Vet ikke hva jeg skal gjøre-venninne

[AnonymBruker]

Har hatt det kjempetøft siden i vinter. Var virkelig fryktelig langt nede. Går heldigvis bedre nå. I denne perioden og noen mnd tidligere prøvde jeg gjentatte ganger å ta kontakt med det jeg har sett på som en nær venninne. Hun visste at jeg hadde det tøft. Det var alltid i denne perioden jeg som tok kontakt. Hun svarte på mld, men det var alltid jeg som tok kontakt. Til slutt ga jeg nærmest opp. I tillegg til at jeg var langt nede, ringte hun aldri eller tok aldri kontakt først. Heldigvis hadde jeg andre venner som stilte opp da jeg var fryktelig langt nede og trengte hjelp. Nå etter all denne tiden tar hun kontakt for å fortelle om seg selv og hvor travelt hun har hatt det. Ikke ett ord om hvordan det går med meg. Jeg føler meg skuffet, såret og sviktet, samtidig som jeg ikke vil lage drama. Jeg ønsker samtidig å gi beskjed, fordi dette er jo ikke greit. Hva hadde dere gjort? Vi er i 30-årene og har vært venner i 10 år. 

Anonymkode: b8926...cda

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: b8926...cda

[Silva Pluvialis]

Jeg forstår at du reagerer, men kan det være at venninnen selv er redd for å tråkke feil eller invadere? Noen mennesker vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til andre som sliter. De vet ikke hva de skal si, og de er redd for å grave for mye. Noen er ikke vant til å snakke om følelser. Noen blir ukomfortable av å snakke om følelser. Noen tenker kanskje at personen vil være i fred og er redd for å strø salt i såret. Det kan være mange grunner. Ikke sikkert at hun ikke bryr seg, men jeg forstår at det kan føles sånn for deg, særlig når hun bare fortsetter å snakke om seg selv. Har du tatt det opp med henne? Sagt hva du trenger? 

[AnonymBruker]

Nei, siden hun ikke har tatt kontakt med meg først de siste mnd, og jeg har tatt kontakt med noen ukers mellomrom og fortsatt hatt det tøft, har jeg til slutt bare tenkt at det kan jo være en annen grunn, men at det kan jo også være at hun prøver å fase meg ut, så jeg ga opp. Så plutselig sendte hun melding. Hun har forøvrig ikke ringt meg opp igjen heller i denne perioden og jeg synes i så fall en sånn samtalte ville vært bedre å ta muntlig. Jeg har ikke tatt hyppig kontakt, men med ukers mellomrom og hun har visst at jeg hadde det tøft.

Anonymkode: b8926...cda

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: b8926...cda

[AnonymBruker]

Hvis du har konstante kriser, har det kanskje blitt for mye for veninnen din? jeg anser meg selv for et empatisk menneske, men har mine grenser der jeg må passe på meg selv. er syk fra før og har begrenset med energi til andres «hverdagsdrama»(pardon my french)😌

Anonymkode: 1296f...1f9

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom noe lignende, plutselig oppstod det en katastrofe i livet mitt og jeg lente meg på min bestevenninne. I nesten 15 år hadde jeg alltid vært der for henne, hørt på henne, stilt opp gjennom skilsmisse og flyttinger, sorg og smerte. Så raste min verden sammen i form av at noen nærmest meg stod i fare for å dø. Jeg strekte ut en hånd og møtte uinteresse i retur. Så kontaktet hun meg, for å snakke om seg og sitt, uten å en gang spørre hvordan jeg hadde det. Man skulle ikke tro det var mulig at noen bare åpner munnen og snakker uten at du slipper til, men det var det. Jeg stilte opp og hørte på hennes drama mens jeg satt på intensiven. Til slutt sa jeg at jeg har ikke mulighet til dette, jeg må prioritere situasjonen her og nå. Da sa hun at jeg er en dårlig venninne og vil ikke ha vennskap mer. 

Saken er at enkelte situasjoner viser plutselig hvem enkelte er, at det handler om den personen og egentlig alltid har gjort det. Jeg fulgte min venninne gjennom tykt og tynt og ble hennes søppelbøtte i årevis, jeg bare så det ikke før jeg selv trengte hennes støtte. Da var det ingen.

Anonymkode: d7135...74a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du har konstante kriser, har det kanskje blitt for mye for veninnen din? jeg anser meg selv for et empatisk menneske, men har mine grenser der jeg må passe på meg selv. er syk fra før og har begrenset med energi til andres «hverdagsdrama»(pardon my french)😌

Anonymkode: 1296f...1f9

Håper og tror at du ikke har forstått hva jeg mente. Dette var på ingen måte noe hverdagsdrama!

