Føler meg som en belastning etter voldtekt

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for voldtekt for 3 år siden. Jeg har vært veldig opp og ned i humør og noen perioder har vært ekstremt tunge. 

Jeg har stått gjennom to rettsaker alene grunnet covid..Så ingen nær meg vet hva jeg opplevde i retten. Jeg har vært ensom selvom Jeg har venner og sosial jobb. Jeg har det helt forferdelig pga denne opplevelsen av å være helt alene. Kjenner ingen som har opplevd det samme, så ingen kan forstå. 

Tidligere fortalte jeg  vennene mine hvordan jeg hadde det. Men nå har jeg en ny tung periode og jeg tørr ikke fortelle om det igjen. Føler at jeg har snakket om dette i tre år og ikke kommet videre i livet mitt.. Jeg har ikke utviklet meg i mitt personlige liv, på jobb, økonomisk.. kjæreste høres helt utenkelig ut. Mens vennene mine kommer seg videre i livet så står jeg fast i ensomheten, tristhet og frykt.. Får beskjed om å gå til psykolog, det har jeg gjort. Men opplever ikke at det hjelper. Opplever at hjelpeapparatet sier det samme om og om igjen. "Dette er normal reaksjoner" bla bla...  Skal jeg ha det sånn her resten av livet? Godta at jeg er ensom, deprimert og sover elendig? At det eneste jeg vil er å drikke meg full for å slippe smerten? 

Medisiner funker dårlig siden jeg blir for sløv til å jobbe..

Føler for å trekke meg fra vennegruppen min fordi jeg føler meg som en stor belastning som ikke kan bidra med noe lenger. 

Noen som kan relatere til frustrasjonen min?

Anonymkode: b70e6...42a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen ❤️.. føler meg veldig lik deg ❤️. 

Anonymkode: 55a17...ef1

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg skjønte rett, men du har ikke fortalt om det som skjedde deg til noen av dine nærmeste? Kanskje det kan hjelpe, kanskje det vil føles litt bedre om du tør å åpne deg om dette til noen, andre enn psykologen.

Jeg håper det blir bedre, og du er slettes ikke alene om å føle det sånn, selv om det kanskje føles sånn når ingen du kjenner har gått igjennom noe sånt. Selv har jeg heldigvis ikke blitt voldtatt, men opplevd perioder som er tyngre, så i noe av det du skriver kan jeg kjenne meg igjen. Kanskje du vil oppleve at venner kjenner seg igjen i noe også, om du forteller litt mer. Folk er ikke alltid så lykkelige som de kan virke som på overflaten. Ikke at vi skal håpe at noen har det kjipt, men det er mange som har opplevd litt av hvert, og det er jo en slags trøst at man kan dele de samme følelsene, eller liknende følelser, med hverandre. 

Lykke til videre ❤️

Anonymkode: 7ef37...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vet ikke om jeg skjønte rett, men du har ikke fortalt om det som skjedde deg til noen av dine nærmeste? Kanskje det kan hjelpe, kanskje det vil føles litt bedre om du tør å åpne deg om dette til noen, andre enn psykologen.

Jeg håper det blir bedre, og du er slettes ikke alene om å føle det sånn, selv om det kanskje føles sånn når ingen du kjenner har gått igjennom noe sånt. Selv har jeg heldigvis ikke blitt voldtatt, men opplevd perioder som er tyngre, så i noe av det du skriver kan jeg kjenne meg igjen. Kanskje du vil oppleve at venner kjenner seg igjen i noe også, om du forteller litt mer. Folk er ikke alltid så lykkelige som de kan virke som på overflaten. Ikke at vi skal håpe at noen har det kjipt, men det er mange som har opplevd litt av hvert, og det er jo en slags trøst at man kan dele de samme følelsene, eller liknende følelser, med hverandre. 

Lykke til videre ❤️

Anonymkode: 7ef37...a0f

Takk for fint svar ❤ joda, de vet alt om hendelsen. Men de så ikke hvordan rettsaken var og skjønner ikke alt man må gjennom når man anmelder en voldtekt.. Så det var det jeg refererte til 😊

Jeg har venninner som sliter, men det er uten å ha opplevd noe lignende. Så får bare følelsen at det blir stille når jeg prater om det og ubehagelig egentlig. Nei huff.. er bare helt utmattet 😑 og skal ingenting til for å slå meg ut om dagen.. 

Anonymkode: b70e6...42a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg kjenner meg veldig godt igjen ❤️.. føler meg veldig lik deg ❤️. 

Anonymkode: 55a17...ef1

Det er leit å høre.. Anmeldte du også? Hvor lang tid har det eventuelt tatt?

Anonymkode: b70e6...42a

[Darc]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg ble utsatt for voldtekt for 3 år siden. Jeg har vært veldig opp og ned i humør og noen perioder har vært ekstremt tunge. 

Jeg har stått gjennom to rettsaker alene grunnet covid..Så ingen nær meg vet hva jeg opplevde i retten. Jeg har vært ensom selvom Jeg har venner og sosial jobb. Jeg har det helt forferdelig pga denne opplevelsen av å være helt alene. Kjenner ingen som har opplevd det samme, så ingen kan forstå. 

Tidligere fortalte jeg  vennene mine hvordan jeg hadde det. Men nå har jeg en ny tung periode og jeg tørr ikke fortelle om det igjen. Føler at jeg har snakket om dette i tre år og ikke kommet videre i livet mitt.. Jeg har ikke utviklet meg i mitt personlige liv, på jobb, økonomisk.. kjæreste høres helt utenkelig ut. Mens vennene mine kommer seg videre i livet så står jeg fast i ensomheten, tristhet og frykt.. Får beskjed om å gå til psykolog, det har jeg gjort. Men opplever ikke at det hjelper. Opplever at hjelpeapparatet sier det samme om og om igjen. "Dette er normal reaksjoner" bla bla...  Skal jeg ha det sånn her resten av livet? Godta at jeg er ensom, deprimert og sover elendig? At det eneste jeg vil er å drikke meg full for å slippe smerten? 

Medisiner funker dårlig siden jeg blir for sløv til å jobbe..

Føler for å trekke meg fra vennegruppen min fordi jeg føler meg som en stor belastning som ikke kan bidra med noe lenger. 

Noen som kan relatere til frustrasjonen min?

Anonymkode: b70e6...42a

Les gjerne hele

Hei og beklager for det du har opplevd. Naturligvis er det folk med myk hjerte som blir utsatt for noe grusomt som det. Jeg føler med deg og mener at du er ikke noe belasting for noen. Det er herlig at du erpå jobb og fungereri arbeids livet. 
bare det er et fantastisk fram skritt. 

Det andre at du har gått til rett sak betyr at du vet du har rett å ta. 
 

jeg vet om en mann som opplevde overgrep og gikk ikke til retten for han turte ikke.  Men heldigvis denne mannen gått over det på best mulig måte og han fått til å få familie og barn. 
 

om det at noen kan relater til dine smerter så må jeg beklage at du står alene i det men!! Det er sånn at man kan med føle med deg og få ekstrem psykisk smerte av å høre eller lese det du beskriver! 
 

jeg ønsker å støtte deg og ønsker deg masse styrke for å kunne knekke personen bake overgrepet. Jeg ønsker også å på peke at hvis du gir opp så blir vedkommende glad for å ha kunne knekke deg. Bruk den sinne og aggresjonen som drivstoff for din suksess. 
 

Føler med deg❣️Føle deg fri til å ta kontakt om du har behov. 
 

mvh Darc