Hvordan skal jeg klare å stole på han når han sier han vil ha meg?

[AnonymBruker]

Jeg har det jeg egentlig vil si er et luksusproblem. Jeg har de siste to årene datet en flott fyr. Vi har masse felles interesser, gode samtaler, mye moro, god sex og i det hele tatt et flott forhold. 

I mitt siste forhold før dette savnet jeg mye fysisk. Som et eksempel var det lite kjærtegn, for han likte ikke det, og det var ingen kyssing, da han ikke likte det heller. 

Jeg har også med meg en del komplekser fra ungdomstid, jeg var aldri veldig populær, og ikke veldig pen. Jeg har få, men gode venner, jeg ønsker gjerne å være mer sosial enn det jeg var den gangen. 

Han jeg er med nå gir meg alt det fysiske jeg savnet, og en haug kompliment. Han er det jeg kaller hypersosial, har gode og nære venner, men også en haug bekjente. Og han er flott å se på, i mine øyne i en annen liga enn meg. 

Problemet mitt er at uansett hva han sier, gjør og måter han viser meg det på, så gnager tenåringsmeg "hvorhen vil han ha deg, han som er så fin, god, osv? “

Hva skal jeg gjøre for å få denne indre kritikeren i meg til å slutte, jeg er så utrolig glad i denne mannen, og vil virkelig ikke miste det vi har. men blir redd for at usikkerheten min skal gjøre han lei rett og slett.. 

Anonymkode: a66f6...49c

[AnonymBruker]

Sannheten er at man kan aldri stole på noen. Iallfall ikke menn. Gode venninner og sånt, kanskje, for de bryr seg ikke om hvordan du ser ut. Menn er i stor grad opptatt av utseende og andre kvinner. Hadde de ikke vært det, hadde de ikke glodd etter vakre damer på butikken og på gata, de hadde ikke sett porno, de hadde ikke fulgt pene damer på nett osv. Men de gjør det. Sånn er det bare. 

Jeg har ingen råd, jeg kjenner til denne håpløsheten. Jeg unngår bevisst relasjoner med menn fordi det får meg til å føle meg dårlig, og jeg vet at om noe er for godt til å være sant, så er det alltid det. Om en mann overøser meg som er stygg, med komplimenter, så er det et faretegn. 

Dessverre kommer han til å bli lei av deg på grunn av usikkerheten. Så det må du rett og slett bare slutte med. Prøve å gi faen. Velge å stole på han. Men da åpner du også opp for å bli knust i tusen biter. Det er en svær risiko å ta. Lykke til. 

Anonymkode: 0e419...82e

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sannheten er at man kan aldri stole på noen. Iallfall ikke menn.

Herregud, for noe tull. 

 

TS, du må bearbeide din usikkerhet og få opp selvtilliten. Uten selvtillit vil du aldri tro på ham eller noen. Han vil være nær deg - dere har datet i to år. To år fylt med gode samtaler, god sex og i hele tatt et flott forhold, som du skriver selv. Ingen gidder å bruke all sin tid på et menneske man ikke er glad i - ingen orker å ta på et menneske man ikke er tiltrukket av. Han er helt klart fryktelig glad i deg. Kanskje det vil hjelpe om du åpner opp om din usikkerhet? 

[AnonymBruker]

For min del handler det om å ikke bekymre meg for noe jeg ikke har kontroll over. Det er bortkastet energi. Jeg har opplevd grov utroskap i 2/2 lange forhold, men orker ikke leve som om jeg kan bli såret rundt hver en sving. For det har jeg null kontroll over. Gir litt faen og bare lever, så tar jeg bekymringene om de faktisk kommer.

Og bruker generelt magefølelsen som forteller når noe faktisk er galt og man bør bekymre seg/gjøre noe.

Anonymkode: dab6f...1bb

[AnonymBruker]

Eg har vore saman med mannen min sidan vi var tenåringar. 17 år seinare kan eg framleis  lure fryktelig på kvifor han vil ha meg😅 Akkurat no går eg i terapi, ikkje på grunn av dette, altså, men det begynner å demre litt for meg kvifor eg ikkje kan stole heilt på at han vil ha meg (sjølv om han viser med "heile seg" at han vil). For min del handlar det mykje om korleis eg har blitt behandla -og korleis eg har behandla meg sjølv sidan eg var veldig lita. Jobbar med å "godta" at eg har verdi i meg sjølv og prøve å slutte å tenke på meg sjølv som ein "ikkje person". Det tek tid,men har begynt å hjelpe. Kanskje det kan gje meining for deg også å tenke i dei baner? Tenk over om du er veldig sjølvkritisk. Er dine behov og ønsker like viktige som andre sine, eller kjem dei i siste rekke? Vil tru at du må jobbe med ditt eige sjølvbilete for å føle deg tryggare i forholdet (men no snakkar eg ut frå meg og mi erfaring, kanskje dette er eit stort bomskudd 😅) 

Anonymkode: 8ecd3...2ec

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (12 timer siden):

TS, du må bearbeide din usikkerhet og få opp selvtilliten. Uten selvtillit vil du aldri tro på ham eller noen. Han vil være nær deg - dere har datet i to år. To år fylt med gode samtaler, god sex og i hele tatt et flott forhold, som du skriver selv. Ingen gidder å bruke all sin tid på et menneske man ikke er glad i - ingen orker å ta på et menneske man ikke er tiltrukket av. Han er helt klart fryktelig glad i deg. Kanskje det vil hjelpe om du åpner opp om din usikkerhet? 

Å være tiltrukket av noen er ikke det samme som å elske. En mann kan fint være tiltrukket av flere kvinner samtidig, og være med flere kvinner samtidig. Han er overhodet ikke "helt klart fryktelig glad i deg" nei, sier du dette om en mann som ligger med ei dame også? Det er ikke slik at så snart man har sex eller tilbringer tid sammen så betyr det at mannen liker dama. Noen menn går all in for å få seg et knull og en fast sexpartner

Anonymkode: 0e419...82e