Frykt for at baby skal dø i magen

[AnonymBruker]

Jeg er gravid, i uke 38. Jeg har di siste ukene kjen mer og mer på at jeg er kjemperedd for at babyen skal dø i magen. Hver morgen npr jeg står opp blir jeg livredd hvis jeg ikke kjenner bevegelser med engang. Sitte jeg iro i sofaen og hvis jeg ikke kjenner nok bevegelser, tror jeg babyen er død. Dette er utrolig slitsomt og er lonstant i tankene mine. Det har ikke vært slik tidligere i svangerskapet, men nå mot slutten er det en enorm frykt. 

 

Er det noen andre som har eller har hatt det slikt og kan si noe om hva som kan være lurt å gjøre? Jeg vil helst bare ha ungen ut for da slipper jeg den bekymringen, men babyen må jo bare komme når den er klar for det

Anonymkode: b8367...517

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn meg første og nå med andre. Har ingen råd egentlig 🙈 Det er kanskje ganske vanlig? Bare sånn det er å være mor liksom?

Det ble ikke bedre når baby kom ut for min del, da var jeg våken i flere døgn fordi jeg var så livredd krybbedød, jeg bare lå og så på babyen og sjekka at hun pustet døgnet rundt. 

Det er jo selvfølgelig tullete å gå rundt å forvente død hele tiden, men det er på en måte blitt et slags skjold også. At om jeg er forberedt, så skjer det ikke liksom. Det er nok lurt å snakke åpent om det ihvertfall, med jordmor, helsesykepleier, venninner, familie, osv, da sprekker troll litt. Jeg syntes ihvertfall det er lettere å takle tankene når jeg prater om det 

 

Anonymkode: 56fa1...c10

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, har ingen gode råd dessverre. Er nok katastrofetenking som slår inn, må jobbe med psyken på et vis. Lettere sagt enn gjort..

Anonymkode: 705b1...9b9

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 33 og tenker også sånn hele tiden. Redd hele tiden for at baby skal dø. Hadde det litt slik med første mann også, men mye mer redd nå.  Har dessverre ingen råd da

Anonymkode: 9c4b4...f1d

[AnonymBruker]

Hadde det sånn, ble satt igang i uke 38 på grunn av det

Anonymkode: 3dc2d...eb3

[AnonymBruker]

Eg var sånn også. Har ingen gode råd, men du er ikkje åleine.

Anonymkode: 780d6...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg hadde det sånn meg første og nå med andre. Har ingen råd egentlig 🙈 Det er kanskje ganske vanlig? Bare sånn det er å være mor liksom?

Nei. Det er det ikke.

Anonymkode: edbfd...d5d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei. Det er det ikke.

Anonymkode: edbfd...d5d

Tja, om du ser på svarene her er det kanskje vanligere enn du tror Og jeg skrev også at det er lurt å prate om det - og da opplever jeg at cirka halvparten av venninner med barn føler det på helt samme måte

 

Anonymkode: 56fa1...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tja, om du ser på svarene her er det kanskje vanligere enn du tror Og jeg skrev også at det er lurt å prate om det - og da opplever jeg at cirka halvparten av venninner med barn føler det på helt samme måte

 

Anonymkode: 56fa1...c10

6 personer svarer at de har tenkt det samme, det er allikevel absolutt ikke en del av det å være mor, ei heller helt vanlig og normalt. 

Anonymkode: edbfd...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

6 personer svarer at de har tenkt det samme, det er allikevel absolutt ikke en del av det å være mor, ei heller helt vanlig og normalt. 

Anonymkode: edbfd...d5d

Klart det er normalt. Fra man bli gravid starter et liv med mange bekymringer. Er helt vanlig at mennesker «orienterer» seg om farer, og «det verste som kunne skjedd». 
 

Katastrofetenkning rammer oss alle fra tid til annen, mor eller ei😉

Anonymkode: a7368...668

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

6 personer svarer at de har tenkt det samme, det er allikevel absolutt ikke en del av det å være mor, ei heller helt vanlig og normalt. 

Anonymkode: edbfd...d5d

Selv om det ikke er det for deg, så er det nok det for noen. Lurt å tenke litt utenfor egen nesetipp  Hvem er du til påberope deg rett til å bestemme hva som er vanlig og normalt? 

 

Anonymkode: 56fa1...c10

[milla80]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er det noen andre som har eller har hatt det slikt og kan si noe om hva som kan være lurt å gjøre?

