Jeg føler han ikke bryr seg om barnet vårt....

[AnonymBruker]

Jeg har barn med min ex som ser barnet sitt kun 1-2 helger i måneden etter eget ønske. Barnet er 3 år og har ikke overnattingssamvær med far da far ikke vil. Han stiller ikke opp om barnet savner eller ønsker å se faren sin. Barnet har flere ganger spurt etter faren sin, og når jeg har fortalt at barnet har det vanskelig og har behov for å se faren sin så sier han nei hver gang. Han stiller aldri opp når det virkelig gjelder. Mange ganger reiser han på ferie en selv om vi har samværsavtale som sier at han skal være med barnet minst annenhver helg. Det irriterer meg når mennesker setter seg selv først før et lite barn!! Jeg blir så sint! 😡

Det kan gå nesten to uker før han i det hele tatt tar kontakt og  spør om barnet eller viser noe form for interesse. Han møter sjeldent barnets følelser under samvær og er mer interessert i å sitte på mobilen og spille spill!. Han kjøper aldri klær og utstyr til barnet. Han tar aldri initiativ til aktiviteter de kan gjøre sammen. Han gir aldri barnet en nattaklem. Han nekter å ta COS-kurs selv om mekler anbefalte begge tok det da det ble slutt da barnet var 2 år gammelt.  jeg tok det med en gang. Han har fortsatt ikke tatt det.  Han har aldri tatt barnet en natt. Jeg har ikke fått en sovemorgen på 3 år selv om jeg har spurt om han kan bidra og hjelpe til. Jeg får som svar at han selv trenger å sove... Han sier han bryr seg om barnet, men hvorfor føler ikke jeg det da??? Handlinger foran ord er det som teller for meg. Folk kan si hva som helst, me n det er handlinger virkelig som teller! 🤨

Jeg tenker veldig mye på hvordan det vil gå med barnet mitt i fremtiden med en far som er så egoist og som sjeldent møter barnet emosjonelt. Hvordan har det gått med deres barn?! Jeg har lest at et barn kan få atferdsproblemer om det vokser opp uten en far og en god mannlig rollemodell. Min ex er ikke en god rollemodell i mine øyne!!! Videre driver han og kritiserer meg foran barnet når han er på samvær. Jeg har sagt i fra til FVK om dette. Man skulle  kanskje tro denne mannen kun var i starten av 20 -årene men han er faktisk 40 år! Jeg føler jeg har ansvar for to barn! 😡

Far betaler alltid barnebidrag hver måned og gir meg ekstra barnebidrag hver sommer. Det er positivt, men jeg føler han betaler meg for at jeg skal oppdra barnet hans. 🙄  Jeg føler meg som fuckings au-pair!

Anonymkode: babe8...557

[AnonymBruker]

Du føler at du har ansvar for to barn...? Du har da ikke noe ansvar for din eks! 

Anonymkode: f8a3c...b83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har barn med min ex som ser barnet sitt kun 1-2 helger i måneden etter eget ønske. Barnet er 3 år og har ikke overnattingssamvær med far da far ikke vil. Han stiller ikke opp om barnet savner eller ønsker å se faren sin. Barnet har flere ganger spurt etter faren sin, og når jeg har fortalt at barnet har det vanskelig og har behov for å se faren sin så sier han nei hver gang. Han stiller aldri opp når det virkelig gjelder. Mange ganger reiser han på ferie en selv om vi har samværsavtale som sier at han skal være med barnet minst annenhver helg. Det irriterer meg når mennesker setter seg selv først før et lite barn!! Jeg blir så sint! 😡

Det kan gå nesten to uker før han i det hele tatt tar kontakt og  spør om barnet eller viser noe form for interesse. Han møter sjeldent barnets følelser under samvær og er mer interessert i å sitte på mobilen og spille spill!. Han kjøper aldri klær og utstyr til barnet. Han tar aldri initiativ til aktiviteter de kan gjøre sammen. Han gir aldri barnet en nattaklem. Han nekter å ta COS-kurs selv om mekler anbefalte begge tok det da det ble slutt da barnet var 2 år gammelt.  jeg tok det med en gang. Han har fortsatt ikke tatt det.  Han har aldri tatt barnet en natt. Jeg har ikke fått en sovemorgen på 3 år selv om jeg har spurt om han kan bidra og hjelpe til. Jeg får som svar at han selv trenger å sove... Han sier han bryr seg om barnet, men hvorfor føler ikke jeg det da??? Handlinger foran ord er det som teller for meg. Folk kan si hva som helst, me n det er handlinger virkelig som teller! 🤨

