Singel og mistet litt håpet på kjærlighet - hva med barn?

[AnonymBruker]

Jeg er straks 29 år gammel, og har vært frivillig singel en del år nå. Jeg synes det er vanskelig å kaste meg inn i kjærligheten igjen, og har mistet litt håpet på at jeg kommer til å finne noen. Hvis samfunnet åpnes opp igjen, så blir det kanskje litt lettere å møte noen, men det får tiden vise. Jeg vil jo gjerne være sammen med en mann en stund før jeg eventuelt får barn med han, så jeg føler selv at jeg begynner å få dårlig tid til å finne noen😂

Barn vil jeg ha uansett, og har tenkt veldig mye på at jeg vil reise å ordne dette selv om jeg har alt på stell og er singel om noen år. Er det noen her som har gått gjennom denne prosessen? 

Hvor lenge var du sammen med mannen din før dere fikk barn? Og hvor gammel var du? (tenker for de som ikke var/er unge foreldre).

Anonymkode: 1f5ab...23a

[AnonymBruker]

Folk kan si hva de vil men gi det 20 år så viser resultatene seg. Tviler på at det er sunt for en gutt å vokse opp uten en mannlig person rundt seg å man ser det på gutta fra sv skolen i dag som ikke tør å sjekke opp jenter engang fordi de ble dulla med hele oppveksten å bare kvinnelige personer rundt seg å flere å flere av de ender opp i psykeratrien fordi de ikke klarer å finne noen plass, de som låser seg inne bak skjermer osv hadde sjelden trygge mannlige forbilder som lekte med de f eks. Nok av menn i norge som er oppdratt av kvinner som de fleste er så er det artig at kvinnene som er oppdratt av ofte de samme ikke finner noen. 

kan minne om kina det og hvordan de plasserte barn sammen og de som lekte med hverandre som barn utviklet aldri romantiske følelser fordi de anså de som søsken isteden. 

finn en som er snill for pule gjør dem alle sammen lærte jeg i barndommen. Prøv det. Finn en kar du legger ekstra merke til som har noe unikt ved seg, bli kjent og den delen, har dere kjemi så nyt tiden og etter 1.5 år ca når de mest hypa følelsene legger seg å de dummeste blir aleneforsørgere, da kan du begynne å planlegge en fremtid og reise på familieferier som folk gjorde før, se norge og gi barna en god barndom å gode minner.

Anonymkode: 3fd98...8f2

[AnonymBruker]

Jenter uten fedre blir sluts, gutter uten fedre blir puddinger eller kriminelle. All statistikk viser at uten en tilstedeværende far mister barn noe helt vesentlig i utviklingen. Bl.a. ser det ut som at det er primært far som lærer barna ting som karakter, etisk sans, respekt for andre, indre motivasjon og driv, selvtillit og en trygg identitet. Det starter allerede med at det typisk er far som ligger på gulvet og lekesloss med barna, herjer med dem.

Det er et svik mot barn å få dem med det formål at de ikke skal ha en far. I tillegg er det bekymringsverdig at noen som ikke engang har bestått den første passeringstesten (det å i det hele tatt kunne tiltrekke seg et annet menneske) allikevel skal kunne ende opp med å ha eneomsorg for et barn. Det barnet har da ingen andre å lene seg på når de samme personlighetsskavankene som gjorde forelderen kronisk singel gjør seg gjeldende i det daglige.

Kunstig befruktning av mennesker som ikke lever i tosomhet med et annet menneske burde være forbudt.

Anonymkode: 8fe47...44b

[Realverdien]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Kvinner oppdrar barn til asosial atferd. Døtrene blir gjerne seksuelt utagerende og ute av stand til å danne langvarige meningsfulle forhold med andre. Disse er skikkelig populære hos gutta. Særlig de med hjemmebrent eller hasj på innerloma.

