Langt innlegg - kan jeg bli sint, eller er det min feil?

[AnonymBruker]

Jeg må få andres syn på dette, for jeg er nok farget av mine egne følelser i det hele.

Kort om oss først: Vi er et par i slutten av tyve årene, vært kjærester i seks år, og fikk vårt første barn for fem måneder siden.

Og siden vi har fått barn, så er det jo naturligvis lite søvn, spesielt på meg som er hjemme i permisjon, og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er grønn av sjalusi på alle søvnen samboeren min får, all fritiden og likegyldigheten(okei, som jeg nevnte, jeg er nok farget).

Samboer reiser hjemme fra 07-08 og er hjemme igjen i 17-18 tiden, så naturligvis så har jeg baby så og si alene. Og alt husarbeidet, og matlagingen, og planlegging, og styre med alt av vedlikehold av huset vårt.

I tillegg til sin vanlige jobb, så er han ringevakt en annen plass, som har arbeidstider 12-23. Denne helgen skulle han egentlig ha fri, men siden han hadde fri, så takket han ja til å jobbe hele helgen. Uten å sjekke med meg, at det passet, om jeg kunne trenge litt avlasting med baby, eller hus for den saks skyld.

Så her ble jeg irritert først, dette var på onsdag, så jeg skulle ta det opp med han på torsdag. Torsdag hadde han kort dag, men fikk noen veldig kjipe nyheter og hadde dermed en dårlig dag. Så jeg som den snille kjæresten(igjen, farget) jeg er, gjorde alt jeg kunne for at han skulle få en fin dag. Han inviterte sin familie på middag, jeg planla maten, lagde den, rydda opp etter den, alt helt alene mens baby satt i vippestol å så på meg. Og så hadde jeg ordnet så han kunne ut en tur med en kamerat for å få luftet tankene sine. Snill kjæreste, ikke sant? 

Jeg er jo kjempe sliten av å bare få sove fire timer usammenhengende hver natt, et hjem å holde i orden og en baby å underholde, men jeg ønsket at han hvertfall skulle få en litt bedre dag. Det var jo torsdag, han skulle på jobb dagen etter, så tenkte han var hjemme senest 23.

0400 var han fremdeles ikke kommet hjem, kjente igjen lusa på gangen, og sendte han en melding om at han kunne sove på sofaen, fantes ikke interessert i å ha en full mann ved siden av meg, eller at han skulle vekke baby om han i det hele tatt kom hjem.

Da vi sto opp(07), vekte jeg han og han la seg på soverommet. Kl 1430(!!!!!!!) sto han opp, ordnet seg og dro på jobb.

Og jeg er så forbanna. Forbanna for at om han har så forbanna mye energi at han kan dra seg hjem på morgenkvisten kan han søren meg stå opp med baby så jeg kan dra meg, eller rydde litt, eller vaske, eller gjøre de tingene som står på listen over ting som må bli gjort.

Men nei nei, jeg gir han lillefingeren og han spiser opp hele meg, spytter meg ut og tråkker på meg.

Så som dere ser, er jeg voldsomt farget av mine egne følelser i dette. Så om dere klarer å lese uten å se følelsene mine, har jeg noe som helst grunn til å bli sur her? Eller la jeg opp til det selv?

Anonymkode: 6c10b...c4b

[AnonymBruker]

Hvorfor overdriver du bruken av ordet farget? Du er ikke farget av ditt eget syn, da er det bare ditt syn, dine meninger og følelser. Blir for dumt å slenge rundt med sånne fraser når du ikke egentlig vet hva det betyr.

Anonymkode: d8201...ab6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor overdriver du bruken av ordet farget? Du er ikke farget av ditt eget syn, da er det bare ditt syn, dine meninger og følelser. Blir for dumt å slenge rundt med sånne fraser når du ikke egentlig vet hva det betyr.

Anonymkode: d8201...ab6

Gratulerer, du svarte på akkurat det jeg spurte om. 

Super hjelpsomt!

Anonymkode: 6c10b...c4b

[anon321]

Er jo umulig å ta stilling til en episode. Har mor til mine barn gjort noe lignende når vi var sammen? Ja, det har vel skjedd 1 eller 2 ganger over x antall år.