Hadde det slik med sistemann. Hver gang jeg ikke kjente bevegelser så jeg for meg at noe er galt . Alt mulig kvernet rundt i hodet på meg. Husker jeg gikk rundt og beveget meg og prøvde nesten å "trykke" liv på magen for å se om det ble bevegelse 😄 Hadde samme mønster med bevegelser hver dag, som oftest på kveldene etter jeg hadde roet meg .

Tenk at det går mest sannsynlig bra 💗 Selvfølgelig er du veldig bekymret og det går lenge mellom hver gang så ta en telefon , gjør det du føler er best for deg. Fins ingen fasit på dette 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Selv om det ikke er det for deg, så er det nok det for noen. Lurt å tenke litt utenfor egen nesetipp  Hvem er du til påberope deg rett til å bestemme hva som er vanlig og normalt? 

 

Anonymkode: 56fa1...c10

Nå var det faktisk ikke jeg som mente det var en helt vanlig del av å være mamma, noe jeg mener er mer skummelt å påberope seg. 

Anonymkode: edbfd...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå var det faktisk ikke jeg som mente det var en helt vanlig del av å være mamma, noe jeg mener er mer skummelt å påberope seg. 

Anonymkode: edbfd...d5d

Det er ingenting unormalt eller galt med katastrofetanker, så lenge man forstår selv at det er irrasjonelt.

Synes det er verre å skulle problematisere det, og mene at det ikke er normalt, for det er det. 
 

Man kan stå ved et høyt stup og tenke «tenk om jeg/noen andre hadde dyttet barnet mitt utfor». Det betyr IKKE at man vil gjøre det, men hjernen orienterer oss om farer rundt oss. Ikke alle har det, heller ikke i like stor grad, men det er altså helt vanlig. Like greit å akseptere det først som sist.

Anonymkode: a7368...668

[AnonymBruker]

Sleit også med disse tankene i mitt svangerskap. 

Anonymkode: abe3e...32e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Det er det ikke.

Anonymkode: edbfd...d5d

Eh jo. Det er helt normalt at gravide bekymrer seg og grubler (for) mye på ting. Slutt å sykeliggjøre alt.

Anonymkode: 0b4e4...015

[AnonymBruker]

Har det også sånn! (Uke 37+5)

Føler disse tankene har blitt verre jo lengre baby har vært i magen. I starten prøvde jeg å ha en rasjonell og logisk tilnærming til graviditeten, og tenkte «det som skjer, det skjer». Men nå som hun har vært i magen i nesten 9 mnd, så er frykten for at noe skal gå galt enda større. Kanskje dette ikke er så rart siden baby vokser og lever inni oss? 🤔 Og sikkert heller ikke rart at disse katastrofetankene kommer når det er liten tid igjen til vi møtes, for da blir alt «forgjeves»? Jeg vet ikke, men det er fint å se at jeg ikke er alene med disse tankene ❤️

Anonymkode: 55986...ef2

[Honey Dew]

Har du snakket med jordmor om dette? Du burde kanskje blitt fulgt opp på akkurat med redselen din. Jeg tror mange av oss har hatt den samme følelsen, men panikk er aldri bra hverken for deg eller barnet i magen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå var det faktisk ikke jeg som mente det var en helt vanlig del av å være mamma, noe jeg mener er mer skummelt å påberope seg. 

Anonymkode: edbfd...d5d

Du, det er mye verre og skummelt gjort å skrive til en allerede bekymret gravid at det ikke er normalt. 
Og jo, det er helt normalt og vanlig. 
Normalt og vanlig er ikke nødvendigvis betegnelser man bruker om «slik det alltid er i alle tilfeller», men om ting som skjer såpass ofte at det ikke er uvanlig/sjelden. 
 

Få hodet ut av navlen. Eventuelt reflektèr litt over ditt behov for å hoppe inn i tråden og skrive til ts at dette ikke er normalt. (Når det faktisk ikke ble spurt om) 
 

Anonymkode: 94c97...57e

[AnonymBruker]

Hadde det på samme måte! Pådro meg sikkert en del ekstra kilo av å drikke så mye søtt, i tillegg til at graviditetskortet mitt var langt som et vondt år etter alle sparketester og ekstra oppfølging som jeg hadde😖 

Har ingen råd dessverre! Men om denne angsten følger deg videre inn i barselstida, da som frykt for krybbedød, så kan jeg anbefale owlet smart sock monitor! Den måler hjerterytmen og oksygenopptaket på baby, og går alarm om den faller under/over normale verdier (både sensoren og på mobilen din). Den har nok reddet meg fra å gå inn i psykose som følge av søvnmangel. Dyr for de som ikke ser verdien av den, men jeg kunne betalt det trippelte😅

 

Anonymkode: e39e9...074