Meningen med å leve...

[AnonymBruker]

Midt i livet... to barn, gift... Men utslitt mentalt. 

Meningen med livet er rent biologisk og fysiologisk å reprodusere,  det har jeg gjort.  Har verdens beste barn. Jente på 8 og gutt på 4. Men tidsklemma... ektefelle... stress, psyke, fedme... hva skal jeg gjøre? Livet er rutine,bare MÅ må må må....og når halvparten av alt "må" er gjort, er jeg utslitt. Er dette selve meningen med livet? Har noen tips til hvordan jeg kan snu? Våkner hver sag med vanskelige tanker. Har alt (mann, barn, hus, bil) men er så tom og lei av livet...

Anonymkode: 01b5e...010

[Heisenberg]

Uff det føres tungt ut. Det er ikke sånn det skal være. Har du en god fastlege du kan snakke med? For sånn du har det nå er ikke normalt. 

[Sharon90]

Det der kan jeg også føle på. Ekstra tungt når man ikke har tid til egenpleie (ref. egentid, være med venner og typisk vektproblematikk mm.) heller. Da blir det mye slike følelser og tanker.

Men det er kjempeviktig å flagge dette for legen eller andre du er trygg på. For dette kjenner mange på i større eller mindre grad ila livet, noen oftere enn andre osv. Det er råd og hjelp å få, ikke bær tankene alene

Jeg har et sånt sykt klisjé -råd å gi, at det nesten blir for dumt; men jeg får stadig det rådet selv av folk; ut i naturen med.

[Almando]

Det er ikke det der som er selve meningen med livet. Det livet du beskriver, er et liv jeg personlig frykter å ende opp med, og jeg tror ikke at meningen med livet er å reprodusere, selv om biologisk sett så er det kanskje det. Samfunnet har endret seg mye de siste 100 årene. Det var kanskje meningen før, men det gir ikke så mye mening nå lenger. Men jeg er ikke lykkelig selv om jeg er enslig.

Hva har du lyst til? Om du skulle bestemme selv, hvordan ville du levd livet? Med barn, mann/kone og hus medfølger det haugevis med plikter, og til slutt lite tid til overs for å gjøre hva du selv ønsker. Dessverre. Likevel kan du gjøre plass til det om du prioriterer riktig. 

Men det er lurt å snakke med noen først. Ta dette opp med fastlegen din, kanskje du kan få henvisning til psykolog. 

[AnonymBruker]

Høres ut som du er utslitt. Jeg har det sånn i perioder. Det som hjelper meg er å lage lommer for meg selv og gjøre minst en ting hver dag som jeg har lyst til, som ikke er noe jeg må. Du og din helse og velvære er også viktig å prioritere selv om det er lett å nedprioritere. Prioriter å ha litt egentid i stedet for evig vaske, rydde, vaske klær, følge opp barn. Er det noen av oppgavene som kan forenkles, senke krav, kjøpe hjelp (f.eks. Vasking), Se på arbeidsfordeling med mannen. Mulig å gå ned i stilling?

Finn ut hva som trekker energi ut av deg og hva som gir deg energi. Går det an å minimere det som stjeler energi? Har du noen personer i nær omgangskrets som trekker energi? Minimer omgang med disse.

Prøv å gjøre mere av det som gir deg energi. Bruk mere tid på personer som er positive for deg. Trening og sunn mat gir energi.

Bare noen forslag ut fra egen erfaring. Kontakt med lege som nevnt over er også lurt.

Anonymkode: cf2b8...478

[AnonymBruker]

"Ektefelle" står midt i setningen der du ramser opp negative ting. Har dere det bra sammen? Vil du fortsette å være med han? (Ikke tenk på barna, men hva DU vil). Om dere ikke har det bra/ du ikke er glad i han lenger/ ikke er tiltrukket lenger ect, så kan det hende du bør skille deg. Da deler dere også 50/50 på barna mest sannsynlig og du får masse tid til å pleie deg selv, og fikse fedme problemet blant annet. Og kanskje finne en mann du føler deg lykkelig med. 

Ikke skyt meg om du elsker mannen din og vil fortsette med han. Bare et forslag om det er sånn det er. 

 

Anonymkode: cbbea...e8d

[AnonymBruker]

Meningen med livet er å gjøre akkurat det en vil når en vil det, og tilrettelegge for at en kan få dette til.

Any means necessary.

Anonymkode: b0b66...ba5

[Matas]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Matas, moderator.