Barns ville historier

[AnonymBruker]

Nå sliter jeg virkelig.

6 åringen min gjorde noe litt spesielt med sin pappa i dag, han reiste seg opp, gikk bort til ett stativ og knakk noe på det. Da pappen spør hvorfor han gjorde det sier han at det ikke var han, og at han blir hypnotisert av noen i barnehagen. At det er flere ting han har gjort som han har følt han ikke har kontroll over og at det ikke er noe han vil gjøre, men følte en sterk trang til å gjøre allikevell. Jeg mener dette må være påfunn og en (smart) måte å prøve å komme seg utav noe. Pappen tror på det og tar det veldig seriøst. Jeg bekymrer meg for hvordan dette påvirker barnet mitt... 

tanker?

Anonymkode: a816b...966

[AnonymBruker]

Har han sett litt for mye på tv kanskje? 😅

Anonymkode: c3bb0...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har han sett litt for mye på tv kanskje? 😅

Anonymkode: c3bb0...bc7

Nei, vi ser lite TV. Gutten har vill fantasi og er kreativ. Pappen er litt svevende og spirituell.

Jeg synes dette er veldig skremmende, redd det gir barnet vårt en type mestringsstrategi og utspekulert måte å komme seg unna ting på. ingen som har noen tanker om hva jeg bør gjøre?

TS

Anonymkode: a816b...966

[AnonymBruker]

Her er det to alternativer: 

(1) Han vet at far er «spirituell», og har enten (a) selv adoptert en sånn virkelighetsforståelse, eller (b) bruker dette som en bortforklaring han vet at far vil kjøpe.

(2) Historien har ingenting med fars spirituelle verdensbilde å gjøre, og (a) gutten din har venner i barnehagen som han ser opp til og som utøver et sosialt press på ham som han velger å portrettere som en slags «hypnose», eller (b) gutten din har oppdaget sin egen manglende impulskontroll men evner ikke å stagge den og oppfatter det selv som om det er «noe» som får ham til å gjøre gale ting. Dette siste er faktisk ganske vanlig. 

 

Anonymkode: 66839...8d0