Er det barnslig av voksne barn å klage på foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg er glad i min mor, men hun gjør ting som irriterer meg av og til. En venninne, som har et veldig godt forhold til sin mor, sa at det er barnslig av meg (27 år) å klage over ting moren min gjør. Hun sier det er sånn som tenåringer gjør.
Jeg klager ikke HELE tiden, jeg sier jo fine ting også. Men noen ganger har jeg lyst å lufte litt frustrasjon, og da faller det meg naturlig å prate med en venn.
Venninnen min skjønner ikke det. Venninnen min har nesten et slags venneforhold til sin mor. De går på shopping i lag, de leser de samme bøkene osv osv. Jeg har ikke et slikt forhold til min mor. Jeg er veldig glad i henne, men vi er ikke bestevenner. Jeg forteller ikke henne alle hemmelighetene mine. 

Skal man som voksen bare holde kjeft om det som irriterer en om sine egne foreldre?

Anonymkode: 7f7d0...79e

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg klager aldri på min mor til andre, men i mitt stille sinn kan jeg klage. Ser virkelig ikke poenget med å klage til andre, det er litt fjortis. 

[Gjest Hvemsomhelst]

Nei, sikkert ikke barnslig, men det er veldig mye klaging.

Jeg er mor til voksne barn, og ser det jo fra den siden.  Vi opplever mange ganger at våre voksne barn har for store forventninger til oss, glemmer at vi bare er vanlige mennesker og at vi ikke er perfekte.  

[AnonymBruker]

Er enig med din venninne. Synes det er smålig og respektløst å snakke stygt om foreldrene sine (som voksen), med mindre man er blitt utsatt for noe alvorlig galt.

Anonymkode: 920c4...aaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er enig med din venninne. Synes det er smålig og respektløst å snakke stygt om foreldrene sine (som voksen), med mindre man er blitt utsatt for noe alvorlig galt.

Anonymkode: 920c4...aaf

Jeg snakker ikke "stygt" om moren min. 

Anonymkode: 7f7d0...79e

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er enig med din venninne. Synes det er smålig og respektløst å snakke stygt om foreldrene sine (som voksen), med mindre man er blitt utsatt for noe alvorlig galt.

Anonymkode: 920c4...aaf

Når man leser tråd etter tråd her på KG, så skulle man nesten tro at de fleste var blitt mishandlet av dårlige foreldre, spesielt av mødrene sine….

[Silva Pluvialis]

.

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg har en voksen sønn, som snakker mye stygt om oss. Han kan og vet best, og mener han er blitt så dårlig behandlet. Selv om han har hatt en veldig grei oppvekst.

Husker søsteren min også holdt frem i den vanen, til hun var over 18 år. Både jeg og andre konfronterte henne med det, og spurte om hun ikke var ferdig med sånne barnefakter ennå. Da ble det stilt.

Anonymkode: c9842...1e9

[AnonymBruker]

Synes det er en uting å klage over bagateller om både foreldre og partner til venner.

Anonymkode: e7f34...19a

[Zooey]

Det kommer vel helt an på det er du klager over? Er det småting som skjer i hverdagen eller er det mer underliggende alvorlige ting som har påvirket deg gjennom oppveksten og har fått konsekvenser for deg som voksen?

Jeg har en forelder som er psykisk ustabil og snakker med det til samboer og venner som har kjent meg gjennom oppveksten. Men jeg klander ham ikke for det, men prøver heller å finne den beste måten å regulerer det på.

Man må kunne prate om ting, men drittslenging er unødvendig. 

 

[Miah]

Jeg synes egentlig det er å undergrave andres opplevelser å si at det er barnslig eller fjortis å klage litt av og til over foreldrene sine. De er mennesker som alle andre, og man kan ha kjipe relasjoner til dem som til alle andre. Har sett det flere ganger i tråder her inne at folk som med god grunn er irriterte eller oppgitte over mor/far, får beskjed om å "ta seg sammen", "suck it up" eller at det er respektløst overfor foreldrene å oppføre seg/reagere på den måten.

Foreldre kan gjøre mye forskjellig mot egne barn som ikke er greit, og likevel ha gitt barna sine en god oppvekst. Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor foreldre skal være i en type beskyttet sone. Det er for eksempel ikke illojalt å snakke med venner om en mor som ikke respekterer egne grenser. 

Jeg har ingen venner som har et venneforhold til foreldrene sine, så jeg får av og til høre litt på irritasjon som de kjenner på.  Så klart er det ingen som liker å høre på daglig klaging, men jeg synes ikke noen skal måtte føle at de må holde noe for seg selv kun fordi det handler om egen mor eller far. 

[AnonymBruker]

Jeg mener det går begge veier. Min mor klager på meg, så klager jeg på henne og sånn går det..Feks at jeg har lagt på meg, men det har hun ingenting med og hun er heller ikke en strek. 

Anonymkode: 5cf1d...1d8

[AnonymBruker]

Kan irritere meg over mamma jeg også men jeg snakker ikke om det. 
mamma er mamma, og jeg er vant til at hun er som hun er. Jeg er som jeg er. Sikkert ting hun irriterer seg over med meg også. 

Anonymkode: b3cf7...f07