Mobbing/utestengelse på arbeidsplass

[AnonymBruker]

Heisann!

Før jeg kommer til spørsmålet mitt, la meg forklare arbeidssituasjonen på arbeidsplassen min.
I min etasje på bygget er vi to avdelinger med to sjefer. I min avdeling er vi to skift og jeg er jeg yngste mann, med cirka 10 år mellom meg og neste. Samtlige av kollegaene mine er utenlandske, og alderen går fra 45-69. Selv er jeg 35ish (prøver å være så lite spesifikk som mulig). På grunn av kulturelle forskjeller og stort alderssprang har vi ingenting felles med hverandre, og arbeidsmiljøet har gått fra å være totalt fraværende til å være tidvis direkte dårlig.
I den andre avdelingen jobber det en hel del yngre folk, cirka 5 stykk, på min alder. Jeg har forsøkt å søke meg over i den avdelingen, men jeg får ikke søknaden min innvilget da jeg er sett på som for essensiell min avdeling.

Nå i denne korona-tiden vi er i så har det vært spesiellt hardt for meg, for vi har delt skiftene og avdelingene i kohorter. De to eneste jeg har "lov" til å ha kontakt med på jobb er en to seksti-åringer (hvor en av dem er svært vanskelig å ha med å gjøre, men det er en helt annen sak). Arbeidsdagene våre består stort sett av vi sitter på hver maskin gjennom hele arbeidstiden, stort sett alt vi sier til hverandre er god morgen, og hadet. Hvis noen av oss trenger hjelp med noe teknisk, så hjelper vi selvfølgelig hverandre. Jeg syns ingen av de er direkte uhyggelige, men jeg kan absolutt ikke si at jeg har et sosialt forhold til dem.
Selve problemet mitt er at den gjengen med unge folk i den andre avdelinga har gått ut på byen sammen, uten å invitere meg. Jeg har sagt til dem at jeg har gjerne lyst å bli med, men jeg får beskjed om at det er bare for den kohorten. Jeg skjønner jo hva de mener, og alt det der, men jeg opplever det som utrolig frustrerende å bli holdt utenfor det eneste sosiale nettverket hvor jeg har ting med feller til for andre folk, og føler jeg blir "indirekte straffet" ved å jobbe i "feil" avdeling.

Jeg har tatt det opp med hovedverneombudet, men det har hjulpet lite da han er en av de som tar initativ for at de går ut sammen. Sjefen min har også vist lite vilje til å høre på problemene mine.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med denne posten, men om ikke noe annet så var det godt å fortelle noen at jeg sliter på jobb.

Anonymkode: 17979...c22

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette oppleves som lite hyggelig, men jeg er redd den andre avdelingen har ryggen fri når de kun inviterer folk på egen avdeling.

Du jobber sammen med 60-åringer, men har ingen problemer med dem, utover at dere ikke har noe til felles. Jobb er jobb, og man må forholde seg til alle typer mennesker. Sålenge de du jobber med ikke plager deg eller ute stenger deg fra aktiviteter som angår jobb (etc arbeidsoppgaver) har du ikke en sak. Leder har også rett til å disponere ansatte slik det best passer bedriften, noe som i ditt tilfellegjør at du ikke får overflytting. 

Var jeg deg ville jeg søkt meg bort fra dette stedet pga generell mistrivsel og lite utvikling i jobb. Du har ytret ønske om bytte av avdeling, ledelsen ser ikke tegnet og om du da ønsker endring må du vise det. Du kan bruke et jobbtilbud fra en annen arbeidsgiver i forhandling der du er nå, om du aller helst vil bli. 

Jeg skjønner at du mistrives, men i dette tilfellet tenker jeg at du ikke har noen sak på mobbing. Du kan alltids ta en ny prat med verneombudet eller de kollegaene i den andre avdelingen du har mest kontakt med og be de om å få vite når de skal ut neste gang. En ting angående det, er det jobben som inviterer hele avdelingen, eller er det 4-5 kollegaer som selv tar initiativ og kun går ut sammen? 

 

Anonymkode: 40fe5...2c0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du mistrives, men mobbing og utestengelse kan det ikke regnes som.
 

Hvordan er din innstilling ovenfor dine kolleger? Man kan ha det kjekt sammen tross alder og kulturell bakgrunn. Jeg (30 ish) har eks kolleger 60 + som er mine absolutt favoritt kolleger, og noen av mine beste venner er også 50 + med annen kulturell bakgrunn. 

Kanskje du kan prøve å bli kjent med de? Ta initiativ til samtale, en middag etter jobb etc. Gjør det beste utav situasjonen. 

Anonymkode: 0f923...a8f

[IroniskYourMindFan]

Det er egentlig det jeg også tenker, angående at jobben har ryggen fri.

Det er de ansatte selv som tar initiativ. Jeg har i samtale med dem sagt at jeg mistrives med situasjonen, og har sammen med hovedinitiativtakerene blitt enige om "at oss unge må henge sammen", men så viser det seg jo at når det kommer til stykket så er det bare er tullprat. Det er ikke 4-5 kollegaer, det er alle de "unge" som jeg pleide å gå ut med sammen før, som nå har bestemt at siden jeg er i en annen avdeling tydligvis er en smitterisiko. Syns å bruke smitterisikoen er teit, da hele byen er full av andre mennesker.

 

 

(og der fikk alle vite det ekstremt teite brukernavnet mitt fra da jeg fulgte noen raringer på snapchat!)

Endret 13. juni 2021 av IroniskYourMindFan

[AnonymBruker]

IroniskYourMindFan skrev (11 timer siden):

Det er egentlig det jeg også tenker, angående at jobben har ryggen fri.

Det er de ansatte selv som tar initiativ. Jeg har i samtale med dem sagt at jeg mistrives med situasjonen, og har sammen med hovedinitiativtakerene blitt enige om "at oss unge må henge sammen", men så viser det seg jo at når det kommer til stykket så er det bare er tullprat. Det er ikke 4-5 kollegaer, det er alle de "unge" som jeg pleide å gå ut med sammen før, som nå har bestemt at siden jeg er i en annen avdeling tydligvis er en smitterisiko. Syns å bruke smitterisikoen er teit, da hele byen er full av andre mennesker.

 

 

(og der fikk alle vite det ekstremt teite brukernavnet mitt fra da jeg fulgte noen raringer på snapchat!)

Hva om du tar initiativet til å møtes? Gi beskjed til begge avdelingene, da viser du at du vil inkludere alle. Så får du se hvem som dukker opp. 

Anonymkode: 40fe5...2c0