En søster som bare tar, gir ingen ting

[AnonymBruker]

Jeg har en storesøster, vi bor 10 min gange fra hverandre og har 2 døtre på lik alder. 
problemet er at søsteren min er en person som bare tar, gir sjelden noe tilbake. Jeg er en som alltid stiller opp og som fort blir utnyttet (sånn jeg ser det). Vondt for å si nei, og angrer ofte etterpå når jeg merker jeg har tatt på meg for mye. Prøver å please alle. 
i dag endte det med at søsteren min lurte på om jeg kunne ordne med innkjøp til avslutningen på svømming som barna går på. For hun og en annen hadde avtalt, men plutselig kunne ingen av de være der. Jeg klarte å si nei at det ikke passet. Da datteren min er hos faren den uken ol. Men har kjempe dårlig samvittighet. Føler meg stressa hver hang jeg blir dratt inn i sånne ting. 
men orker ikke å bli dratt inn i noe fordi hun plutselig ikke kan. Det er jo ikke mitt problem. 
mer liksom alltid sånn, jeg tar hennes datter med på ting og når det er planleggingsdag. Men får jeg noe tilbake? Neida. Alltid kjekt å henge med oss når hun tjener på det. Har følt på dette i mange år, og blir jo ikke bedre. Men redd for å ta en skikkelig samtale m henne, for vet det blir dårlig stemning og at hun ikke ser min side. Hjelper jo ikke akkurat at mamma adlyder alt hun sier og henter datteren flere dager i uken. Sier aldri nei til noe, så hun er vant til å få viljen sin. 
jeg hjelper gjerne til, men må gå begge veier. 
 

hvordan komme meg ut av dette? Hvordan si ifra?

Anonymkode: 65086...089

[AnonymBruker]

Gratulerer i dag har du tatt første skrittet. Ikke ha dårlig samvittighet for å si nei nå og da.  Du tjener på det i det lange løp. Ikke for sent å begynne å sette grenser. Hvis hun klager kan du bare si at det er ikke alltid det passer, ikke anklag henne.  Du kommer til å ha et godt forhold til dine niese,men hennes kommer til å være litt mer mehhh Ungene merker kjapt hvem som stiller opp; er til å stole på og hvem som ikke  er det. 

Anonymkode: b9b58...01f

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn søster. I tillegg slikker hun ræva til resten av familien og baksnakker meg. Slik at alle trodde jeg var psykotisk en stund. Hadde en periode foreldrene mine kastet meg rundt fordi de syns så ekle ting om meg, på grunn av ting hun sa. Jeg kom meg aldri ut av det. Hun har fått alt av I pose og sekk av både meg og mine foreldre. Ikke en dritt igjen til meg, for nå er foreldrene gamle. 

Sjalu? Hehe. Ja det kan du si jeg er, åpenlyst til og med innrømmer jeg det nå. For det er ikke så rart . Jeg satt jo med det korteste strået og null ressurser, hun slukte alt. Og det hadde sikkert vært ok, hvis hun bidro når jeg trengte noe. Men det gjør hun ikke, bare fyller på mer dritt

Anonymkode: 9fd9f...6dd

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så hjelpeløs!? Si nei til det du ikke gidder. 

Anonymkode: 96c09...5d5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har en storesøster, vi bor 10 min gange fra hverandre og har 2 døtre på lik alder. 
problemet er at søsteren min er en person som bare tar, gir sjelden noe tilbake. Jeg er en som alltid stiller opp og som fort blir utnyttet (sånn jeg ser det). Vondt for å si nei, og angrer ofte etterpå når jeg merker jeg har tatt på meg for mye. Prøver å please alle. 
i dag endte det med at søsteren min lurte på om jeg kunne ordne med innkjøp til avslutningen på svømming som barna går på. For hun og en annen hadde avtalt, men plutselig kunne ingen av de være der. Jeg klarte å si nei at det ikke passet. Da datteren min er hos faren den uken ol. Men har kjempe dårlig samvittighet. Føler meg stressa hver hang jeg blir dratt inn i sånne ting. 
men orker ikke å bli dratt inn i noe fordi hun plutselig ikke kan. Det er jo ikke mitt problem. 
mer liksom alltid sånn, jeg tar hennes datter med på ting og når det er planleggingsdag. Men får jeg noe tilbake? Neida. Alltid kjekt å henge med oss når hun tjener på det. Har følt på dette i mange år, og blir jo ikke bedre. Men redd for å ta en skikkelig samtale m henne, for vet det blir dårlig stemning og at hun ikke ser min side. Hjelper jo ikke akkurat at mamma adlyder alt hun sier og henter datteren flere dager i uken. Sier aldri nei til noe, så hun er vant til å få viljen sin. 
jeg hjelper gjerne til, men må gå begge veier. 
 