Ble jeg irritert der og da? Ja åpenbart.

Var det et stort problem?  Nei

 

Dere er slitne, dere har en ny hverdag og alt er annerledes. Man må ha takhøyde og gi og ta - samt snakke om ting. Ofte gjør man seg selv en bjørnetjeneste når man utsetter å snakke om ting for at den andre skal få en fin dag eller lignende.

 

Ta utfordringen ved hornene når det er en utfordring, ikke vent til det er et problem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gratulerer, du svarte på akkurat det jeg spurte om. 

Super hjelpsomt!

Anonymkode: 6c10b...c4b

Du trenger ikke å være spydig. Jeg gjorde ikke et forsøk på å svare på det du spurte og prøvde heller ikke å være hjelpsom. 

Anonymkode: d8201...ab6

[AnonymBruker]

anon321 skrev (Akkurat nå):

Er jo umulig å ta stilling til en episode. Har mor til mine barn gjort noe lignende når vi var sammen? Ja, det har vel skjedd 1 eller 2 ganger over x antall år.

Ble jeg irritert der og da? Ja åpenbart.

Var det et stort problem?  Nei

 

Dere er slitne, dere har en ny hverdag og alt er annerledes. Man må ha takhøyde og gi og ta - samt snakke om ting. Ofte gjør man seg selv en bjørnetjeneste når man utsetter å snakke om ting for at den andre skal få en fin dag eller lignende.

 

Ta utfordringen ved hornene når det er en utfordring, ikke vent til det er et problem.

Det er vel fjerde eller femte gangen han har dratt på flatfylla og kommet hjem på morgenkvisten siden baby kom, er vel derfor jeg synes det er ekstra kjipt denne gangen også.

Anonymkode: 6c10b...c4b

[anon321]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel fjerde eller femte gangen han har dratt på flatfylla og kommet hjem på morgenkvisten siden baby kom, er vel derfor jeg synes det er ekstra kjipt denne gangen også.

Anonymkode: 6c10b...c4b

Det er jo 10 ganger mer relevant å nevne i innlegget ditt enn hvor farget du er.

Jeg ville konfrontert, men det er lite vits å være sur/kjeftete. Si det som det er - det er uaktuelt å dele et familieliv med en som ikke bærer sin del av det livet. Han er 9 fyllekuler på overtid. 

[Vera]

Så da er spørsmålet: Hva vil du gjøre med dette?
Det tærer på deg, det tærer på synet du har av kjæresten din, det tærer på forholdet deres og det tærer på grensene dine. 
 

Hvordan skulle du ønske han var? Sånn helt egentlig.

[AnonymBruker]

Synes ikke du overdriver. Han må skjerpe seg. Har du muloghet til å ta med baby til foreldrene dine eller noen andre, og bo der litt og få litt avlastning? Så kan han rydde etter seg selv.

Anonymkode: f72b4...f5d

[Kenelz]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du trenger ikke å være spydig. Jeg gjorde ikke et forsøk på å svare på det du spurte og prøvde heller ikke å være hjelpsom. 

Anonymkode: d8201...ab6

Men så lar du vær å kommentere  Vanskelig er det ikke? 

TS: Skjønner deg, men du får kommunisere med han om det i stedet for å gjør ting enklere for han. 

Skulle trodd menn kunne tenke litt selv og gjenspeile de samme handlingene, men nei - de må bli fortalt i detaljer hva som er normalt, forventet og ønsket. 

[AnonymBruker]

anon321 skrev (3 minutter siden):

Det er jo 10 ganger mer relevant å nevne i innlegget ditt enn hvor farget du er.

Jeg ville konfrontert, men det er lite vits å være sur/kjeftete. Si det som det er - det er uaktuelt å dele et familieliv med en som ikke bærer sin del av det livet. Han er 9 fyllekuler på overtid. 

Jeg har snakket rolig med han om det, gråt og kjeftet. Første gangen det skjedde var baby to(!) uker og da brøyt jeg totalt sammen for jeg synes det var forferdelig egoistisk av han. Han har vist glemt hva han sa han skulle kg ikke skulle.

