Fortiden innhenter meg...?

[Gjest Gjest]

Jeg har et problem som nesten spiser meg opp..

Var sambo med en gutt i 3år. Forholdet var ikke bra, det værste jeg vært med om hittil i livet. Det var fysiske og psykiske overgrep. Tok meg lang tid, fra jeg visste at jeg måtte bort til dess at jeg tok steget. Vi hade en ganske stor omgangskrets som skjønnte at noe var galt, men ikke hvor galt.

Fikk ihvertfall flyttet til et lite eget krypinn. En gjemensam venn inviterte meg en sen kveld på fest. Jeg hade først ikke lyst, men dro etterhvert. Hade det kjempemorsommt og havnet på etterfest hos en som vært ganske så god venn med min ex. Han hade ikke lenger kontakt med min ex, som så mange andre, da min ex støtte bort folk pga sin oppførsel.

Denne vennen- vi kan kalle han per- hade samboer, men hun var ikke tilstede.Vi hade , før i tiden gjort endel sammen som par, jeg min ex, per og hans sambo.Pers sambo og jeg var veldig forskjellige, men hun var en snill og hyggelig jente og vi ble sånn overfladisk kjent. Jeg prøvde tom få med henne ut på byen, shopping osv..men hun ble aldrig med.Jeg og per kom alltids godt overens, ble ofte sittende og prate, lo masse.

Hade aldrig sett på han som noe annet en min ex venn, vårt "samboerpar". Men denne kvelden, når han åpnet døren- da skjedde det noe.Jeg så noe jeg ikke sett.Som dere sikkert skjønnt, så skjedde det noe mellom oss da.

Dagen etter husker jeg bare at jeg var så sinnsykt dårlig, bakfull.Tenkte at det var utrolig godt det som skjedde mellom oss, men at det var det. Per, deremot, sa at hva hvis vi blir forelsket osv...Jeg bare skemtet det bort...Ble kjørt hjem..

Per ringte, vile møtes.Vi møttes.Var helt paranoid, var redd noen sku se oss- var på cafe. Han sa at han og samboern ikke hade noe, at det gikk mot slutten og hade gjort det lenge.Visste litt ang dette fra før, visste at dem ikke hade sex osv gjennom venner...Han sa han var blitt forelsket i meg, at vår natt vært en vekker, at det vlle bli slutt mellom dem uansett.

Vi fortsatte å sende sms og snakkes. Jeg sa det ikke ville bli nåt mer så lenge han var samboer. Han kom innom meg ofte, vi gikk ut og spiste, ut på byen osv. Ble mer og mer frustrerende for meg. Ville ikke være den andre. Ble mer og mer forelsket- ville kunne møte og ringe han når jeg ville- gjøre masse ting med han.

Sa samtidig til han at hvis han sku gjøre det slutt så sku det ikke være pga meg, men pga av at han ville det, uansett.

Det gikk en måned, sen hade han flyttet ut. Vi hade en fantastisk sommer og etter noen måneder så vi etter leilighet.

Alt gikk veldig fort, rakk bare å bo alleine i en par måneder.Hade en sinnsykt krevende obb pluss at etterdaningene fra det forrige forholdet begynte å komme opp til yten. Jeg knakk sammen.Ble sykemeldt og sa etterhvert opp jobben.

Det sier seg selv at jeg ikke hade noen energi til overs for forholdet, var virkelig nede. Per var opp over øronen forelsket og ble skuffet fordi inget ble som han tenkt, jeg var plutselig ike den han kjennt.

Han vendte seg til exen igjen.Uten at jeg visste det. Han spillte på dobble kort. Jeg var så oppslukt i mitt mørke at jeg ikke såg vad som skjedde. Jeg fikk vite det et år senere.Etter det har det vært en eneste berg og dalbane.Jeg har følt meg svak og avhengig igjen- noe jeg ikke skulle.Mitt liv har bestått av lege psykolog og medesiner.

Han har gått frem og tilbake, frem og tilbake mellom oss.Det som holdt meg oppe og gjort at jeg tatt det er det faktum at dem ikke har sex.Selv om jeg i og med det skjønner at han må va utrolig gla i henne siden han vurderer å va sammen med en som ikke attraherer honom.

Uansett, nå er det han og meg.Kun han og meg (trur jeg da...)

Saken er nå, vi har det egenlig fint, men noe er borte hos meg.Tilliten, kjærligheten er helt ødelagt.Under denne stormiga perioden så gikk jeg som sagt på medesiner og...drakk endel...endel for mye...Ble helt gal iblandt. Sendte sms til exen hans osv...Er flau over det.

Han har sagt en ting til meg og en ting til henne, det er han jeg borde kjeftet på.Det virker som hun kommet seg videre nå, det er bra. Hun kan finne noe mye bedre for henne.Men saken er, at jeg kjennte jo denne jenta selv om vi ikke engang hade månedlig kontakt. Jeg føler meg så dårlig. Har så dårlig samvittighet. Hun fortjente ikke det og hun fortjenye ikke mine sms.Det var ikke hennes feil. Det var hans og min.