hvordan komme meg ut av dette? Hvordan si ifra?

Anonymkode: 65086...089

Du trenger kanskje ikke å si så mye, men fortsette å gjøre det du nettopp har gjort: si nei når det ikke passer.

Jeg foreslår at i stedet for å prøve å få søsteren din til å forandre seg, bruker du heller energien din til å forandre deg selv og din tendens til å få dårlig samvittighet og skyldfølelse, bare fordi du setter litt grenser. Det er lov å si nei.

Det du gjorde var helt riktig, og viser tydeligere enn ord at du ikke alltid kan gjøre som andre krever. Du kan være stolt av at du endelig klarte det, fortsett sånn.

Anonymkode: 9aa41...c16

[AnonymBruker]

Jeg kjenner dessverre noen sånne, og jeg tviler på at det nytter å bare "si ifra" fordi det rett og slett ikke er praktisk mulig å snakke sånne mennesker til fornuft.  

Sånne mennesker klager og sutrer over hvor "forferdelige" alle andre er, samtidig som de skryter grenseløst over hvor fantastiske dem selv mener at dem er til enhver tid. Alt mulig er alle andre sin feil, aldri deres egen feil. Dermed basta! 

Anonymkode: 5411d...e38

[Mezzosoprena]

Men, er det egentlig søsteren din som er problemet? Problemet slik jeg ser det, er jo at du ikke klarer å sette grenser for deg selv. Selvfølgelig "bruker" din søster deg så lenge du lar henne gjøre det...

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (3 timer siden):

Men, er det egentlig søsteren din som er problemet? Problemet slik jeg ser det, er jo at du ikke klarer å sette grenser for deg selv. Selvfølgelig "bruker" din søster deg så lenge du lar henne gjøre det...

Ta her

 

er det en selvfølge at hun bruker meg? Jeg bruker ingen andre og er nøye på å gi mer enn jeg tar av folk. Syns man kan forvente mer av søsteren sin faktisk, at hun faktisk bryr seg om meg. 

Anonymkode: 65086...089

[AnonymBruker]

Jeg har også en slik søster. Det har utviklet seg til at jeg ikke orker å prate med henne. Pratet forleden bare, pga noe praktisk hva gjelder våre foreldre. Det ble som forventet: Jeg ble lei meg etter samtalen. Jeg skyr henne som pest etterhvert.

Får stadig meldinger fra henne som lyder: Jeg savner deg og så sender hun haugevis med hjerter og smilefjes. Jeg tenker mitt: Selvsagt savner hun meg, jeg har jo lukket døren, sluttet å gi henne alt hun peker på og så videre. Hun selv har aldri løftet en finger for meg, snarere tvert i mot. Er det egentlig mulig for meg å savne henne da? Jeg har jo bare følt på utnyttelsen!

Nei, jeg savner henne ikke og har antakelig sluttet med det for veldig lenge siden, forskjellen er bare at jeg er helt inaktiv hva gjelder henne og hennes behov. 

Anonymkode: bc075...b27

[Gjest O.G.]

Teatrica skrev (10 timer siden):

Men, er det egentlig søsteren din som er problemet? Problemet slik jeg ser det, er jo at du ikke klarer å sette grenser for deg selv. Selvfølgelig "bruker" din søster deg så lenge du lar henne gjøre det...