Guttene blir enten einstøinger uten sosiale ferdigheter eller kriminelle. Man har vel 7 ganger større sjanse for å havne i fengsel dersom man ikke har far. 

Prislappen må så klart samfunnet ta.

Man ser også at alenefedre har mye bedre resultat med barna enn alenemødre.

Årsaken er trolig at far i langt større grad setter grenser, noe som er viktig for barnets modning og selvforståelse.

Beklager, men man bør nok gå noen lange runder med seg selv før man får barn 'alene'.

Anbefaler å se etter en partner å danne familie med om man ønsker det.

Mvh veldig lykkelig barnløs ungkar på 40+.

 

[AnonymBruker]

Alt forskning viser at  donorbarn av enslige kvinner klarer seg MINST like bra som barn av to foreldre. 

Så kjør på TS, man får det heller ikke innvilget om man ikke har ressursene i orden😊

Anonymkode: 7b6ca...84b

[draug 75]

Det var rundt et punktum der:

Du har vært frivillig singel noen år, men nå synes du at det er vanskelig med kjærligheten, og du har mistet trua.

Man vil vil jo tro det at når du har vært frivillig singel, så har du ikke gjort noen større framstøt om kjærlighet. 

Det er litt vanskelig å skjønne hvorfor du har mista trua. Var det at du ikke "ble tatt med storm" da du var frivillig singel og ikke var åpen for forslag?

Jeg er klar over at jeg spør som en mann her. Og det er vel det som er så feil med oss menn at vi gjerne vil forstå ting, at vi vil være praktiske og alt det der. I tillegg så har du det at en mann som er noe forholdsmateriale, han trenger ikke å framstå som drømmeprinsen ved første møte. Han kan framstå ganske kjedelig, han må blies kjent med. Det er det som er den egentlige betydninga av å måtte kysse frosk i eventyrene. Og du er ikke fjorten år heller.

Det jeg kan si, er at om du begynner å få barn aleine, derimot, da innskrenker du mulighetene dine radikalt. Men hvis ingen er god nok for deg, så er jo det å reise og ordne selv eneste muligheten.

[AnonymBruker]

Jeg er noen år eldre enn deg og har vært singel ganske lenge (er kvinne). Jeg har prøvd å finne en partner, både på nett og i virkeligheten, men ender i usunne relasjoner med menn omtrent hver gang. Det er snakk om ulike tanker om hva er forhold er, ulike tanker om fremtid/barn, utilgjengelige menn som ikke vil/vil likevel, kompiser og dataspill som må prioriteres etc. For meg er det helt klart at voksne menn trives aller best når forholdet til den aktuelle kvinnen de har i livet sitt er uavklart og helst skjer på deres egne premisser. Det sier seg selv at dette ikke er et godt grunnlag å starte på familie på og derfor har jeg valgt å ikke få barn. Dette er et trekk jeg ser ved flere av mine single og barnløse venninner; de prøver og prøver men det er et hinder som sørger for at det ikke blir noe, nemlig menn. 

Poenget mitt er at ønsker du barn så skaff deg heller det på egen hånd. Dersom barn er viktig for deg er det et enormt sjansespill å hvile dette på at en mann skal levere den kvaliteten som trengs for å danne et sunt forhold og barn. Du er 29år, mange på din alder er i gang med å skaffe barn allerede. For meg var det ikke kjempeviktig med barn og jeg ønsket heller ikke å være alenemor, men dersom du vil så hadde jeg satt i gang å undersøkt mulighetene med en gang. 

Det har nylig blitt lov om donor i Norge og da blir det enklere. Det er imidlertid stor pågang og ventelistene er lange, opptil 1 år sist jeg sjekket. I tillegg er det mangel på sæd på grunn av pandemien. Dette kan det være OK å være klar over før du danner deg forventninger. 

Lykke til! 

Anonymkode: 31514...bfe

[AnonymBruker]

Om du er singel som 35 og har livet på stell så er det da bare å kjøpe sæd om du vil ha barn. Er min plan. Er 28 selv og stresser ikke enda. 