Ja, han støttet ikke når jeg var syk- det kan va vanskelig når man ikke opplevd lignende selv.

Ja, han var feig og flydde tilbake med en gang det tok emot.

Ja, jeg var meden som var i et forhold, men det var aldrig planlagt og jeg var aldrig intressert i å va den andre- enten eller.

Så nå står i her. Nå er begge på samme sted og kan få dette til å funke hvis vi vil. Og det eneste jeg tenker på er den andre jenta og vad hun vært gjennom pga meg.At dette aldrig ska kunne bli bra pga hvordan de startet.

Jeg går bare rundt og føler skyld.Har også sendt sms om at jeg er lei meg, at hun er flott og at jeg ikke vill henne noe vondt, at jeg melder meg ut hvis han vil ha henne. får ikke svar.

Man ska vel følge hjertet?

Samtidig så sitter jeg nå her, har følgt hjertet og pga det så kommer det nok ikke til å fungere. Pga min samvittighet for de som fikk lide på veien.

[Gjest Gjest]

Jeg har et problem som nesten spiser meg opp..

Var sambo med en gutt i 3år. Forholdet var ikke bra, det værste jeg vært med om hittil i livet. Det var fysiske og psykiske overgrep. Tok meg lang tid, fra jeg visste at jeg måtte bort til dess at jeg tok steget. Vi hade en ganske stor omgangskrets som skjønnte at noe var galt, men ikke hvor galt.

Fikk ihvertfall flyttet til et lite eget krypinn. En gjemensam venn inviterte meg en sen kveld på fest. Jeg hade først ikke lyst, men dro etterhvert. Hade det kjempemorsommt og havnet på etterfest hos en som vært ganske så god venn med min ex. Han hade ikke lenger kontakt med min ex, som så mange andre, da min ex støtte bort folk pga sin oppførsel.

Denne vennen- vi kan kalle han per- hade samboer, men hun var ikke tilstede.Vi hade , før i tiden gjort endel sammen som par, jeg min ex, per og hans sambo.Pers sambo og jeg var veldig forskjellige, men hun var en snill og hyggelig jente og vi ble sånn overfladisk kjent. Jeg prøvde tom få med henne ut på byen, shopping osv..men hun ble aldrig med.Jeg og per kom alltids godt overens, ble ofte sittende og prate, lo masse.

Hade aldrig sett på han som noe annet en min ex venn, vårt "samboerpar". Men denne kvelden, når han åpnet døren- da skjedde det noe.Jeg så noe jeg ikke sett.Som dere sikkert skjønnt, så skjedde det noe mellom oss da.

Dagen etter husker jeg bare at jeg var så sinnsykt dårlig, bakfull.Tenkte at det var utrolig godt det som skjedde mellom oss, men at det var det. Per, deremot, sa at hva hvis vi blir forelsket osv...Jeg bare skemtet det bort...Ble kjørt hjem..

Per ringte, vile møtes.Vi møttes.Var helt paranoid, var redd noen sku se oss- var på cafe. Han sa at han og samboern ikke hade noe, at det gikk mot slutten og hade gjort det lenge.Visste litt ang dette fra før, visste at dem ikke hade sex osv gjennom venner...Han sa han var blitt forelsket i meg, at vår natt vært en vekker, at det vlle bli slutt mellom dem uansett.

Vi fortsatte å sende sms og snakkes. Jeg sa det ikke ville bli nåt mer så lenge han var samboer. Han kom innom meg ofte, vi gikk ut og spiste, ut på byen osv. Ble mer og mer frustrerende for meg. Ville ikke være den andre. Ble mer og mer forelsket- ville kunne møte og ringe han når jeg ville- gjøre masse ting med han.

Sa samtidig til han at hvis han sku gjøre det slutt så sku det ikke være pga meg, men pga av at han ville det, uansett.

Det gikk en måned, sen hade han flyttet ut. Vi hade en fantastisk sommer og etter noen måneder så vi etter leilighet.

Alt gikk veldig fort, rakk bare å bo alleine i en par måneder.Hade en sinnsykt krevende obb pluss at etterdaningene fra det forrige forholdet begynte å komme opp til yten. Jeg knakk sammen.Ble sykemeldt og sa etterhvert opp jobben.

Det sier seg selv at jeg ikke hade noen energi til overs for forholdet, var virkelig nede. Per var opp over øronen forelsket og ble skuffet fordi inget ble som han tenkt, jeg var plutselig ike den han kjennt.

Han vendte seg til exen igjen.Uten at jeg visste det. Han spillte på dobble kort. Jeg var så oppslukt i mitt mørke at jeg ikke såg vad som skjedde. Jeg fikk vite det et år senere.Etter det har det vært en eneste berg og dalbane.Jeg har følt meg svak og avhengig igjen- noe jeg ikke skulle.Mitt liv har bestått av lege psykolog og medesiner.

