Hvor viktig er ditt barn i forhold til andre?

[AnonymBruker]

Hvis barnet ditt havner i en "ubehagelig" situasjon, for eksempel at hen ikke blir valgt først som lekekamerat, på fotballbanen, ikke blir med i gjengen på skolen osv.. Ikke sånn at barnet blir mobbet eller lignende, det er bare ikke av de mest populære og med flest venner. Hvor mye kjemper du da for å få andre foreldre, trenere, lærere til å inkludere barnet ditt?  Jeg skjønner at man gjør mye for barna sine, men hvor mye skal man gjøre?

Har selv barn, og prøver lære dem å gå gjennom vanskeligheter med hevet hode. Og selv om mine barn er viktigst i livet for meg, er de jo ikke viktigst i livet for andre. Hvis jeg kjemper alt jeg kan for mine barn, vil det jo gå ut over noen andre igjen, som da vil havne "sist"? Hvordan løser dere andre foreldre det? 

Anonymkode: 800d3...a9e

[Blikkboks]

Akkurat sånne ting som å ikkje vere "førstevalget" eller lignande gjer eg ingenting med, utan at eg snakkar med barna om at "slik er livet". Dei treng ikkje å ha flest vener, men om dei ikkje hadde hatt nokon ville eg sjølvsagt ha ringt kontatklæraren. Små konflikter med vener let eg dei løyse sjølv, men om det er alvorleg eller gjentakande gjev eg beskjed om til rette vedkomande. 

Det sit langt inne å skulle blande meg i opplegget til ein trenar, det har heller ikkje vore naudsynt. Men hadde nok sagt i frå dersom td. ungane aldri fekk spele når dei var på cup/kamp. 

Klart ein skal kjempe for barma sine, men eg tenker også at dei må lære seg å ta nokre kampar sjølv også. Hjelper til når det blir "for stort". 

[AnonymBruker]

Barnet mitt trenger ikke å bli valgt først, være mest populær eller ha flest venner. Så lenge han har venner, så er både han og jeg fornøyde.

Hadde han ikke hatt det, så ville jeg ikke i første omgang kjempet for å få andre til å inkludere ham, men lagt til rette selv for at han skulle knytte bånd med andre barn. F.eks. ved å invitere hjem og invitere med på utflukter og aktiviteter.

Anonymkode: b6119...061

[AnonymBruker]

Vi gjør ingenting curling-aktig, men har hele tiden hatt en bevissthet rundt at barn har mindre sosial kompetanse enn oss voksne, så det vi gjør er å følge med i dynamikken i barnegrupper barna inngår i, og så gir vi barnet tips og triks relatert til det. 
 

Spesifikt tilpassede tips til det sosiale spillet, rett og slett, men så klart med et stort fokus på å hverken være slem mot andre eller å gjøre for mye for å tekkes andre mennesker. 
 

Vi har lagt til rette for at barna bygger relasjoner med den/de mest «dynamiske» personlighetene i barnegruppen (sånn ut over å fokusere på relasjoner som oppstår naturlig, så klart), ved å invitere mens de var små osv. 

 

Det har fungert fint her. Vi curler ikke, men hjelper til med å ta gode avgjørelser. 

Anonymkode: 1fd4c...b41

[AnonymBruker]

Takk for svar. 😊 Jeg spurte, fordi jeg synes det i et tilfelle i nær relasjon, blir gjort for mye for barnet. Skjønner at det er en kjip situasjon å havne utenfor, og dumt at barnet kanskje blir "brukt" av lærere osv fordi barnet er stille og rolig. Jeg synes dog ikke noe om å sette himmel og jord i bevegelse for å få barnet opp og fram, for at ditt skal ha det bedre. Da er det noen andre foreldre som vil bli misfornøyde, og andre barn som må "svi" for at andre har foreldre som krever mye for sitt barn. Selv er jeg helt motsatt, jeg godtar det, og prøver lære barna mine at livet er urettferdig og at man bare må akseptere at ting innimellom blir som det blir. Jeg mener at de må lære at man kan ha et fint liv uten å få det akkurat som man selv vil hele tiden. 

Anonymkode: 800d3...a9e

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er snakk om mobbing eller systematisk utestenging vil jeg ikke gjøre noe med det. Kun snakke med barnet om at sånn er livet! Unger må lære og tåle litt motgang, og alle kan ikke være hyperpopulære. Jeg har aldri vært særlig populær og har aldri blitt valgt først til noen ting tror jeg - men hadde en fin barndom likevel. Så lenge foreldrene takler det riktig, barnet har gode venner og ellers har det bra, tåler barn helt fint dette tenker jeg  

Anonymkode: ebb96...e1a