Jeg har tenkt til å snakke med han om det så fort det lar seg gjøre, men når han står opp 30 min før han må dra på jobb, så rekker jeg det ikke.

Så håper han drar seg opp tidligere i morgen.

Vera skrev (2 minutter siden):

Så da er spørsmålet: Hva vil du gjøre med dette?
Det tærer på deg, det tærer på synet du har av kjæresten din, det tærer på forholdet deres og det tærer på grensene dine. 
 

Hvordan skulle du ønske han var? Sånn helt egentlig.

Sånn egentlig kunne jeg ønske jeg slapp å spørre om han kan gjøre ting, at han så det, tok grep og bare gjør det. At han forsto at det å feste til morgenkvisten når kjæreste og barn ligger hjemme ikke hører sammen. 

Enkelt forklart, jeg kunne ønske han ikke var så selvsentrert og egoistisk. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes ikke du overdriver. Han må skjerpe seg. Har du muloghet til å ta med baby til foreldrene dine eller noen andre, og bo der litt og få litt avlastning? Så kan han rydde etter seg selv.

Anonymkode: f72b4...f5d

Jeg har muligheten, ja, men da vil det involveres flere i vår 'diskusjon' og det ønsker jeg ikke..

Anonymkode: 6c10b...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor overdriver du bruken av ordet farget? Du er ikke farget av ditt eget syn, da er det bare ditt syn, dine meninger og følelser. Blir for dumt å slenge rundt med sånne fraser når du ikke egentlig vet hva det betyr.

Anonymkode: d8201...ab6

Feil. Ens egne følelser (her siterer du i tillegg feil) kan definitivt farge oppfattelsen av en hendelse eller situasjon og føre til at man ikke oppfatter situasjonen riktig. 

Anonymkode: 1eadc...4ef

[AnonymBruker]

Jeg reiste til faren min og stemor pga det samme. Uten å gi beskjed. Fikk en miniferie med søvn der, der de matet, bysset og koste barnebarnet. Ble der i ca. en uke, men tok såklart tlf når eksen ringte. Han lurte fælt på om vi ikke kom hjem snart, men jeg svarte hver gang at jeg ville være der jeg fikk nødvendig avlastning.

Kom hjem til blomster og lovnader om bedre tider. Dette varte i ca. 14 dager, så var det påan igjen. Da slo jeg opp.

Anonymkode: 1c1ad...a61

[Vera]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sånn egentlig kunne jeg ønske jeg slapp å spørre om han kan gjøre ting, at han så det, tok grep og bare gjør det. At han forsto at det å feste til morgenkvisten når kjæreste og barn ligger hjemme ikke hører sammen. 

Enkelt forklart, jeg kunne ønske han ikke var så selvsentrert og egoistisk. 

Har du forklart han dette? I klartekst? Vi kvinner har en tendens til å gå rundt grøten ca 5 millioner ganger, helt til det en dag sprekker - og vi forteller den «intetanende» mannen at tospannet er over. 

[AnonymBruker]

Virker som han tar den lille familien sin for gitt.

Anonymkode: 550d7...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg reiste til faren min og stemor pga det samme. Uten å gi beskjed. Fikk en miniferie med søvn der, der de matet, bysset og koste barnebarnet. Ble der i ca. en uke, men tok såklart tlf når eksen ringte. Han lurte fælt på om vi ikke kom hjem snart, men jeg svarte hver gang at jeg ville være der jeg fikk nødvendig avlastning.

Kom hjem til blomster og lovnader om bedre tider. Dette varte i ca. 14 dager, så var det påan igjen. Da slo jeg opp.

Anonymkode: 1c1ad...a61

Det frister veldig å gjøre noe likt, men jeg føler veldig på det at jeg da drar en tredjepart inn i vår konflikt, og om det da vil være vanskeligere for de å ha et godt forhold senere.

 

Vera skrev (1 minutt siden):

Har du forklart han dette? I klartekst? Vi kvinner har en tendens til å gå rundt grøten ca 5 millioner ganger, helt til det en dag sprekker - og vi forteller den «intetanende» mannen at tospannet er over. 

