Sykemeldt kollega

[Gjest Lija]

Jeg ville sagt at jeg var glad vedkommende var tilbake og innrømt at det har vært travelt om jeg ble spurt.. 

+ tatt opp i et møte at neste gang noen blir sykemeldt over tid er det greit at dere har en plan B, om dere ikke rekker å utføre alle oppgavene til sistemann. 

Endret 11. juni 2021 av Lija

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (12 timer siden):

Poenget er at du vet ikke den reelle grunnen. Det er lov å si at det har vært travelt, men å gi dårlig samvittighet er ikke greit. For alt du vet kan det være noe helt annet som hun prøver å maskere fordi hun ikke vil si det.

Dette er et ledelsesproblem, ikke den sykemeldtes problem.

Dette👏👏. TS du virker som en dum dame. Klart det er slitsomt å jobbe «dobbelt» når en kollega er sykmeldt, selvsagt tenker du av og til at du ikke hadde vært sykmeldt av samme årsak som kollegaen (det hun sier), men så kommer du på at du vet ingenting om hva/hvordan kollegaen har det. Selvfølgelig er du ærlig og sier det har vært travelt når kollegaen er tilbake, men dette er overhodet ikke kollegaen sin skyld. Det er ledelsen som må ordne opp dersom din arbeidssituasjon er uholdbar. Dette er sånn dumme damer har tenkt i alle år, og så skuler de mot den sykmeldte kollegaen som de tenker er lat. I dette tilfellet må det sparkes oppover -til sjefen. Men det er jo litt skummelt det, er kanskje en mann, så da er det enklere å være sur på kollegaen.

Anonymkode: 3c1e4...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Lett å mene det ene og det andre når man ikke har vært der selv.

Anonymkode: 09b41...bce

Vel, da tar du feil. Jeg gikk gjennom en kreftbehandling for litt over ti  år siden. Etter første behandling stod jeg i jobben hele perioden uten en eneste sykemeldingsdag.

På andre runde fikk jeg en ordentlig mental knekk, ble sykemeldt i et par måneder da jeg ikke klarte å stå opp av senga og komme meg ut. Begynte å føle meg noe bedre, men sykemeldingsperioden var over. Dro til legen for å forlenge sykemeldingen. Jeg forespeilet meg at jeg kom til å være sengeliggende i minst et halvt år. Legen min ønsket heller at jeg skulle komme tilbake i jobb, for det var der løsningen var for å bli frisk. Jeg ble helt perpleks når hun sa det, og sa henne imot. Dette forstod hun seg rett og slett ikke på. Men hun stod på sitt. 

Jeg dro på jobb, vel vitende om at jeg kom til å falle helt sammen. Men det skjedde ikke, det var på arbeid jeg ble hurtigere frisk, utmattelsen slapp taket dag for dag, og allerede etter en måned kunne jeg gjenoppta arbeidet helt og fult. 

Anonymkode: 6fe33...65e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Vel, da tar du feil. Jeg gikk gjennom en kreftbehandling for litt over ti  år siden. Etter første behandling stod jeg i jobben hele perioden uten en eneste sykemeldingsdag.

På andre runde fikk jeg en ordentlig mental knekk, ble sykemeldt i et par måneder da jeg ikke klarte å stå opp av senga og komme meg ut. Begynte å føle meg noe bedre, men sykemeldingsperioden var over. Dro til legen for å forlenge sykemeldingen. Jeg forespeilet meg at jeg kom til å være sengeliggende i minst et halvt år. Legen min ønsket heller at jeg skulle komme tilbake i jobb, for det var der løsningen var for å bli frisk. Jeg ble helt perpleks når hun sa det, og sa henne imot. Dette forstod hun seg rett og slett ikke på. Men hun stod på sitt. 

Jeg dro på jobb, vel vitende om at jeg kom til å falle helt sammen. Men det skjedde ikke, det var på arbeid jeg ble hurtigere frisk, utmattelsen slapp taket dag for dag, og allerede etter en måned kunne jeg gjenoppta arbeidet helt og fult. 

Anonymkode: 6fe33...65e

Men det er din erfaring, den kan du bare bruke på deg selv. Du kan ikke overføre den på andre.

Anonymkode: 24f8a...360

[Perleugla]

Hva ønsker du å oppnå?