TS

Anonymkode: b8926...cda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gikk gjennom noe lignende, plutselig oppstod det en katastrofe i livet mitt og jeg lente meg på min bestevenninne. I nesten 15 år hadde jeg alltid vært der for henne, hørt på henne, stilt opp gjennom skilsmisse og flyttinger, sorg og smerte. Så raste min verden sammen i form av at noen nærmest meg stod i fare for å dø. Jeg strekte ut en hånd og møtte uinteresse i retur. Så kontaktet hun meg, for å snakke om seg og sitt, uten å en gang spørre hvordan jeg hadde det. Man skulle ikke tro det var mulig at noen bare åpner munnen og snakker uten at du slipper til, men det var det. Jeg stilte opp og hørte på hennes drama mens jeg satt på intensiven. Til slutt sa jeg at jeg har ikke mulighet til dette, jeg må prioritere situasjonen her og nå. Da sa hun at jeg er en dårlig venninne og vil ikke ha vennskap mer. 

Saken er at enkelte situasjoner viser plutselig hvem enkelte er, at det handler om den personen og egentlig alltid har gjort det. Jeg fulgte min venninne gjennom tykt og tynt og ble hennes søppelbøtte i årevis, jeg bare så det ikke før jeg selv trengte hennes støtte. Da var det ingen.

Anonymkode: d7135...74a

Vondt å høre❤️. Skjønner ikke hvordan det går an å oppføre seg slik!

TS

Anonymkode: b8926...cda

[AnonymBruker]

Så vondt å høre, både TS og 74a. 
Dere høres ut som gode venner. Synd dere ikke har fått det samme i retur! 
Det hjelper kanskje ikke i de relasjonene dere snakker om nå, men jeg leste et råd en gang som jeg fikk lyst å dele. 
Det handler om å «teste» vennen litt med å spørre om hjelp til noe som ikke er så farlig. Da ser du om hun stiller opp. I tillegg får hun kjenne på det å få være der for deg. 

Anonymkode: e5d4a...770

[AnonymBruker]

Det er i tøffe tider man skiller klinten fra hveten. Det er vanlig med avskalling av vennskap når man er den som trenger hjelp. Du får se positivt på det. Nå vet du hvem som er en god venn og hvem som ikke er det. Du kan ikke forandre noen andre enn deg selv, og det vet å få nye venner og droppe de gamle som ikke duger.

Anonymkode: fc386...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er i tøffe tider man skiller klinten fra hveten. Det er vanlig med avskalling av vennskap når man er den som trenger hjelp. Du får se positivt på det. Nå vet du hvem som er en god venn og hvem som ikke er det. Du kan ikke forandre noen andre enn deg selv, og det vet å få nye venner og droppe de gamle som ikke duger.

Anonymkode: fc386...317

Prøver å tenke slik, men håper samtidig at det ordner seg og at det er noe jeg ikke ser😭

TS

Anonymkode: b8926...cda

[AnonymBruker]

Er det noen som har erfaring med at ting mot alle odds har ordnet seg i en tilsvarende situasjon? 
 

TS

Anonymkode: b8926...cda

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som sliter. Har vært der for henne i flere år. Plutselig gikk det en aha-opplevelse opp for meg: Det er ikke gjensidig. Dersom noen andre har problemer må hun skjerme seg, "for hun har jo nok." 

Anonymkode: a4ab3...3a5

[AnonymBruker]

Jeg er typisk den venninna som alle støtter seg på og skal fortelle om problemene sine til. Både små og store problemer. I de fleste vennskap så balanserer dette seg ut, men til ei venninne så har det en tendens til å bli veldig ensidig fokus på bare hennes problemer. Jeg kan snakke litt om mitt, men det vender alltid tilbake til henne. Jeg opplever henne på enkelte områder som lite løsningsorientert og mange av tingene hun klager på har hun klaget på i mange år og jeg blir litt oppgitt over at hun enten ikke godtar ting slik de er eller gjør noe mer med det. Og synes kanskje det er litt mye negativt fokus. 

