Hvordan merker jeg at baby er lykkelig eller «veloppdratt»?

[AnonymBruker]

Jeg har en baby på 9.5 mnd. Hvordan kan jeg vite om baby har fått det hen ønsker? Om hen har det bra? Om hen er tilfreds? Babyen min er en glad unge, hen gråter når hen må ha sine behov dekt, og er ellers smilende. Men for bekreftelsens skyld, hva vil dere definere et barn som har fått opplevelsen av gode foreldre? At babyen har det bra?
 

Babyen vår hører at vi krangler (ganske mye) Av og til høylytt.. Får så dårlig samvittighet, å rett etterpå så viser jeg barnet mye kjærlighet å smil, selv om jeg ikke alltid er i humør til det. Jeg føler jeg svikter hen, at jeg kommer til å få et barn som har mange psykiske lidelser.. Jeg føler jeg har failet, men gjør så godt jeg kan.. Jeg prøver vel kanskje litt for mye. Jeg får dårlig samvittighet om jeg lar hen leke alene i 5-10 min, å vil alltid være sammen med hen slik at hen ikke føler seg tilsidesatt eller ignorert, men jeg vet at barn har godt av å leke alene også.. Vi er veldig opptatt av å vise foran baby etterpå en krangel at vi er gode med hverandre å viser barnet at selv om vi krangler så er vi glade etterpå. Kommer også til å si til barnet når hen blir eldre og spør «kranglet dere?» jeg «ja, vi kranglet, men ingenting er din feil, å beklager at du hørte det. Vi er venner nå, og vi elsker hverandre» osv osv.. (Jeg leser mye oppdragelsesbøker) å synes det er fint å kunne lære hvordan man skal håndtere ting i fremtiden og å bli bedre til å være foreldre. 

Anonymkode: 7dd22...070

[AnonymBruker]

Dette høres helt normalt ut, og babyen din har det sikkert bra. MEN: Gå et annet sted å krangle. Ingen barn liker å høre på det.. 

Anonymkode: ed0a6...8cd

[AnonymBruker]

Dere har sviktet som foreldre når dere står og krangler foran ungen. 

Anonymkode: 0f960...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dere har sviktet som foreldre når dere står og krangler foran ungen. 

Anonymkode: 0f960...565

Trengte jeg å høre dette? Hvorfor skriver du det når det faktisk er det jeg er lei meg for? Fint å kunne sitte bak «anonym» å strø salt i såret. 

Anonymkode: 7dd22...070

[AnonymBruker]

Virker som du allerede er god på å tolke signalene til din baby. Baby vil gråte å vise misnøye når den trenger noe (med mindre den er vant til å bli ignorert over tid og har gitt opp). Så klart det er uheldig å krangle så barnet hører det, men dette vet du jo, og er bakgrunnen for ditt innlegg, så du fortjener ikke å høre noe om det her;) 

Anonymkode: d83fb...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Virker som du allerede er god på å tolke signalene til din baby. Baby vil gråte å vise misnøye når den trenger noe (med mindre den er vant til å bli ignorert over tid og har gitt opp). Så klart det er uheldig å krangle så barnet hører det, men dette vet du jo, og er bakgrunnen for ditt innlegg, så du fortjener ikke å høre noe om det her;) 

Anonymkode: d83fb...991

Tusen takk for fin kommentar 😊 Ja, baby gråter ikke mye, kun når hen er misfornøyd med noe. Selvfølgelig er det ganger hen sutrer en stund mens jeg vasker på kjøkkenet eller henger opp klær. Eneste gangen hen gråter slik at hen hulker er når jeg kjører og ikke har mulighet til å gi hen grøt eller pupp 😂 Ligger alltid sammen med baby til hen sovner, bysser (dette av eget valg) da jeg vil nyte babytiden og synes det er koselig, jeg bruker også å legge baby i min seng da jeg føler meg trygget og synes det er kos (baby også) hehe, så våkner aldri av barnegråt, men heller en liten en som tuller å krabber over ansiktet mitt å lugger 😂 
 

Er vel mest når jeg ikke har tid til baby, som da jeg rydder osv at jeg får dårlig samvittighet over å føle at baby føler seg oversett.. jeg har adhd så jeg klarer ikke sitte i ro.. føler jeg er misslykket, for jeg har så høye forventninger til meg selv, å blir knust når jeg føler jeg har gjort noe galt.. 

Anonymkode: 7dd22...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Trengte jeg å høre dette? Hvorfor skriver du det når det faktisk er det jeg er lei meg for? Fint å kunne sitte bak «anonym» å strø salt i såret. 

Anonymkode: 7dd22...070

Du spør, må nesten regne med svar 😅

Hilsen Karina. 

Anonymkode: 0f960...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Trengte jeg å høre dette? Hvorfor skriver du det når det faktisk er det jeg er lei meg for? Fint å kunne sitte bak «anonym» å strø salt i såret. 

Anonymkode: 7dd22...070

Det høres ut som om du planlegger å fortsette å krangle. Dere burde heller bestemme dere for å slutte, gå i parterapi!

Har selv vokst opp med foreldre som kranglet og det har påvirket masse negativt. Tror ikke det er bra for barn å utsettes uansett alder. Dere burde heller lære barnet at det går an å diskutere og ha ulike meninger uten å begynne å krangle.

Anonymkode: 08bb1...a9d

[AnonymBruker]

Krangling forårsaker ekstremt mye stress hos barnet. Som kommer til å påvirke barnet enormt i ettertid. At du lar barnet føle seg utrygt i eget hjem med egne foreldre er noe dere MÅ jobbe med. 

