Er det bare å trekke seg helt vekk fra alt det sosiale?

[AnonymBruker]

Jeg er 42 år og har hele livet slitt med å tyde de sosiale kodene. Og når en er sårbar, føler mange for å hakke på en. Jeg føler at jeg får kjeft overalt, det toppet seg da jeg fikk tilsnakk fra mine egne ansatte. Og sånn har det vært hele livet, fra jeg var barn. Jeg ble grovt mobbet på skolen, latterliggjort og frosset ut av jentegjengen. 

Folk trekker seg vekk fra meg, og jeg trekker meg vekk fra dem som konsekvens. Selv om det er ensomt, er det bedre slik. Jeg har begynt å takke nei til felles turer med kolleger, takket nei til to utdrikningslag og en bursdag. Fordi nesten hver gang jeg møter opp på sånt, blir jeg ignorert. Når jeg henvender meg til folk, så later de som jeg ikke sa noe.

Jeg har en fantastisk samboer, utrolig fine barn, god utdanning, to gode jobber og en hobby som gir ekstra inntekt. I det siste har jeg igangsatt to store prosjekter på siden av jobbene som jeg lyktes med. I begge jobbene arbeider jeg med mennesker, så hvis jeg virkelig var så fæl og ekkel som mine bekjente gir inntrykk av, ville jeg ikke ha mestret jobbene.

Er det egentlig bare å innse at jeg ikke bør delta på noe sosialt med mindre jeg må? Samboer jobber turnus på båt, så jeg er mye alene. Blir man vant til ensomheten? 

Anonymkode: 980ad...89c

[AnonymBruker]

Det er vel bedre å ta til seg tilbakemeldinger, jobbe med seg selv og slutte med unnvikelse og offerrolle. 

Anonymkode: 67d6c...1af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er vel bedre å ta til seg tilbakemeldinger, jobbe med seg selv og slutte med unnvikelse og offerrolle. 

Anonymkode: 67d6c...1af

Og det vil jeg så gjerne! Men når ingen gir pekepinn på hva som er galt, er det umulig å forbedre det. Å jobbe med seg selv basert på de få tilbakemeldinger om at jeg er rar eller en taper går jo ikke. Jeg inntar heller ikke offerrollen her, men stiller spørsmålet om jeg bør trekke meg ut av sosiale settinger av hensyn til meg selv. Jeg synes ikke synd på meg selv, er bare lei av slik oppførsel mot meg. Og ved å trekke meg vekk vil jeg jo unngå i bli kjeftet og pirket på, ignorert osv.  

Anonymkode: 980ad...89c

[AnonymBruker]

Får du hjelp til å bearbeide? 

Se på deg selv utenfra. Du har ansatte, du blir invitert til utdrikningslag, bursdag. Så du blir ikke frosset ut, eller mobbet, eller hakket på. Da ville jo disse invitasjonene aldri kommet. 

Min antagelse her er at det ikke er hva som blir sagt som er problemet, men hvordan du tar det. Du går på nåler, tolker alt som blir sagt til deg i lys av tidligere opplevelser. Jeg har ei venninne som er lik. Si vi, sammen med andre, tar 1-2 glass ute på byen. Om en annen skal oppsummere hvordan jeg og hun opplevde kvelden, så vil de si den var lik for begge. Om du spør meg vil jeg si at den var super, og at det ikke ble sagt en eneste negativ ting. Om du spør min venninne ville hun følt et visst ubehag, og sikkert hatt 10-20 negative erfaringer knyttet til hva som ble sagt til henne. 

Tilsvarende. Alle opplever at de ikke er med i samtalen innimellom. De fleste vil bare snakke litt høyere, skifte tema, skyte inn noe. Min venninne vil bare bli stille, gruble, få vonde tanker, og med det bli enda mer utafor. 

 

Anonymkode: 9eb36...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Får du hjelp til å bearbeide? 

Se på deg selv utenfra. Du har ansatte, du blir invitert til utdrikningslag, bursdag. Så du blir ikke frosset ut, eller mobbet, eller hakket på. Da ville jo disse invitasjonene aldri kommet. 

Min antagelse her er at det ikke er hva som blir sagt som er problemet, men hvordan du tar det. Du går på nåler, tolker alt som blir sagt til deg i lys av tidligere opplevelser. Jeg har ei venninne som er lik. Si vi, sammen med andre, tar 1-2 glass ute på byen. Om en annen skal oppsummere hvordan jeg og hun opplevde kvelden, så vil de si den var lik for begge. Om du spør meg vil jeg si at den var super, og at det ikke ble sagt en eneste negativ ting. Om du spør min venninne ville hun følt et visst ubehag, og sikkert hatt 10-20 negative erfaringer knyttet til hva som ble sagt til henne. 

Tilsvarende. Alle opplever at de ikke er med i samtalen innimellom. De fleste vil bare snakke litt høyere, skifte tema, skyte inn noe. Min venninne vil bare bli stille, gruble, få vonde tanker, og med det bli enda mer utafor. 

 

Anonymkode: 9eb36...32a

Er ikke dette uhøffelig? 

TS: har du sjekket om du har adhd? Kan det være at du sliter i større grupper og sosiale sammenkomster fordi det blir for mange inntrykk og du ikke henger med? Du bli jo invitert. 

 

Anonymkode: 4ff41...289

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Er ikke dette uhøffelig? 

TS: har du sjekket om du har adhd? Kan det være at du sliter i større grupper og sosiale sammenkomster fordi det blir for mange inntrykk og du ikke henger med? Du bli jo invitert. 

 

Anonymkode: 4ff41...289

Jeg tenker mer Aspergers syndrom. 

Anonymkode: 02ec8...df0

[Majer]

Det kan hende store samlinger ikke er det som passer deg best? Er man med bare en annen kan man styre samtalen som man føler for. Jeg har god "sosial kompetanse", men jeg liker å gå litt utenfor komfortsonen og oppføre meg litt spesielt. Føler det er lettere å få dype vennskap om man tør å være litt rar en gang i blant bare det ikke blir for mye. Vanskeligere å få til i større grupper siden folk er forskjellige og noen tar mer plass enn andre. 

[AnonymBruker]

Djeez. ADHD og Aspergers? Blir helt oppgitt over «diagnosehysteriet»

Anonymkode: e14d3...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker mer Aspergers syndrom. 

Anonymkode: 02ec8...df0

Har ikke det, jeg har faktisk blitt utredet for det. ADHD har jeg heller ikke, da jeg verken har læresvansker, sinneproblemer eller konsentrasjonsproblemer.

Anonymkode: 980ad...89c