Ja, flere ganger. Han blir bedre i et par-tre dager, så er det samme smørja igjen. Han "ser" ikke rotet, at det er skittent eller ar skittentøyskurven er full, så han sier jeg må be han om det - så gjør han der når det passer han.

Og når det passer han er enten i løpet av noen timer eller en uke.

Så jeg har utrolig nok ikke gått rundt grøten, har selvsagt prøvd det også, men det funket ikke, så jeg er ganske rett frem med han..

Anonymkode: 6c10b...c4b

[ops2]

Edit: Jeg skrev og postet dette akkurat samtidig med posten din over, trådstarter. Når du allerede har snakket ordentlig med han (gitt han det inn med teskje) så er det bare en løsning. Bestill time på familievernkontoret. De har taushetsplikt.

--------------------------------------------------------------------------------

(Original post)

Har du sagt det på en tydelig og ordentlig måte, eller har du bare holdt det inne?

Jeg synes du har grunn til å være sint, men det kommer ikke noe bra ut av å ta opp det når du er sint. Når du har fått siste fyllekveld litt på avstand, kan du sette deg ned og fortelle hva du vil ha forandring på. Det er ikke snakk om at du skal gjøre 100% av alt, selv om han jobber.

Noen skjønner bare ikke at du arbeider, du også. Han tror kanskje at du ligger på sofaen hele dagen og ser på tv. Du er barnepasser, hushjelp og kokk 100% av tiden og får aldri fri.

Minimum er at han gjør mer husarbeid. Når du lager middag, rydder han kjøkkenet og tar oppvasken, han støvsuger, mopper, vasker badet eller noe annet som dere blir enige om. Skriv liste over arbeidsfordeling. I helga får du sove og bli uthvilt. Kan du pumpe deg, så kan han få opplæring i å varme flaske og stå opp for eksempel natt til søndag.

Hvis han får spørsmål om å jobbe ekstra, så skal han si at han må snakke med deg først, om det passer.

Hvis du ikke vil at han skal være på byen langt på natt, så sier du det uten å anta "han skulle skjønne det".

 

Endret 11. juni 2021 av ops2

[Gjest Fnuggolina]

For å ta det i en rekkefølge her:

1. Har du sagt at du ikke ønsker denne ekstrajobbingen? Må han av hensyn til helt nødvendig økonomi?

Hvis ja og nei:

Den ekstrajobben er jo rimelig uaktuell å drive med.

Så:

Dere bør dele på husarbeid og ansvar med barn, samt våkenetter. Samme når hans permisjon er.

Og: du lagde selv middag osv - det skulle du sagt nei til. Han kan lage selv/bidra. Han burde enten lagd middagen selv, eller, tatt babyen.

Helt uaktuelt å bli ute på fylla så lenge uten avtale, og særlig dette med å sove til kl 15. 

Hallo. 

Men altså: han virker ganske dust (les; dårlig far, med mindre denne ekstrajobben er for å ha råd til mat da). Og du virker å ha sydd stooooore puter under armene osv. 

Men: snakk med ham og la ham få en reell sjanse før du klikker.

Jeg hadde personlig klikket lenge før, da 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Ja, du har grunn til å bli sur. Vi har et barn på 9 måneder, mannen har ikke vært på fylla siden lenge før fødsel. Han står ofte opp med baby om morgenen, bidrar med husarbeid, lager nesten all mat og tar nesten all flaskevaskingen.  Du er i permisjon for å ta vare på baby, men utenfor normal arbeidstid må dere samarbeide. Jeg ville droppet å styre så mye med mat/hjem og prioritert hvile og hyggelige stunder med baby❤️

Anonymkode: b7cee...fa6

[AnonymBruker]

Ingen kan forandre noen.

Du må kjenne etter hva du kan akseptere, og så si ifra så tydelig at det ikke er tvil om at du mener det. Ikke når du er sint, men rolig. 

Han vil da respondere med å enten slutte å gå på fylla, eller fortsette. 

Slutter han ikke må du ta konsekvensene. 

Det er du som har et problem med dette, og da må du fikse det. Kjipt, men sant.

Anonymkode: fd78c...ec2