Du ønsker vel å få henne tilbake i full jobb så raskt som mulig antar jeg. Da er nok den beste strategien å ønske velkommen tilbake, si det har gått greit, men har vært travelt og at dere nå er så glad for at hun er tilbake.

[Gjest Fnuggolina]

DEN NAKNE GARTNER skrev (12 timer siden):

Dersom en lege har valgt å sykemelde kollegaen din så er vedkommende ikke arbeidsfør. Det er legen som sykemelder, ikke kollegaen din. Det er ikke sånn at man kan velge å bli sykemeldt uten grunn.

2. Det er urelevant  om dere ikke "kan ha vikar". Det er daglig leder som tilrettelegger arbeidet og skal sikre forsvarlig drift dersom en ansatt blir sykemeldt. Dette skal enhver leder ha en plan for.

3. Dere velger selv å ta arbeidsoppgavene til din kollega. Verden går ikke under fordi en person er sykemeldt. Ikke arbeidsplassen heller. 

4. Dersom kollegaen din spør hvordan det har gått mens vedkommende var borte så er det normalt å svare ærlig. Hvorfor skal du si noe annet? Man lyger vel ikke til kollegaene sine? 

Bare en kommentar:

Man velger ikke, arbeidsgiver har styringsrett og kan pålegge.

Jeg har hatt oppgavene til to personer som var sykemeldt - absolutt ikke selvvalgt 🙈

De fikk mine når jeg var sykemeldt.

Ingen var så kjip som TS vurderer, vi var alle oppgitte over ledelse som aldri satte inn vikar uansett. 

Vi visste om hverandres årsaker da (og støttet hverandre) men uansett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel, da tar du feil. Jeg gikk gjennom en kreftbehandling for litt over ti  år siden. Etter første behandling stod jeg i jobben hele perioden uten en eneste sykemeldingsdag.

På andre runde fikk jeg en ordentlig mental knekk, ble sykemeldt i et par måneder da jeg ikke klarte å stå opp av senga og komme meg ut. Begynte å føle meg noe bedre, men sykemeldingsperioden var over. Dro til legen for å forlenge sykemeldingen. Jeg forespeilet meg at jeg kom til å være sengeliggende i minst et halvt år. Legen min ønsket heller at jeg skulle komme tilbake i jobb, for det var der løsningen var for å bli frisk. Jeg ble helt perpleks når hun sa det, og sa henne imot. Dette forstod hun seg rett og slett ikke på. Men hun stod på sitt. 

Jeg dro på jobb, vel vitende om at jeg kom til å falle helt sammen. Men det skjedde ikke, det var på arbeid jeg ble hurtigere frisk, utmattelsen slapp taket dag for dag, og allerede etter en måned kunne jeg gjenoppta arbeidet helt og fult. 

Anonymkode: 6fe33...65e

Flott for deg, men når jeg prøvde meg tilbake i jobb så kollapset kroppen igjen, og alle fysiske symptomer ble forverret. Skuffelsen over å nok en gang kollapse, og nok en gang måtte overlate arbeid til mine kolleger sendte meg inn i en enda kraftigere depresjon. Og ja, jeg har tidligere jobbet meg igjennom sykdom/skader og harde tider, og elsket jobben min...  

Jobb er god medisin for mange, men det er langt i fra en fasit som gjelder for samtlige.  

Anonymkode: 14eaf...1f6

[AnyonymBruker]

Kan du ikke bare si noe ala "Ja det har vært veldig travelt. Har savnet å ha deg til å sparre med". 

[AnonymBruker]

Skjerp deg. Det er alt jeg har å si

Anonymkode: 360c1...2af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Skal jeg lyve da? Det har vært kjempetravelt og personlig hadde jeg aldri vært sykemeldt av samme grunn hun oppgir ….

Anonymkode: e4a88...cb6

So what? Vi er jo alle forskjellige. Da min mor døde var jeg på jobb tre dager etterpå. Min beste venninne gikk inn i en dyp depresjon. Ingen er like. 

Uansett, du har ingen rett til å vite hvorfor hun er sykemeldt. Det er ikke sikkert grunnen hun oppgir er den egentlige grunnen. Noen gjennomgår tunge perioder som må holdes hemmelig. Noen har vanskeligheter for å åpne seg, og jeg skjønner godt at hun har vanskeligheter for å åpne seg for et menneske som deg.