Anonymkode: 98381...377

[draug 75]

AnonymBruker skrev (På 10.6.2021 den 11.06):

men ender i usunne relasjoner med menn omtrent hver gang. (...) For meg er det helt klart at voksne menn trives aller best når forholdet til den aktuelle kvinnen de har i livet sitt er uavklart og helst skjer på deres egne premisser.

Er det deg eller menn det er "noe galt" med?

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn ved hjelp av donor og det er det beste valget jeg har gjort med livet mitt. For meg var det å få barn en slags primærkraft i meg, et urinstinkt, og det smertet meg i mange år å være barnløs. Var sammen med en svært kontrollerende mann og han var ikke klar for barn, tidspunktet for når det skulle komme skulle han bestemme. Så det ble slutt, han fant seg en yngre, og jeg reiste til Danmark. Så vidt jeg vet er han barnløs enda og over 40. Selv har jeg verdens fineste unge, og har i over 4 år hatt en lykke i livet mitt som ikke kan sammenlignes med noe som helst av glede og kjærlighet jeg har opplevd før. 

Men så klart er det sårt å ha verdens fineste alene, den gleden over et barn bør deles. Jeg har vært heldig med besteforeldre som stiller mye opp og en bestefar som er veldig aktiv og tar barnet på ting ukentlig. Så det bør du tenke på, hvem andre vil være der for deg og barnet. Og så er det sånn at når man har fått en, og er en liten familie, så kan ofte ønsket om å få fler dukke opp. Både for barnets del og fordi det er så koselig med barn, og fordi familien vil føles mer solid. Så hvis jeg var deg ville jeg tenkt på det også. Men nå er du ung og har relativt mange år foran deg før det blir stress. 

Så er det sånn at bevegelsesfriheten din innskrenkes, og jeg tenkte i forkant over om det var noe jeg ville savne dersom jeg nå skulle bli singel for noen år, eller for resten av livet for den saks skyld. Gjør det noe at jeg ikke kan reise på backpacking til Asia, ha sex opp ned i taklampa, stikke på butikken etter kl 19 på noen år? For min del oppveide det å få barn alle disse tingene. Så det blir noen år som blir veldig ensformige, og samtidig de mest spennende og givende jeg har hatt i hele mitt liv, nå når barnet mitt begynner å bli større nesten gråter jeg med tanke på babytiden fordi jeg savner å oppleve den en gang til. 

Etter å ha kost meg med barnet i mange år har jeg såvidt begynt å date igjen. Og erfaringen der er at det er kjempekjekke menn som er interessert. De som er useriøse forsvinner fort når jeg forteller om familiekonstellasjonen. De som er "hel ved" og samtidig rause av natur, holder stand. Så å velge å få barn på denne måten luker faktisk bort rigide, ufleksible og firkantede menn som bare ønsker en verden formet i sitt bilde, og tilbake står de som er rause og åpne for at livet kan ta mange vendinger. 

 

Anonymkode: b14ae...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.6.2021 den 1.04):

Folk kan si hva de vil men gi det 20 år så viser resultatene seg. Tviler på at det er sunt for en gutt å vokse opp uten en mannlig person rundt seg å man ser det på gutta fra sv skolen i dag som ikke tør å sjekke opp jenter engang fordi de ble dulla med hele oppveksten å bare kvinnelige personer rundt seg å flere å flere av de ender opp i psykeratrien fordi de ikke klarer å finne noen plass, de som låser seg inne bak skjermer osv hadde sjelden trygge mannlige forbilder som lekte med de f eks. Nok av menn i norge som er oppdratt av kvinner som de fleste er så er det artig at kvinnene som er oppdratt av ofte de samme ikke finner noen. 

kan minne om kina det og hvordan de plasserte barn sammen og de som lekte med hverandre som barn utviklet aldri romantiske følelser fordi de anså de som søsken isteden. 

finn en som er snill for pule gjør dem alle sammen lærte jeg i barndommen. Prøv det. Finn en kar du legger ekstra merke til som har noe unikt ved seg, bli kjent og den delen, har dere kjemi så nyt tiden og etter 1.5 år ca når de mest hypa følelsene legger seg å de dummeste blir aleneforsørgere, da kan du begynne å planlegge en fremtid og reise på familieferier som folk gjorde før, se norge og gi barna en god barndom å gode minner.