I vinter/vår har hun nok hatt det ekstra tøft, men det har jeg og! Jeg har ikke fått til å kommunisere dette, jeg har prøvd men føler kanskje meg litt overkjørt, eventuelt er jeg ikke flink nok til å si fra. Jeg er av typen som kanskje holder slikt mer inni meg og hun er typen som må snakke om ting. Jeg har rett og slett ikke maktet å ta innover meg andres problemer i denne tiden, jeg har rett og slett nok med å holde meg selv flytende. Det handler ikke om at jeg ikke ønsker å stille opp, det handler om at jeg faktisk for en sjelden gangs skyld må ta vare på meg selv først og fremst. 

 

 

Anonymkode: 78857...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har en venninne som sliter. Har vært der for henne i flere år. Plutselig gikk det en aha-opplevelse opp for meg: Det er ikke gjensidig. Dersom noen andre har problemer må hun skjerme seg, "for hun har jo nok." 

Anonymkode: a4ab3...3a5

I dette tilfellet er det ikke slik. Vi har støttet hverandre i mange tøffe situasjoner begge to gjennom årene. Nå i vinter skjedde det noe dramatisk som gjorde at det toppet seg for meg, og jeg hadde det så tøft at jeg k ettertid tenker at jeg rett og slett ikke vet hvordan dette hadde gått om jeg ikke hadde hatt andre venner som hadde skjønt alvoret, stilt opp og hjulpet meg videre. Dette er venner jeg har kjent i lengre tid, men ikke like lenge som henne. Jeg er fortsatt ikke fullt tilbake i jobb, og jeg synes det er skummelt å tenke på de destruktive tankene jeg hadde og hva jeg vurderte å gjøre i ren desperasjon fordi jeg hadde det så fryktelig vondt. 
 

TS

Anonymkode: b8926...cda

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Har hatt det kjempetøft siden i vinter. Var virkelig fryktelig langt nede. Går heldigvis bedre nå. I denne perioden og noen mnd tidligere prøvde jeg gjentatte ganger å ta kontakt med det jeg har sett på som en nær venninne. Hun visste at jeg hadde det tøft. Det var alltid i denne perioden jeg som tok kontakt. Hun svarte på mld, men det var alltid jeg som tok kontakt. Til slutt ga jeg nærmest opp. I tillegg til at jeg var langt nede, ringte hun aldri eller tok aldri kontakt først. Heldigvis hadde jeg andre venner som stilte opp da jeg var fryktelig langt nede og trengte hjelp. Nå etter all denne tiden tar hun kontakt for å fortelle om seg selv og hvor travelt hun har hatt det. Ikke ett ord om hvordan det går med meg. Jeg føler meg skuffet, såret og sviktet, samtidig som jeg ikke vil lage drama. Jeg ønsker samtidig å gi beskjed, fordi dette er jo ikke greit. Hva hadde dere gjort? Vi er i 30-årene og har vært venner i 10 år. 

Anonymkode: b8926...cda

1. Enten snakk sammen.

eller 

2. Gå hvert til deres, verre er det ikke.

Ut ifra hva jeg har sett av innlegget, så har ingen av dere tatt tak i problemet, det bare er der? Det blir ikke noe bedre hvis ingen gjør noe.

Anonymkode: 2f904...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

1. Enten snakk sammen.

eller 

2. Gå hvert til deres, verre er det ikke.

Ut ifra hva jeg har sett av innlegget, så har ingen av dere tatt tak i problemet, det bare er der? Det blir ikke noe bedre hvis ingen gjør noe.

Anonymkode: 2f904...e63

Hadde det bare vært så enkelt. Jeg ønsker å ta tak i problemet. Vil gjerne snakke ned henne.  Jeg har prøvd å ringe henne, men hun tar ikke tlf. Sender mld om at hvor travelt hun har det. Jeg føler at jeg trenger en avklaring. 
 

TS

Anonymkode: b8926...cda

[AnonymBruker]

Mulig hun har det vanskelig selv og du ikke har stilt opp? Alltid to sider av en sak tenker jeg☺️ Nestennalltid

Anonymkode: 064a6...676

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Mulig hun har det vanskelig selv og du ikke har stilt opp? Alltid to sider av en sak tenker jeg☺️ Nestennalltid

Anonymkode: 064a6...676

Jeg har alltid stilt opp for henne. Hun pleier alltid å si ifra hvis hun trenger meg. Jeg har også lurt på om hun selv har det vanskelig siden hun har vært så fraværende, men hun sier at hun har det bra, bare travelt. Har aldri skjult for meg før om det har vært noe gjennom de ti årene vi har vært gode venner. Hadde hun bare tatt kontakt og snakket med meg! Jeg skjønner seriøst ingenting, og er så skuffet! Vi har vært nære venner i ti år!

TS

Anonymkode: b8926...cda