Han har gått frem og tilbake, frem og tilbake mellom oss.Det som holdt meg oppe og gjort at jeg tatt det er det faktum at dem ikke har sex.Selv om jeg i og med det skjønner at han må va utrolig gla i henne siden han vurderer å va sammen med en som ikke attraherer honom.

Uansett, nå er det han og meg.Kun han og meg (trur jeg da...)

Saken er nå, vi har det egenlig fint, men noe er borte hos meg.Tilliten, kjærligheten er helt ødelagt.Under denne stormiga perioden så gikk jeg som sagt på medesiner og...drakk endel...endel for mye...Ble helt gal iblandt. Sendte sms til exen hans osv...Er flau over det.

Han har sagt en ting til meg og en ting til henne, det er han jeg borde kjeftet på.Det virker som hun kommet seg videre nå, det er bra. Hun kan finne noe mye bedre for henne.Men saken er, at jeg kjennte jo denne jenta selv om vi ikke engang hade månedlig kontakt. Jeg føler meg så dårlig. Har så dårlig samvittighet. Hun fortjente ikke det og hun fortjenye ikke mine sms.Det var ikke hennes feil. Det var hans og min.

Ja, han støttet ikke når jeg var syk- det kan va vanskelig når man ikke opplevd lignende selv.

Ja, han var feig og flydde tilbake med en gang det tok emot.

Ja, jeg var meden som var i et forhold, men det var aldrig planlagt og jeg var aldrig intressert i å va den andre- enten eller.

Så nå står i her. Nå er begge på samme sted og kan få dette til å funke hvis vi vil. Og det eneste jeg tenker på er den andre jenta og vad hun vært gjennom pga meg.At dette aldrig ska kunne bli bra pga hvordan de startet.

Jeg går bare rundt og føler skyld.Har også sendt sms om at jeg er lei meg, at hun er flott og at jeg ikke vill henne noe vondt, at jeg melder meg ut hvis han vil ha henne. får ikke svar.

Man ska vel følge hjertet?

Samtidig så sitter jeg nå her, har følgt hjertet og pga det så kommer det nok ikke til å fungere. Pga min samvittighet for de som fikk lide på veien.

←

Det er en ting jeg ikke tror på, og det er menn som sier de ike har sex med den di bor sammen med.

selfølgeig må de si det, ellers får de ingenting andre plasser

[Maja23]

Det er en ting jeg ikke tror på, og det er menn som sier de ike har sex med den di bor sammen med.

selfølgeig må de si det, ellers får de ingenting andre plasser

←

sier meg enig i den ja

de er også flinke til å si sånt for at den andre parten skal synes synd på dem.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Synes det er merkelig att dere tok dere tid til å lese det lange innlegget mitt for så å bare kommentere denne tingen, som ikke engang var spørsmålet.

Ser at dere drar alle over en kam og mener atdet dere vet er fakta for alle. Trur dere missoppfattet litt. Han bor med meg og vi har sex.

Det er exen han ikke hatt mye sex med og ikke i det hele tatt siden vi ble sammen.Dette vet jeg fra før, da en ex av meg kjenner han godt.

Dere vet inget om meg eller oss.Hade jeg hatt minste misstanke om at han hade sex med sin ex så hade jeg meldt meg ut. Det var ikke det som var poenget.

Hans ex har helsefarlig fedme pga sykdom, og pga sykdommen og det så er det faktisk umulig for henne å gjennomføre sex.

Hade ikke lyst å nevne det tidligere da det ikke hade med saken at gjøre, men med hennes privatliv.

Men, blir provosert av deres sort vite tankegang.Jeg vill gjerne høre synspunkter på godt og vondt, men ikke angrepp på min intelligens.

[Gjest Gjest]

[madelene]

Aner jeg en landsmann her?

Å være den "andre"er aldrig heldig, men dette var du jo ikke lenge og du satte krav. Han, i motsettning med mange andre gikk ifra kjresten, den andre.

Man bestemmer ikke alt, man kan va så moralisk og snill og god som helst, og så plutselig skjer det!Mener ikke at man skal vike for minste lille ting, men her virker det som det ble alvor. Det var det tydeligvis for han og.

Husk at din partner kan ikke skjønne alt og noengangerer kanskje det trygge er det beste?Istedenfor det usikre, som her, du forandret deg, det ble ikke som han trodde han visste ikke hvordan han sku håndtere det osv...

Uff, er seint og blir nok bare rot dette....

Uansett, du var ikke alleine om dette, ikke ha dårlig samvittighet for noe som ikke var bra fra starten.u jaktet ikke på han, menhan på deg.

Fristelser finnes overalt, han valgte deg.Hvis noen skal ha dårlig samvittighet overfor hun så er det han, ikke deg.

Håper hun har det bra.

Håper dere finner ut av det!