Anonymkode: 3fd98...8f2

Hvorfor tror du ar det å skaffe barn på egenhånd betyr at hun aldri vil få en kjæreste/samboer/mann? 

Hvis menn faktisk syns det var så jævlig at unger skulle vokse opp uten far og mannlige rollemodeller, så hadde de stilt mere opp. Både for egne og andres barn. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 958df...1ce

[AnonymBruker]

draug 75 skrev (58 minutter siden):

Er det deg eller menn det er "noe galt" med?

Jeg tror det er selve kulturen rundt dating og samliv som det er noe veldig galt med i Norge. Vi har ingen sterk familiekultur, barn sees på som et hinder for selvrealisering og morsrollen har ingen status. Det betyr at når en del kvinner våkner av dvalen grunnet biologien, så er det som å rope for tomme lokaler. 

Anonymkode: 31514...bfe

[draug 75]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror det er selve kulturen rundt dating og samliv som det er noe veldig galt med i Norge. Vi har ingen sterk familiekultur, barn sees på som et hinder for selvrealisering og morsrollen har ingen status. Det betyr at når en del kvinner våkner av dvalen grunnet biologien, så er det som å rope for tomme lokaler. 

Anonymkode: 31514...bfe

Mhm. Ja det er mulig.

... det er ikke meningen å kapre tråden, altså. Men jeg legger merke til at noen kvinner har en tendens til å snakke om at "alle menn er drittsekker" - uvaklarte forhold, trives best uten bindinger etc., etc. - og samtidig ser vi menn som aldri får sjansen. Jeg har haltså kjenninger/ venner som lever stabile liv, har voksne interesser, ordentlig arbeid, skikkelige fyrer, pålitelige og alt det der. Men det er ingen kvinner som vil ta i dem med tang. De er vel ikke umiddelbart undreholdende nok - kjedelige? Har for skingrende stemmer? Eller er det at de ikke har utseende med seg? Ikke godt å si, men de har altså seriøs innstilling til livet. Og ingen vil ha dem.

Så jeg begynner jo å lure på - eller jeg har vel egentlig blitt overbevist om - at for en kategori kvinner er det slik, at når de oppdager en fyr som er forholdsmateriale, så tenker dem han har jeg til siden, jeg skal bare ha det litt gøy først før jeg innleder forhold. Og så har de det bare gøy ei stund og glemmer hele fyren. Når ting så ikke er så gøy mer, så er alle menn drittsekker.

Og da er det jeg lurer på hvem det er noe galt med.

[AnonymBruker]

draug 75 skrev (2 timer siden):

Mhm. Ja det er mulig.

... det er ikke meningen å kapre tråden, altså. Men jeg legger merke til at noen kvinner har en tendens til å snakke om at "alle menn er drittsekker" - uvaklarte forhold, trives best uten bindinger etc., etc. - og samtidig ser vi menn som aldri får sjansen. Jeg har haltså kjenninger/ venner som lever stabile liv, har voksne interesser, ordentlig arbeid, skikkelige fyrer, pålitelige og alt det der. Men det er ingen kvinner som vil ta i dem med tang. De er vel ikke umiddelbart undreholdende nok - kjedelige? Har for skingrende stemmer? Eller er det at de ikke har utseende med seg? Ikke godt å si, men de har altså seriøs innstilling til livet. Og ingen vil ha dem.

