Dere som tjener veldig bra eller er rike. Er dere opptatt av at barna skal se hvordan «vanlige mennesker» lever?

[AnonymBruker]

At de skal sette pris på det de har og ikke ta det for gitt? 

Anonymkode: 90928...051

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at vi ikke lever som vanlige mennesker?

Anonymkode: 663fe...23f

[AnonymBruker]

Nei. Vi lever etter evne og det synes.

Anonymkode: 38138...bb7

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om vi går under "tjener veldig bra", men vi har en samlet inntenkt på 1,5 million i året. Jeg vokste selv opp med to uføretrygdede foreldre, så jeg skal definitivt lære barna mine om verdien av penger og hardt arbeid. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten knallhard jobbing før, under og etter studiene mine, så det er en mulighet jeg er veldig glad for at alle har. Samtidig er det deilig å kunne ta med barna på restaurant og ferie, noe jeg aldri fikk oppleve som barn.

Anonymkode: b683a...1ee

[Pås]

Vi er ganske velstående, men levde likevel som "vanlige folk" da barna var små, hvorfor skulle vi ikke det? Barna skjønte etter hvert at vi hadde mer penger enn de andre, men det preget ikke livene deres på noen måte. Det de har sagt i etterkant er at de følte en trygghet i at vi hadde mye penger, de visste at de aldri kom til å mangle noe selv om noe uforutsett skulle skjer.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er mulig å leve et så beskyttet liv her i Norge at barn ikke støter på "vanlige" mennesker. Da tror jeg man må legge lista enda høyere (eller lavere?) for hvor vanskeligstilt man skal være for å bli brukt som eksempel. Det finnes jo folk som lever i relativ fattigdom her i Norge også, men det er ikke akkurat normen. 

 

Anonymkode: 94ffa...1ba

[AnonymBruker]

 Vi lever som vanlige og har bosatt oss i et boligområde som ikke er blant de «finere strøkene» i byen. 

Tror de færreste vet hvor rike vi er heldigvis. 

Anonymkode: 016d0...9b5

[AnonymBruker]

Jeg tjener ganske så normalt, men vokste opp i et strøk der det bodde en del virkelig rike mennesker med "gamle" penger. Noen hadde større hus, bil og hytte enn resten, men ellers levde de ganske så normalt. Kjørte unger til trening og kamp i likhet med andre foreldre, stilte på dugnad, satt i FAU, krevde innsats for ukepengene fra sine barn osv. Det er kun folk med lite penger som tror rikmannslivet er spesielt særegent, verden er ikke som Preben i Førstegangstjenesten fremstiller den. At foreldre har penger betyr ikke at barna får disponere det de vil på hva de vil. Alle jeg kjenner setter for øvrig pris på det de har, både de som har enormt mye og de som lever på ufør minstesats. Som sangen sier; penger er til bekymring for fattig og for rik. 

Anonymkode: c08e2...1d9

[AnonymBruker]

Både mannen og jeg tjener veldig godt, og jeg har arvet en del penger. Barna våre lever helt som alle andre barn. De får helt vanlige gaver til jul og bursdag, de går ikke rundt i merkeklær osv. 

Vi drar sjeldent på utenlandsferie, da vi har både sommerhytte og vinterhytte. Barna kom hjem fra skolen etter en sommer og lurte på om vi var fattige siden vi var de «eneste» som ikke hadde vært i utlandet. Forklarte da at vi er kjempe heldige som har hytter vi er på. 

Vi er opptatt av å lære barna om hvordan man tar gode økonomiske valg og at man feks ikke kan kjøpe en smoothie på Joe & the Juice hver dag (som eldstemann nå vil). 

Anonymkode: d236b...440

[Gjest Pleneier]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At de skal sette pris på det de har og ikke ta det for gitt? 

Anonymkode: 90928...051

Nei, overhodet ikke. Vil at de skal ha kontakt med likesinnede.

[AnonymBruker]

Vi har en samlet inntekt på ca. 3 millioner. Barna våre vet at vi tjener godt. Før korona reiste vi mye utenlands og da til litt andre plasser enn typiske charterdestinasjoner (fordelen med det er jo at de da i alle fall får se at alle ikke er like heldige), Bortsett fra det tror jeg vi lever som de fleste andre. Joda, de har merkeklær og vi har ganske dyre biler, men vi spiser ikke hummer til middag, liksom. Barna våre har venner med rike foreldre, venner det foreldrene tjener helt gjennomsnittlig og venner med uføre foreldre.

Anonymkode: ff6e9...8b9

[AnonymBruker]

Jeg har stor tro på at man påvirkes av de menneskene en har rundt seg, både på godt og vondt. Som i uttrykket: "Vis meg dine venner, og jeg ser hvem du er". Derfor er jeg opptatt av at barna mine skal omgåes hovedsakelig mennesker som er ambisiøse, skapende og som får ting til. Ikke for mye "riff raff" altså, selv om det er greit i veldig små doser.