Jeg tenker veldig mye på hvordan det vil gå med barnet mitt i fremtiden med en far som er så egoist og som sjeldent møter barnet emosjonelt. Hvordan har det gått med deres barn?! Jeg har lest at et barn kan få atferdsproblemer om det vokser opp uten en far og en god mannlig rollemodell. Min ex er ikke en god rollemodell i mine øyne!!! Videre driver han og kritiserer meg foran barnet når han er på samvær. Jeg har sagt i fra til FVK om dette. Man skulle  kanskje tro denne mannen kun var i starten av 20 -årene men han er faktisk 40 år! Jeg føler jeg har ansvar for to barn! 😡

Far betaler alltid barnebidrag hver måned og gir meg ekstra barnebidrag hver sommer. Det er positivt, men jeg føler han betaler meg for at jeg skal oppdra barnet hans. 🙄  Jeg føler meg som fuckings au-pair!

Anonymkode: babe8...557

Begge  fedre til mine barn har ikke hatt noe særlig kontakt med barna. De er vokst opp til å bli ordentlige fine mennesker, så det er bare tull at de trenger en mann i livet for å bli gode mennesker . Uheldigvis fikk jeg barn med to menn som begge driter i å ha samvær og ta ansvar. Ikke fikk jeg barnebidrag heller, så har klart meg helt fint alene. 

Anonymkode: 84e8d...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Begge  fedre til mine barn har ikke hatt noe særlig kontakt med barna. De er vokst opp til å bli ordentlige fine mennesker, så det er bare tull at de trenger en mann i livet for å bli gode mennesker . Uheldigvis fikk jeg barn med to menn som begge driter i å ha samvær og ta ansvar. Ikke fikk jeg barnebidrag heller, så har klart meg helt fint alene. 

Anonymkode: 84e8d...f26

Ts her... Så godt å høre ❤️ 

Anonymkode: babe8...557

[AnonymBruker]

Du føler deg som en au pair for ditt eget barn??

Anonymkode: 07829...b22

[AnonymBruker]

Hm.....

Jeg hadde nok latt kontakten her skli greit ut og heller håpt å treffe en mer oppegående mann som kunne fungere som en fin bonuspappa. 

For en usympatisk fyr? 🤷‍♀️

Anonymkode: b22a4...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Du føler deg som en au pair for ditt eget barn??

Anonymkode: 07829...b22

Nei, jeg føler meg som mamma. ❤️ Men jeg får 50.000 kr ekstra hver sommer siden barnet var 2 år +  barnebidrag.  Jeg føler han betaler meg penger så han skal slippe å gjøre ting. Som om jeg var en nanny hvis du skjønner hva jeg mener. Når man har delt ansvar bør man jo dele på ting. Jeg må alltid be om hjelp eller ta initiativ. Han tilbyr seg aldri. Stiller aldri opp om barnet er syk eller spør etter faren sin. Jeg ville heller hatt en en barnefar som var en god far enn å få kastet penger etter meg……..

Anonymkode: babe8...557

[AnonymBruker]

Det er ikke gitt at barn får adferdsproblemer pga fraværende far. 
 

Det er nok mer skadelig med en far som ikke evner å faktisk se barnet ved samvær enn en som ikke er der i det hele tatt. 
Husk at du ikke er ansvarlig for han, du har ansvar for deg og barnet. Han har ansvaret under samvær. 
 

Her har far vært av og på i alle år, trusler under samvær mm. Det er langt mer skadelig, og barnet har fått et negativt bilde av far og ønsker ikke å være med han lenger. Hun blir glad for hvert samvær han ikke kommer til. Hun er på mellomtrinnet så eldre enn din. 
 

Du må bare slutte å irritere deg over han. Du har null kontroll over han, kun deg selv. Han kan endre seg. At han ikke kjøper klær og utstyr er på sin plass, det skal dekkes av barnebidraget. 