Anonymkode: 840f7...e76

[AnonymBruker]

Hva om det er forhold ved jobben hun blir syk av? Da hjelper det lite å komme tilbake. 

Anonymkode: 65bdb...2f1

[Jegerikkeminskyld]

Jeg skjønner ikke svarene i denne tråden, jeg... 

Årsaken til sykemeldingen kan du, ts, mene hva du vil om, men du bør holde det for deg selv. 

Blir det snakk om hvordan det har gått skjønner jeg ikke at det skal være noe problem å si det som det er. Hvis jeg hadde vært sykemeldt eller borte av annen grunn og fått høre at nei, her har det gått strålende, vi har knapt merket at du var vekk, så ville jeg følt meg overflødig. Så klart kollegaen kan få dårlig samvittighet fordi hun/han har vært borte men vedkommede kjenner vel til forholdene fra før? Det vil vel ikke komme som noen overraskelse at det ble mye på de gjenværende? Fokuset sånn sett bør jo dreies mot ledelsen som ikke viser forståelse for situasjonen. 

[AnonymBruker]

Forstår godt irritasjonen. Er noen på jobben som har vært langtidssykemeldt. Da har jeg plutselig fått flere oppgaver som ikke skal være min, som krever mye tid, og ikke minst opplæring. Stjeler tid fra ting jeg heller burde bruke tid på. Kjenner jeg blir enda mer irritert når det virker som at det er psykiske problemer det er snakk om. Noen ganger ønsker jeg bare å gi en skikkelig «bitch-slap» og si «ta deg sammen» 😅

Jeg vet at psykiske plager også er virkelige, jeg vet det, jeg gir forståelse til de nært meg. Men akkurat i jobb situasjonen er det så sykt slitsomt.

TS får du noe ut av å være litt spydig? Folk blir ikke sykemeldt av ingen grunn. Selv hvor sinnsykt plagsomt og slitsomt det er for de som er igjen på jobb, så kan det plutselig være deg som blir sykemeldt neste gang. Da ønsker du jo at kollegaer er støttende og ikke spydig når du kommer tilbake i jobb.

Anonymkode: 7d58f...131

[Gjest ti10]

Du har ikke noe med hvorfor hun har vært sykemeldt, men jeg ser ikke problemet med å si at det har vært travelt hvis det har vært det. Det er ikke sånn at hvis man er syk, kan man ikke sykemelde seg av hensyn til kollegene. Da er det arbeidsgivers ansvar å få inn en vikar eller på en annen måte sikre at dere som er igjen har det levelig på jobb. Så si gjerne at det har vært travelt hvis hun spør, men ikke gni det inn slik at hun får dårlig samvittighet. Fokuser mer på at dere er glade for at hun er tilbake.

[AnonymBruker]

Du bør la være å si noe, smil og ta imot henne; "Joda, travelt har det vært. Men gått greit".

Selv om det siste ikke er sant... Jeg forstår deg godt. Jeg har en svært krevende stilling, stort arbeidspress og arbeidets art er psykisk belastende.

Jeg undrer meg av den grunn over at enkelte, til tross for at de burde være kjent dette, går inn i en slik stilling, uten å tenke om dette er forenlig med egen livssituasjon.

Tenker da på lang reisevei til jobb, omsorgsansvar for flere egne små barn, og valg om at begge foreldre skal stå i stillinger lite forenlig med et hektisk familieliv.

Selvsagt ender det etter kort tid med sykemelding pga diagnosen "sliten". Helt på trynet, spør du meg. Det at man tar på seg langt mer enn noen vil klare, er ikke det samme som at man har krav på sykemelding.

Likestilling i arbeidslivet er i teorien utmerket. Men hva med å stikke fingeren i jorda? Se for deg et par med fire barn, på hhv. ett, tre, fire og sju år. Hvorav ett barn med utfordringer. Besteforeldre har ikke mulighet til å bidra. Aupair har man ikke. Kan da far være kirurg på en akuttavdeling, mens mor er etterforskningsleder i en drapssak? 