Så jeg begynner jo å lure på - eller jeg har vel egentlig blitt overbevist om - at for en kategori kvinner er det slik, at når de oppdager en fyr som er forholdsmateriale, så tenker dem han har jeg til siden, jeg skal bare ha det litt gøy først før jeg innleder forhold. Og så har de det bare gøy ei stund og glemmer hele fyren. Når ting så ikke er så gøy mer, så er alle menn drittsekker.

Og da er det jeg lurer på hvem det er noe galt med.

Ikke vet jeg men problemet kan være at disse mennene som aldri får sjansen har noe ved seg som kvinner ikke liker. Det kan være at de ikke mestrer sosiale relasjoner så godt, ikke tar initiativ og i det heletatt er ganske tafatt. En mann som vingler er kanskje bedre enn en mann som ikke tar noe initiativ. Det kan jo også hende at de er for kresne slik at de ikke ser kvinner rundt seg som også er "evig single". Forståelig ettersom vi alle ønsker oss en partner vi faktisk er tiltrukket av. 

For min del tok jeg til takke med menn av et visst nivå da jeg var yngre fordi jeg ikke trodde jeg kunne få bedre. Da jeg ble voksen havnet jeg i et forhold med en mann som jeg var svært tiltrukket av. Jeg kunne faktisk ikke få øynene av ham. BAre lukten av mannen gjorde meg ør. Etter å ha vært med en slik mann frister det ikke med usikre Bengt som kanskje er 40 år og jomfru. Jeg orker rett og slett ikke tanken. Jeg må faktisk være tiltrukket av en mann for å klare å være intim med ham. Får jeg ikke de jeg vil ha, så er det greit. Men da er jeg heller alene. 

Anonymkode: 31514...bfe

[Almando]

Assistert befruktning eller adopsjon kan være muligheter? Kvinner trenger ikke en mann i livet for å bli gravid i dag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2021 den 19.05):

Jeg er straks 29 år gammel, og har vært frivillig singel en del år nå. Jeg synes det er vanskelig å kaste meg inn i kjærligheten igjen, og har mistet litt håpet på at jeg kommer til å finne noen. Hvis samfunnet åpnes opp igjen, så blir det kanskje litt lettere å møte noen, men det får tiden vise. Jeg vil jo gjerne være sammen med en mann en stund før jeg eventuelt får barn med han, så jeg føler selv at jeg begynner å få dårlig tid til å finne noen😂

Barn vil jeg ha uansett, og har tenkt veldig mye på at jeg vil reise å ordne dette selv om jeg har alt på stell og er singel om noen år. Er det noen her som har gått gjennom denne prosessen? 

Hvor lenge var du sammen med mannen din før dere fikk barn? Og hvor gammel var du? (tenker for de som ikke var/er unge foreldre).

Anonymkode: 1f5ab...23a

Du har 10-15 år på deg før det er for seint. 

Barn trenger både mannlig og kvinnelig energi i livet sitt. Det trenger ikke nødvendigvis være mor og far. Det viktigste er at det er gode omsorgspersoner som gir mannlig og kvinnelig rollemodell for barnet. 

Anonymkode: 204ca...6a0

[draug 75]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ikke vet jeg men problemet kan være at disse mennene som aldri får sjansen har noe ved seg som kvinner ikke liker. Det kan være at de ikke mestrer sosiale relasjoner så godt, ikke tar initiativ og i det heletatt er ganske tafatt. En mann som vingler er kanskje bedre enn en mann som ikke tar noe initiativ. Det kan jo også hende at de er for kresne slik at de ikke ser kvinner rundt seg som også er "evig single". Forståelig ettersom vi alle ønsker oss en partner vi faktisk er tiltrukket av. 

