler han manipulerer meg til å bare la han dure på. For han kan fint kalle meg langsint fordi jeg tar opp noe jeg syns er feil av han og han svarer meg frekt og urimelig. At jeg da ikke klarer å legge det bak meg er mitt eget problem i følge han. Jeg blir helt rådvill i sånne situasjoner, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har foreslått parterapi før, men han er helt imot og sier vi bør klare å prøve og feile og finne ut av ting selv. Det er en fortvilende situasjon å ha to barn med denne mannen som jeg av og til lurer på hvem har blitt. Jeg klarer ikke tanken på å splitte familien samtidig som jeg ikke klarer tanken på å la en mann behandle meg så dårlig. I morgen skal vi være sosiale, og jeg er ganske sikker på at han kommer til å si at jeg ødelegger stemningen dersom jeg ikke klarer å klistre på et smil og late som alt er bra. Han ser ikke sin egen rolle i dette. 

Noen som har tips til hva jeg skal gjøre? 

(Vi har det bra/ok mesteparten av tiden, men disse situasjonene ødelegger veldig og han bruker ofte gamle situasjoner imot meg, gjerne situasjoner jeg mener han har vært den urimelige)

Anonymkode: 39052...27f

[AnonymBruker]

Man tar ikke opp ting med fulle folk, ta det i morgen. Da får man i hvert fall kanskje et vettug svar. Men nei, sjeldent man kan gjøre noe med dårlig behandling hvis de ikke skjønner det selv. 

Anonymkode: e07f7...142

[AnonymBruker]

En ting er om han ikke svarer deg fordi han har en super dårlig dag. Men man må svare barnet sitt! Skjønner at du ble irritert. 

Lignende har skjedd oss. Jeg har kanskje vært irritert pga noe (god grunn) og han/jeg skal på jobb/annet. Når vi så treffes spør han om jeg fremdeles er sur. Da sier jeg ja og forklarer hvorfor. Så mener han at det bare kan ligge, at det skjedde jo tidligere osv. Men da rakk vi jo ikke å prate ut om det. Så jeg føler min samboer kan vinkle der til "men var det så nøye da?". Problemet da er jo at praten blir utsatt og da går jo jeg å irriterer meg over lengre tid, også mener han at jeg er langsint. 

Har tatt opp at da er det bedre at han godtar at jeg enda er sur, men at han kan si selv "ok, men kan vi snakke ut om det i morgen?". Og har sagt at jeg da synes HAN skal ta det opp dagen etter. For om jeg gjør det selv, så blir han også irritert fordi han mener jeg henger meg opp i ting. 

Dette skjer heldigvis ikke så ofte sa. Men frustrerende når det skjer.

Anonymkode: c6821...eb3

[AnonymBruker]

Synes du virker manipulerende jeg… 

Anonymkode: 6a619...c43

[AnonymBruker]

Han gaslighter deg. 

Anonymkode: a3b61...f32

[AnonymBruker]

I følge det du skriver, så var det jo han som tok det opp når han var full og ville sove, ikke du? Uansett dumt å diskutere med en full person. Det kommer sjelden noe fornuftig ut av munnen deres. Du kan bare glemme alt han sa i kveld. Teit av han å ignorere datteren deres i går! Det bør dere snakke om. Ikke fyllepreiken som du mener var manipulerende. Den var ikke det. Den var bare fyllepreik.

Anonymkode: f2432...a3d

[AnonymBruker]

Du stopper dårlig behandling ved å si ifra at du ikke godtar det, på en rolig måte som ikke kan misforståes. Sørg for at han forstår at du mener alvor. 

Hvis han da forstår, og endrer adferd, flott!

Hvis ikke, må du ta konsekvensene. Hvordan du har det, er ditt ansvar. 

 

Du kan aldri tvinge et annet menneske til å forandre seg.

Anonymkode: ea053...340

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

En ting er om han ikke svarer deg fordi han har en super dårlig dag. Men man må svare barnet sitt! Skjønner at du ble irritert. 

Lignende har skjedd oss. Jeg har kanskje vært irritert pga noe (god grunn) og han/jeg skal på jobb/annet. Når vi så treffes spør han om jeg fremdeles er sur. Da sier jeg ja og forklarer hvorfor. Så mener han at det bare kan ligge, at det skjedde jo tidligere osv. Men da rakk vi jo ikke å prate ut om det. Så jeg føler min samboer kan vinkle der til "men var det så nøye da?". Problemet da er jo at praten blir utsatt og da går jo jeg å irriterer meg over lengre tid, også mener han at jeg er langsint. 

Har tatt opp at da er det bedre at han godtar at jeg enda er sur, men at han kan si selv "ok, men kan vi snakke ut om det i morgen?". Og har sagt at jeg da synes HAN skal ta det opp dagen etter. For om jeg gjør det selv, så blir han også irritert fordi han mener jeg henger meg opp i ting. 

Dette skjer heldigvis ikke så ofte sa. Men frustrerende når det skjer.

Anonymkode: c6821...eb3

Hvorfor gå rundt og være sur i lengre tid , og forvente at andre parten skal finne seg i det? 
Ta tak i problemet og bli ferdig med det. 
Jeg greier ikke å respektere folk som ikke fatter at denne suringen forpester forholdet og stemningen i heimen generelt 

Anonymkode: dec32...0a5