De som tar støyten, er kollegaer. Som forventes å smile og ønske velkommen tilbake når "den slitne" har blitt "frisk".

Anonymkode: 57701...bef

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du bør la være å si noe, smil og ta imot henne; "Joda, travelt har det vært. Men gått greit".

Selv om det siste ikke er sant... Jeg forstår deg godt. Jeg har en svært krevende stilling, stort arbeidspress og arbeidets art er psykisk belastende.

Jeg undrer meg av den grunn over at enkelte, til tross for at de burde være kjent dette, går inn i en slik stilling, uten å tenke om dette er forenlig med egen livssituasjon.

Tenker da på lang reisevei til jobb, omsorgsansvar for flere egne små barn, og valg om at begge foreldre skal stå i stillinger lite forenlig med et hektisk familieliv.

Selvsagt ender det etter kort tid med sykemelding pga diagnosen "sliten". Helt på trynet, spør du meg. Det at man tar på seg langt mer enn noen vil klare, er ikke det samme som at man har krav på sykemelding.

Likestilling i arbeidslivet er i teorien utmerket. Men hva med å stikke fingeren i jorda? Se for deg et par med fire barn, på hhv. ett, tre, fire og sju år. Hvorav ett barn med utfordringer. Besteforeldre har ikke mulighet til å bidra. Aupair har man ikke. Kan da far være kirurg på en akuttavdeling, mens mor er etterforskningsleder i en drapssak? 

De som tar støyten, er kollegaer. Som forventes å smile og ønske velkommen tilbake når "den slitne" har blitt "frisk".

Anonymkode: 57701...bef

Det er jo systemets feil at det er slik, ikke den enkeltes arbeidstaker.

Det finnes jo ikke jobber til folk. Arbeidsledigheten har steget de siste årene da flere og flere jobber blir automatisert, og nå kom jo koronaen. På 90-tallet var det mulig å leve av 1 inntekt, slik er det ikke i dag med de høye prisene. Så nå må man ta den jobben man får, uavhengig av reisetid og andre steesselementer på hjemmebane.

At flere og flere blir utbrente, får slitasjeskader og sykdommer er ikke noe som har oppstått helt ut av det blå, det er et samfunnsproblem 

[AnonymBruker]

On 6/10/2021 at 10:03 PM, AnonymBruker said:

Her spør du ekkokammeret til norges sykemeldte og uføre TS. Skjønner godt det lite greit, du kan jo sykemelde deg du også når hun kommer tilbake, så får hun se hvordan det er.

Anonymkode: 48f94...0db

Du sykmelder deg ikke, det er det legen som gjør. Er forsåvidt veldig forundret over at folk også bare kan bestemme seg for å bli sykmeldt, som du insinuerer.

Anonymkode: 8b62c...7ee

[AnonymBruker]

Det er godt mulig jeg er kollegaen din. Jeg kom med en meningsløs histore til mine to kollegaer. Jeg har fått kreft, men klarer ikke å snakke om det enda. Selv om det har fått flere måneder nå 

Anonymkode: f61bb...d5f

[Rotemor]

Mrs Robinson skrev (20 timer siden):

Det er jo systemets feil at det er slik, ikke den enkeltes arbeidstaker.

Det finnes jo ikke jobber til folk. Arbeidsledigheten har steget de siste årene da flere og flere jobber blir automatisert, og nå kom jo koronaen. På 90-tallet var det mulig å leve av 1 inntekt, slik er det ikke i dag med de høye prisene. Så nå må man ta den jobben man får, uavhengig av reisetid og andre steesselementer på hjemmebane.

At flere og flere blir utbrente, får slitasjeskader og sykdommer er ikke noe som har oppstått helt ut av det blå, det er et samfunnsproblem 

Arbeidsledigheten i Norge er rekordlav. Den steg riktignok under Korona, men sank raskt igjen. I 2019 var den på under 4%, så det kan ikke påstås å være et samfunnsproblem…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er godt mulig jeg er kollegaen din. Jeg kom med en meningsløs histore til mine to kollegaer. Jeg har fått kreft, men klarer ikke å snakke om det enda. Selv om det har fått flere måneder nå 

Anonymkode: f61bb...d5f

Håper du har bedre kollegaer enn TS ❤️

Anonymkode: f96f2...2a0