Datteren til venninnen min er narkoman...

[Gjest oppptimisten]

Nå trenger jeg virkelig gode råd fra kloke hoder...

Har tatt opp litt kontakt med ei venninne som jeg kjente og vanket mye med i ungdomsårene. Vi har ikke hatt noe kontakt på 10-15 år. Hun har selv hatt en vond og vanskelig barndom, og har vel ikke helt maktet å følge opp barna sine på en god måte. Har ikke noe kontakt med foreldrene sine heller.. Lider av sosialangst osv.. ja , denne listen kan bli lang og uendelig om jeg skal nevne allt hun har opplevd. Men så til saken.

Jeg er fadder til datteren hennes som er i begynnelsen av 20 årene, og hun ser ut til å følge i sin mors fotspor når det gjelder elendighet og valg av feil gutter.. Så har hun ebegynt med narkotika, har vel holdt på i 4-5 år. Og venninnen min luftet litt forsiktig om kanskje jeg kunne forsøke å snakke med henne. Jeg sa selvfølgelig ja til det. Vi har nå planlagt å treffes alle 3 ute på en pizzarestaurant om noen dager, men jeg begynner å tenke litt på hvordan jeg skal gå fram for å forsøke å få jenta til å tenke fornuftig og på sitt eget beste.

Hun var mitt lille hjertebarn gjennom hele oppveksten sin, var ei flott og nydelig jente, men har nok desverre hørt og sett litt for mye jævelig!

Jeg trenger råd på hvordan vi kan finne tilbake til den gode kontakten vi hadde, og om hvordan jeg kan forsøke å prate med henne. Har tenkt å åpne dørene her hjemme, men hvordan skal jeg få i gang en god dialog med henne, uten å støte henne vekk?

[Twigi]

Så flott at du vil stille opp for hjertebarnet ditt!

Tror likevel at det kan bli en vel tøff jobb å skulle gjøre på egenhånd.... men det er selvfølgelig avhengig av hvor tøft jenta har det.

Hørtes veldig smart ut med en jentekveld. Mimre fritt over hvor skjønn hun var som liten jente! Jeg har selv en ungdom i min omgangskrets som regnes for å være litt vanskelig, men vi har hatt kjempekontakt siden har var baby, så han er aldri vrang mot meg

Hvis situasjonen er veldig alvorlig, så ville jeg kanskje vurdert to ting:

1) ikke åpne huset mitt fullstendig - fristelsene kan bli for store, og plutselig så mangler det noe (da blir dere kanskje like lei dere alle tre, både du, jenta og mora)

2) Kan du skaffe deg noe hjelp fra det profesjonelle hjelpeapparatet? En kurator av noe slag må vel være kjempeglad hvis det finnes en voksen støtte-person som kan være tilstede for jenta, men samtidig kunne få veiledning slik at det funker best mulig.

Lykke til, ihvertfall!

[Gjest birthe]

Etter resturantbesøk, såkan du ta en tlf til henne. Du kan jo si at du "så" at hun ike har det helt bra osv.

Du kan jo spørre sånn forsiktig da dere er ute hva hun har tenkt å jobbe med/planer osv.....

[Gjest oppptimisten]

Ja, dette er kjempevanskelig. men er det noe jeg kan bidra med så skal jeg virkelig prøve. Tror jeg skal ta en telefon og søke litt råd hos fagfolk. Har kjempet med nebb og klør for denne jenta tidligere, og har virkelig hatt en dårlig følelese og tenkt mye på henne de siste årene. Føler at jeg kanskje tar på meg mer enn jeg har komptanse til, men kanskje er det en trygg voksen hun trenger i livet sitt?? Må jo bli kjent med henne helt på nytt, og håprt jrg klarer det..

Får så dårlig samvittighet når jeg tenker på at jeg nok lekte struts for 10-15 år tilbake og ikke var tøff nok til å ta ta i galskapen som på alle måter var tilstede dengang..

[Gjest Leola]

Det er langt ifra enkelt å vite hvordan du skal nærme deg narkomane. Jeg råder deg til å ringe til en hjelpetelefon/hjelpeorganisasjon og få hjelp av fagfolk. Ingen bør foreta seg noe uten eksperthjelp i slike tilfeller. Jeg har selv en sønn som hadde drevet med narkotika i ett år uten at jeg og faren ante noenting - heldigvis så kom han til oss og bad om hjelp. Da er det litt enklere - men før jeg tok ham hjem så ringte jeg til et par støtte-telefoner og fikk snakke med mennesker som har opplevd det samme som meg - den hjelpen jeg fikk der var uvurdelig. Hadde jeg ikke tatt disse telefonene før jeg fikk sønnen min hjem - så hadde jeg gått i "fellen" mange ganger. Nå visste jeg hva jeg skulle se etter og kunne "ta ham i løgn" og usannheter. Det har gått veldig fint hjemme hos oss - sønnen min har vært stoff-fri lenge - har fått tilbake gamle kompiser og tatt opp gamle interesser og hobbier.

Det viktigste hvis en narkoman skal bort fra stoff er å kutte enhver kontakt med personer i stoffmiljøet. Det er alfa/omega - hvis de sier at de kan være med disse personene uten å bruke stoff - så lyver de - det ble jeg advart mot på forhånd både av lege og andre pårørende. Og jeg fikk erfare det selv med sønnen min. Det viktigste er å kutte alle bånd til narkotikamiljøet. Først da kan minbrukeren begynne løpet med å bli stoff-fri.

Lykke til !

[Gjest oppptimisten]

Takk for flotte og informativt svar.. Moren hennes fortalte et hun bor sammen med en gutt som også er narkoman, så jeg innser at dette er komplisert. Siden jenta er uten kontakt med øvrige familie, så har jeg først og fremst tenkt å forsøke å få tilbake den fine og nære kontakten vi hadde, og se om det er mulig å nærme meg på den måten. Jeg tror nok også jeg skal ta i mot de rådene om å ta kontakt med eksperter på området.