For min del tok jeg til takke med menn av et visst nivå da jeg var yngre fordi jeg ikke trodde jeg kunne få bedre. Da jeg ble voksen havnet jeg i et forhold med en mann som jeg var svært tiltrukket av. Jeg kunne faktisk ikke få øynene av ham. BAre lukten av mannen gjorde meg ør. Etter å ha vært med en slik mann frister det ikke med usikre Bengt som kanskje er 40 år og jomfru. Jeg orker rett og slett ikke tanken. Jeg må faktisk være tiltrukket av en mann for å klare å være intim med ham. Får jeg ikke de jeg vil ha, så er det greit. Men da er jeg heller alene. 

Anonymkode: 31514...bfe

DA har du jo egentlig sagt at hvis du ikke blir umiddelbart tiltrukket, så blir det det samme.

Sånn at du egentlig ikke bryr deg om å bli kjent. Bare han fyller et behov der og da, så er det greit. Alt det andre... det er ikke så nøye, og ikke så viktig at du vil se ut over det rent umiddelbare om det kanskje kan være hos Bengt eller hvem det nå kan være.

Du skal i alle fall ikke klage over at du blir dumpa fordi du ikke er pen nok. Og jeg tror du representerer gjengs holdninger hos norske kvinner ganske bra. Det du skriver bekrefter i grunnen det jeg har blitt overbevist om, som jeg skrev over.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.6.2021 den 8.40):

..bekymringsverdig at noen som ikke engang har bestått den første passeringstesten (det å i det hele tatt kunne tiltrekke seg et annet menneske) allikevel skal kunne ende opp med å ha eneomsorg for et barn. Det barnet har da ingen andre å lene seg på når de samme personlighetsskavankene som gjorde forelderen kronisk singel gjør seg gjeldende i det daglige.

Anonymkode: 8fe47...44b

Du er søt og sympatisk 🥰 

Anonymkode: fbc53...8d2

[AnonymBruker]

Jeg er straks 28 og i samme situasjon. Har mange å velge i - men ikke funnet noen jeg vil satse på enda. Vet likevel jeg vil ha barn. Så er jeg singel om 5 år så får jeg barn alene. Har bedre økonomi enn de fleste menn, livet på stell og er svært selvstendig og handy. Så et barn skal jeg fint takle alene. Bedre å få barnet alene enn å involvere seg med noen som ikke beriker livet ditt/gjør deg lykkelig. Jeg trenger ikke en mann - jeg vil bare ha en. Men klarer meg samtidig fint alene, behovene sine får man dekt likevel. Skal en stk spesiell mann til for at jeg gir opp singellivet..

Anonymkode: 98381...377

[AnonymBruker]

draug 75 skrev (På 15.6.2021 den 13.43):

DA har du jo egentlig sagt at hvis du ikke blir umiddelbart tiltrukket, så blir det det samme.

Sånn at du egentlig ikke bryr deg om å bli kjent. Bare han fyller et behov der og da, så er det greit. Alt det andre... det er ikke så nøye, og ikke så viktig at du vil se ut over det rent umiddelbare om det kanskje kan være hos Bengt eller hvem det nå kan være.

Du skal i alle fall ikke klage over at du blir dumpa fordi du ikke er pen nok. Og jeg tror du representerer gjengs holdninger hos norske kvinner ganske bra. Det du skriver bekrefter i grunnen det jeg har blitt overbevist om, som jeg skrev over.

At menn er for kresne og ikke vil slå seg ned og bare skal ha 9-10/10 damer gjør at endel av dem ender opp alene..det mener jeg er hovedgrunnen.

Jeg også har gitt opp fordi jeg føler meg ikke pen nok for noen mann. Jeg synes ikke jeg selv er stygg men at menn synes jeg er det og da må jeg enten bare innse dette eller fortsette å tro at jeg kan møte noen og kaste bort livet på det.

Hadde ikke menn krevd prinsesser som er perfekte så hadde flere vært i forhold tror jeg..for jeg er 100% sikker på at de kompisene du nevnte tidligere har nok en laaaaaang kravliste til kvinner bare du skraper litt i overflaten...det har de alltid..

Anonymkode: 3387b...72b