Anonymkode: 6c0f8...1f6

[AnonymBruker]

Veldig dumt at set er slik, men det er han som ødelegger forholdet til eget barn. Jeg hadde i hvertfall ikke ønsker at mitt barn på tre år skulle overnatte hos en pappa som ikke gir nattaklemmer og som ikke møter barnets emosjonelle behov. Det er kanskje ikke en dum ting at barnet ikke må se far så ofte.

Anonymkode: 06bd3...823

[AnonymBruker]

Hadde han ikke lyst på barn? 

Anonymkode: 2c74b...8f9

[Kålfrid]

Han er glad i barnet sitt, men han evner ikke å vise det, av en eller flere grunner. 

Grunnen til at du ikke føler det skriver du svaret på selv; "handlinger foran ord er det som teller for meg". 

Om barnet ditt har en fraværende far, er det mulig for deg å kompensere for dette ved å være en veldig tilstedeværende, trygg og romslig mor, som lytter til barnet ditt, tar følelsene deres på alvor, ikke snakke negativt om far foran barnet og aldri la barnet høre at du tror far ikke bryr seg. Du må lære barnet at mennesker er forskjellige og at de viser kjærlighet på forskjellig måte, at voksne også må lære seg å være foreldre, mange gjør feil, men alle ønsker det beste for barnet sitt. Alle mennesker klarer ikke å være gode foreldre, men de aller fleste gjør så godt de kan.

 Husk at vi alle er produktet av vår egen oppvekst og livserfaring. 

[AnonymBruker]

Min erfaring fra vennekretsen er at barn tar mer skade av en ubrukelig far som insisterer på å være til stede, enn en fraværende en. Så jeg hadde latt det fare, og tenkt at du er heldig som får økonomisk kompensasjonfor udugeligheten, for det er ingen selvfølge det heller. 

Anonymkode: 526e8...4bc

[AnonymBruker]

Veldig trist å høre at far ikke kommer innom når barnet spør etter han. Man ønsker naturligvis at eget barn skal oppleve kjærlighet og oppmerksomhet fra samtlige omsorgspersoner. Barnefar er her veldig flink, men de gangene han prioriterer en jobbmail når barnet ber om kontakt føler jeg allikevel på mye irritasjon, så kan jo forstille meg hvordan du har det.

Men om du er en god omsorgsperson så vil nok barnet klare seg fint. Ja, det vil oppleve skuffelser, men det er ikke dømt til å gå dårlig.

Anonymkode: a3fca...3e3

[AnonymBruker]

Jeg var på samvær med en sånn pappa, men til slutt slapp jeg. Var mer skadelig for meg å se han 1-2 helger i mnd fordi jeg MERKET at han ikke var interessert i meg. Fikk det bedre uten! 
Så ikke prøv å be han om å stille opp mer om han ikke vil, det kan skade barnet ditt mer. Ville ikke engang tatt initiativ! Bare vær en god mamma og drit i den udugeligheten av en mann. Om han ikke ønsker å se barnet, nei okei - like greit når han ikke viser noen interesse og heller spiller spill når han er med barnet. Du er i det minste heldig som får så mye penger, selvfølgelig trenger ikke sønnen deres pappaen i sitt liv når han virkelig er så udugelig og idiot hvor han viser tydelig at han ikke bryr seg. Et barn kan føle dette og bør få slippe. Ville nesten gått for null samvær med mindre han skjerper seg! 

Anonymkode: ad6d4...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Veldig dumt at set er slik, men det er han som ødelegger forholdet til eget barn. Jeg hadde i hvertfall ikke ønsker at mitt barn på tre år skulle overnatte hos en pappa som ikke gir nattaklemmer og som ikke møter barnets emosjonelle behov. Det er kanskje ikke en dum ting at barnet ikke må se far så ofte.

Anonymkode: 06bd3...823

Ts her... Ikke jeg heller, men den dagen han vil ha barnet på overnatting så kan jeg ikke nekte overnatting. Exen har nevnt noe om han kanskje ønsker det når barnet er 6-7 år. Men man vet aldri med han!

