Solskinnshistorier

[goto]

Har du en solskinnhistorie å komme med, etter et brudd eller en ulykkelig forelskelse?

 

Ble det kanskje slutt og dere fant sammen igjen og forholdet ble veldig bra?

Eller at etter bruddet så møtte du en enda bedre match og følelsene var gjensidig?

Kanskje det som var en ulykkelig forelskelse til slutt ble gjengjeldt?

 

La meg høre om relasjoner som har ordnet seg og gjerne «mot alle odds».

Jeg håper å bli motivert og glad av svarene deres.

[misslinn1985]

Var sammen med en jeg ikke elsket.Jeg var forelsket i hvor forelsket han var i meg. Sløste vekk mange år av livet mitt med ham. MEN, det lærte meg at jeg fortjener å være sammen med en som respekterer meg og som jeg ELSKER. Og jeg fant han for seks år siden, og han er virkelig mannen i mitt liv

[Epictetus]

Jeg har vært sammen med flere fantastiske kvinner som har beriket mitt liv og lært meg mye. Nå er jeg med ei på fjerde året, og hvis det ikke skulle vare har hun allikevel gjort livet mitt bedre så lenge vi var sammen.

[CorvusCorax]

Hørt om flere som har blitt sammen med exen igjen etter en stund. 

[AnonymBruker]

Etter å ha blitt psykisk mishandlet i flere år kom jeg meg ut. Eksmannen endret seg dagen vi giftet oss, og forsøkte å ødelegge meg med vilje.

Når det ble slutt tenkte jeg at nå skal jeg være alene for alltid. Det var oppriktig tanken min, og det var ikke forstyrrende eller føltes dumt. Men, drømmemannen dukket opp. Han som fikk meg til å føle meg trygg fra første stund, som alltid setter meg først, som respekterer meg og tar meg som jeg er. Etter regnet kommer sola. Det er slik det føles. 

Anonymkode: 63fa0...801

[misslinn1985]

Epictetus skrev (9 timer siden):

Jeg har vært sammen med flere fantastiske kvinner som har beriket mitt liv og lært meg mye. Nå er jeg med ei på fjerde året, og hvis det ikke skulle vare har hun allikevel gjort livet mitt bedre så lenge vi var sammen.

Hvorfor ikke planlegge at det skal vare for alltid? Jeg hadde blitt trist om min mann etter fire år gikk rundt med tanker om at det kanskje ikke kom til å vare.

[AnonymBruker]

misslinn1985 skrev (5 minutter siden):

Hvorfor ikke planlegge at det skal vare for alltid? Jeg hadde blitt trist om min mann etter fire år gikk rundt med tanker om at det kanskje ikke kom til å vare.

Jeg tror folk som har vært igjennom et brudd tenker litt slik. Det er ingen garanti folk vokser og atpåtil kanskje i forskjellige retninger. Selv har jeg lagt planer for at jeg og min partner skal kjøre krashbiler på eldre hjemmet. Men vi er nå inne i krise nr 4, å begynner å skjønne at det blir lite sannsynlig.

 

Anonymkode: 7dc9e...eca

[Epictetus]

1 hour ago, misslinn1985 said:

Hvorfor ikke planlegge at det skal vare for alltid? Jeg hadde blitt trist om min mann etter fire år gikk rundt med tanker om at det kanskje ikke kom til å vare.

Joda. Jeg planlegger for evigheten, men vet samtidig at hvis vi ikke når helt dit så har jeg ikke kastet bort en eneste dag; hun er fantastisk for meg.

Og hvis vi en dag går hvert til vårt sitter jeg igjen med opplevelser og minner jeg vil sette pris på resten av livet.

Jeg har opplevd en del etterhvert. Et ekteskap som ble torpedert av hennes utroskap, og å plutselig håndtere egen sorg og gi våre barn et godt hjem halvparten av tiden var min store test. Men også hun gav meg mye, og lenge var hun min og fin. 

 

[AnonymBruker]

Jeg ble singel seint i 30-årene etter et lengre forhold der jeg trodde han skulle fri. For han var veldig opptatt av bryllup, og var også sjalu og redd for å miste meg, tom gjennom bruddet. Ikke vet jeg hva som var greia hans. Jeg sa ingenting, for jeg ville ikke lage drama, men jeg tenkte jo wtf. Innså at han hadde tenkt på det lenge, mens jeg hadde tenkt at han var fraværende pga jobb. I starten ville jeg ha ham tilbake, men så ble jeg bare sint. 

På datingsider (der man kryssa av på alder mm) opplevde jeg for første gang i mitt liv å bli sett på som gammel, samtidig som jeg tydeligvis var hverken jomfru nok (har vært gift) eller erfaren nok (har ikke egne barn). Som barnløs kvinne 30+ var jeg tydeligvis en raring. Ikke for det, jeg hadde hyggelige samtaler med flere og var også åpen for å date en deltidspappa. Men det kom ikke så mye ut av det, menn var enten for bakpå eller desperate (sexprat uten å egentlig ha flørta først) og 2 mnd gikk. Jeg slo meg til ro med at jeg nok kom til å bli langtidssingel, noe jeg ikke hadde vært på nesten 20 år. 

Men så dukka det opp en barnløs fyr som spesifikt sa at han håpa det var sant at jeg var eldre enn ham. Og som var veldig keen i alle fasene av praten vår. Som i tillegg var kjekk, smart, morsom og litt geeky, og som kjentes psykologisk "kjent" for meg fra første stund. Vi blei sammen med en gang og har vært kjærester i nesten 2 år. 

Anonymkode: f2df4...d04