Anonymkode: 08863...3b5

[AnonymBruker]

Vi har rundt 1.8 millioner til sammen i inntekt i året. Vi lever jo godt, med at barna kan ha fritidsaktiviteter og vi kan spise det vi vil til middag - men jeg tror det mange glemmer å tenke på er at jo mer du har, jo mer bruker du. det vil si at vi har et lån vi betaler ekstremt mye på hver måned, høy strømregning på grunn av stort hus, dyr forsikring på grunn av høyt lån, billån, og mere dertil. Vi har det jo godt - men på slutten av måneden og når alle regninger er betalt tror jeg ikke vi sitter igjen med så veldig mye mer enn hvermansen, bare i et finere hus og med en litt finere bil. Vi har jo valgt dette selv, og kunne nok hatt mye mer å rutte med i hverdagen hvis vi hadde bodd i en liten leilighet, men da hadde vi vel funnet noe annet å bruke pengene på.

Anonymkode: 4590b...724

[AnonymBruker]

Vi kommer til å tjene veldig mye etterhvert, men orker ikke bosette oss i de blendahvite nabolagene hvor de fleste i vår bransje bosetter seg. Har funnet oss et koselig rekkehus og tenker heller kjøpe oss hytte da barna er så små at utenlandsferie med dem er håpløst. 

Vi har venner i samme bransje, men våre beste venner er en lett miks av alt fra kun vgs til og med doktorgrad. Vi er generelt veldig lite flashy og jeg gidder ikke føle press på å ha ditt og datt kun fordi vi har grei råd.

 

Anonymkode: 20051...c58

[AnonymBruker]

Hva tror du, at velstående mennesker IKKE ønsker barna skal sette pris på det de har, men ta det for gitt? At velstående mennesker i det store og det hele ikke har det som "vanlige mennesker", og barna lever derfor skjermet fra virkeligheten i en helt uvanlig parallell-virkelighet? 

Vi snakker mye med barna våre om at de/vi er heldige som bor fint, at vi har hytte(r), at vi kan kjøpe det vi trenger, men også at vi må spare og prioritere, at vi ikke kjøper alt vi vil, -at det viktige er hvem man ER, ikke hva man HAR, at vi kjøper aldri noe for å kjøpe, at vi jobber mye for pengene og at de selv må spare og stå på og at mange andre ikke er like heldige. At det er viktig å ikke skryte, eller tro man er noe bedre enn andre, at noen har mer enn oss, og mange har mindre, men har det veldig bra allikevel. Noen  barn er ikke så heldige. Så både ser og vet de det selv også, de har mindre privilegierte venner og familie. 

Men jeg er opptatt av at de ikke skal vurdere folk utfra penger overhodet, de skal ikke gå rundt og synes synd på "vanlige folk" bare fordi de ikke har hytte eller ikke kan dra på dyr ferie, de skal sette pris på at de selv kan dra på ferie.

Tilslutt må jeg si at jeg selv er veldig takknemlig for at dette er en "problemstilling" jeg følger litt med på (barnas holdninger til egen og andres økonomi) for min familie, jeg tar det overhodet ikke for gitt. 

 

Anonymkode: a903a...131

[prt90]

Vi lever som vanlige folk, bare litt mindre over evne :) 

[AnonymBruker]

Vi tjener veldig bra, men lever helt vanlig. Barna må lære seg livet, er jo ikke sikkert de kommer til å tjene like mye. Da er det å gjøre dem en bjørnetjeneste å leve i sus og dus nå.

Anonymkode: 519de...843

[AnonymBruker]

Vi har gode inntekter, bor i enebolig i et såkalt dyrt strøk på Oslo vest, og de fleste andre rundt oss er i samme situasjon. Men vi lever da som folk flest med jobber, skole, fritidsaktiviteter, hjemmelaget middag og en ferie i nye og ne. Vi har verken gartner, hushjelp eller kokk, selv ikke an aldri så liten au pair. Er vi som vanlige folk å regne?

Anonymkode: 8310d...f2f

[AnonymBruker]

Har høy inntekt, og lever et helt normalt liv. Ungene må arbeide for ukelønn, spare penger til tingene de ønsker seg, og får ikke ting bare for de har lyst på det. 

Selv om vi har god inntekt, kjøper vi oss helt normale klær. Og jeg liker best og handle på salg. Er sparsommelig og liker ikke å sløse. 

Eneste forskjellen er nok huset vårt, bilen vår, hyttene våre og feriene. Men virker ikke som ungene legger noe refleksjon rundt dette. Det er mer "bil er bil". 

 

Anonymkode: 697df...669

[AnonymBruker]

Anser oss som helt vanlige selv om vi har god råd.

Anonymkode: c6bfb...b56