Anonymkode: babe8...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg var på samvær med en sånn pappa, men til slutt slapp jeg. Var mer skadelig for meg å se han 1-2 helger i mnd fordi jeg MERKET at han ikke var interessert i meg. Fikk det bedre uten! 
Så ikke prøv å be han om å stille opp mer om han ikke vil, det kan skade barnet ditt mer. Ville ikke engang tatt initiativ! Bare vær en god mamma og drit i den udugeligheten av en mann. Om han ikke ønsker å se barnet, nei okei - like greit når han ikke viser noen interesse og heller spiller spill når han er med barnet. Du er i det minste heldig som får så mye penger, selvfølgelig trenger ikke sønnen deres pappaen i sitt liv når han virkelig er så udugelig og idiot hvor han viser tydelig at han ikke bryr seg. Et barn kan føle dette og bør få slippe. Ville nesten gått for null samvær med mindre han skjerper seg! 

Anonymkode: ad6d4...9de

Min psykolog (ja jeg går til psykolog etter bruddet fortsatt) har sagt det samme. At jeg bare skal la han være, og la han ta initiativ og kontakt. Men seriøst, han må jo forstå at han er en pappa og rollemodell nå. Han sitter og spiller Candy Crush under samvær som en fjortiss mens han har plassert barnet foran tv. Jeg vil ikke at barnet skal ha så mye skjermtid! Jeg blir så sur!! Så sier jeg i fra at han må leke med barnet, og så blir han sur på meg fordi jeg sier i fra. 🤦‍♀️   

Anonymkode: babe8...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Veldig trist å høre at far ikke kommer innom når barnet spør etter han. Man ønsker naturligvis at eget barn skal oppleve kjærlighet og oppmerksomhet fra samtlige omsorgspersoner. Barnefar er her veldig flink, men de gangene han prioriterer en jobbmail når barnet ber om kontakt føler jeg allikevel på mye irritasjon, så kan jo forstille meg hvordan du har det.

Men om du er en god omsorgsperson så vil nok barnet klare seg fint. Ja, det vil oppleve skuffelser, men det er ikke dømt til å gå dårlig.

Anonymkode: a3fca...3e3

Ts her. Ja, jeg synes det er utrolig trist og vondt. Jeg og min ex er så forskjellige også... 

Anonymkode: babe8...557

[AnonymBruker]

Kålfrid skrev (11 timer siden):

Han er glad i barnet sitt, men han evner ikke å vise det, av en eller flere grunner. 

Grunnen til at du ikke føler det skriver du svaret på selv; "handlinger foran ord er det som teller for meg". 

Om barnet ditt har en fraværende far, er det mulig for deg å kompensere for dette ved å være en veldig tilstedeværende, trygg og romslig mor, som lytter til barnet ditt, tar følelsene deres på alvor, ikke snakke negativt om far foran barnet og aldri la barnet høre at du tror far ikke bryr seg. Du må lære barnet at mennesker er forskjellige og at de viser kjærlighet på forskjellig måte, at voksne også må lære seg å være foreldre, mange gjør feil, men alle ønsker det beste for barnet sitt. Alle mennesker klarer ikke å være gode foreldre, men de aller fleste gjør så godt de kan.

 Husk at vi alle er produktet av vår egen oppvekst og livserfaring. 

Ts her... Dette var et fint råd ❤️  Jeg tror kanskje hans måte å vise at han bryr seg på er å gi meg et høyt barnebidrag og "sommerpenger" så jeg kan kjøpe det jeg trenger til barnet og ta det med på aktiviteter. Selv om det ikke føles slik ut for meg. Jeg har blitt lært opp til at kjærlighet kan ikke kjøpes for penger. Det er jo ikke det man tenker på når man ligger for døden, men hvilke mennesker som er tilstede og som vært der gjennom tykt og tynt. Jeg skulle ønske han stilte opp mer for barnet, og jeg har sagt i fra om det men ingen reaksjon 😔 

Anonymkode: babe8...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hadde han ikke lyst på barn? 

Anonymkode: 2c74b...8f9

Jo, men ikke på det tidspunktet jeg ble gravid. Barnet var ikke planlagt, men et resultat av ubeskyttet samleie. Han ville at vi skulle beholde da. Han var jo tross alt 38 år når barnet ble født som er hans første....

Anonymkode: babe8...557

[AnonymBruker]

Han bryr seg vel ikke da. Men det er nå engang sånn at det er ham du valgte å få barn med, så da kan du ikke gjøre så mye annet enn å bare stå i det. Forstår ikke helt hva du spør om egentlig.

Anonymkode: 606d4...d7f