Så klart voldtar menn når kvinner er fysisk mindre sterk enn dem.

[Mezzosoprena]

O.G. skrev (6 timer siden):

Så klart voldtar menn når kvinner er fysisk mindre sterk enn dem.

Det har selvfølgelig ingenting med saken å gjøre, og det vet du veldig godt!

[Gjest O.G.]

Teatrica skrev (24 minutter siden):

Det har selvfølgelig ingenting med saken å gjøre, og det vet du veldig godt!

Vel, det blir jo menn som blir problemet, ikke kvinnene som er fysisk svakere.

[Olaug Olsen]

Det er rett av deg å sette grenser. Jeg skal ikke blåse opp problemene dine, men det kan høres ut som du har blitt oppdradd i en kanskje delvis dysfunksjonell familiestruktur. Eneste utvei er å bli tydelig i kommunikasjonen. Fortell på en hyggelig men tydelig måte hva du forventer. Ikke la deg manipulere. Hvis søsteren lager drama av at du er tydelig, må du bare sette enda mer grenser og være enda mer tydelig. Gjerne på en kjærlig måte. Du skal handle utfra egne følelser og behov. Ikke tenk for mye på de andres følelser og behov. Hvis du overfokuserer på de andre sine behov, uten å ivareta egne behov, kan du ende opp bitter og manipulert. Sett derfor grenser, med det som et mål, at du skal bli lykkelig og og ha trivsel rundt deg, til glede for dere alle!

Endret 11. juni 2021 av Olaug Olsen

[atropos]

Jeg har også en sånn søster. Jeg har måtte lært meg å passe på meg selv. Vi går lange perioder uten å snakke sammen og jeg forsøker å få treffene våre på «nøytral grunn» og jeg må forberede meg mye før hvert møte. Søsteren min ber om ting og tar det for gitt at alle rundt skal slippe alt de har i hendene og styrte til for å hjelpe henne. Og hvis man sier nei lemper hun sine katastrofetanker over på deg slik så det blir ditt problem at livet hennes ikke går i hop.

Mitt tips til deg er å fortsette slik du gjorde nå. Si nei når det ikke passer. Og så må du prøve å slippe det etterpå. Hvis det ikke passer for henne er det hennes problem, ikke ditt. 

[AnonymBruker]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet! De kunne kjøpt inn og gitt det til en av de som skal dit i stedet for å prøve å lempe hele oppgaven over på deg. 

Øv deg på å si nei hjemme. Forestill deg forskjellige scenario der du forbereder deg på å si nei til henne. Eller evt si, jeg hadde de forrige planleggingsdag så nå er det din tur. Minn henne på at du stilte opp sist og at nå er det hennes tur. Hun kommer til å komme med forskjellige grunner til at hun ikke kan denne gangen heller. Du kan også spørre henne "når hjalp du meg sist?" Og at du begynner å bli litt lei av at det kun går en vei. At du liker å være sammen med dem men skulle ønske hun stilte like mye opp for deg som  du gjør for henne

 

Anonymkode: c0cac...79a

[Mezzosoprena]

O.G. skrev (6 timer siden):

Vel, det blir jo menn som blir problemet, ikke kvinnene som er fysisk svakere.

Du sammenligner med ulovlig handling med at et menneske ikke klarer å si nei til sin søster. Det er ikke det samme.

[AnonymBruker]

Du er en people pleaser og tror du må si ja for at folk skal like deg.

Gratulerer med å si nei nå når det ikke passet å si ja! La det være en av MANGE! Øv også på å si nei uten å ha en god unnskyldning. Det går an å si nei fordi du ikke har lyst. Og det går an å si nei uten å oppgi grunn! Nei er et komplett svar! Ikke alltid, men ofte! F.eks holder det ofte i massevis å si "Nei, i dag passer det ikke". Man trenger ikke være syk, eller ha andre viktige planer for å kunne si nei til å overta andre sine forpliktelser!

Jeg er stolt av deg, TS!

Anonymkode: bfb18...412