Anonymkode: 4c5f8...745

[AnonymBruker]

Først og fremst så høres det ut som babyen deres er heldig. Ut i fra det du beskriver er du sensitiv overfor hvordan hen har det, og en reflektert mamma. 

Krangling kan jo være mye forskjellig. Fra respektfull diskusjon til bruk av fysisk og psykisk vold mot hverandre. Det første er absolutt ikke skadelig, det siste er helt klart det. Og så er det mye i mellom. Babyer og barn legger merke til hvordan vi er mot hverandre, og hva en gjør er viktigere enn hva en sier. Så er dere ugreie mot hverandre i kranglene, vil barnet fange opp det, selv om dere sier at dere elsker hverandre etterpå. 

Jeg kan ikke vite hvordan ting er hos dere, men jeg tror ikke babyen har tatt skade av kranglingen. Hvis det er "stygge" krangler med roping og kjefting eller at dere er ufine mot hverandre, tenker jeg at det viktigste er at dere tar tak i det nå. Å få et godt samarbeidsklima dere i mellom vil være en veldig god ting for barnet deres, og for dere også. 

Anonymkode: 33ecc...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det høres ut som om du planlegger å fortsette å krangle. Dere burde heller bestemme dere for å slutte, gå i parterapi!

Har selv vokst opp med foreldre som kranglet og det har påvirket masse negativt. Tror ikke det er bra for barn å utsettes uansett alder. Dere burde heller lære barnet at det går an å diskutere og ha ulike meninger uten å begynne å krangle.

Anonymkode: 08bb1...a9d

Hvordan har det påvirket deg? Har du psykiske problemer? Har du utdannelse? Holder på venner osv? Spør av nyskjerrighet 

Anonymkode: 7dd22...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan har det påvirket deg? Har du psykiske problemer? Har du utdannelse? Holder på venner osv? Spør av nyskjerrighet 

Anonymkode: 7dd22...070

Virker kun som du spør for å slippe å slutte å krangle. 

Anonymkode: 4c5f8...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Først og fremst så høres det ut som babyen deres er heldig. Ut i fra det du beskriver er du sensitiv overfor hvordan hen har det, og en reflektert mamma. 

Krangling kan jo være mye forskjellig. Fra respektfull diskusjon til bruk av fysisk og psykisk vold mot hverandre. Det første er absolutt ikke skadelig, det siste er helt klart det. Og så er det mye i mellom. Babyer og barn legger merke til hvordan vi er mot hverandre, og hva en gjør er viktigere enn hva en sier. Så er dere ugreie mot hverandre i kranglene, vil barnet fange opp det, selv om dere sier at dere elsker hverandre etterpå. 

Jeg kan ikke vite hvordan ting er hos dere, men jeg tror ikke babyen har tatt skade av kranglingen. Hvis det er "stygge" krangler med roping og kjefting eller at dere er ufine mot hverandre, tenker jeg at det viktigste er at dere tar tak i det nå. Å få et godt samarbeidsklima dere i mellom vil være en veldig god ting for barnet deres, og for dere også. 

Anonymkode: 33ecc...9e2

Både jeg og samboer har meget sterke personligheter, vi er forferdelig sta, å nekter å gi oss.. har hendt at baby har våkna av at vi har krangla.. 😭 det er ikke ofte, kanskje 2-3 ganger på 9 mnd. Vi kan krangle foran baby, men jeg er veldig påpasselig på at vi demper lydnivået når hen er tilstede, men det er ikke alltid like lett..  Jeg har også veldig dårlig samvittighet for at baby var oppe i stua, jeg og samboer diskuterte nede i kjellerleiligheta, jeg ble så sint at jeg slemra med døra. Hørte da at baby gråt. Første gangen hen har grått av krangling. Hen bruker ikke å gråte når vi er høylytte, så dette bekymret meg også.. kun når døra smalt igjen, dette var på andre siden av huset, så det var ikke høyt for hen, men jeg fikk et søkk i meg.. 😭 kan hende vi har ropt til hverandre mens baby er tilstede.. flere ganger tenkt på å melde barneværnet inn slik at noen andre kan ta vare på barnet, fordi jeg føler jeg har sviktet som mamma, å nå er det for sent siden baby er ødelagt føler jeg 

Anonymkode: 7dd22...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Virker kun som du spør for å slippe å slutte å krangle. 

Anonymkode: 4c5f8...745

Nei, jeg spør for å vite hvordan det har gått med deg mtp krangling i barndommen 

Anonymkode: 7dd22...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Både jeg og samboer har meget sterke personligheter, vi er forferdelig sta, å nekter å gi oss.. har hendt at baby har våkna av at vi har krangla.. 😭 det er ikke ofte, kanskje 2-3 ganger på 9 mnd. Vi kan krangle foran baby, men jeg er veldig påpasselig på at vi demper lydnivået når hen er tilstede, men det er ikke alltid like lett..  Jeg har også veldig dårlig samvittighet for at baby var oppe i stua, jeg og samboer diskuterte nede i kjellerleiligheta, jeg ble så sint at jeg slemra med døra. Hørte da at baby gråt. Første gangen hen har grått av krangling. Hen bruker ikke å gråte når vi er høylytte, så dette bekymret meg også.. kun når døra smalt igjen, dette var på andre siden av huset, så det var ikke høyt for hen, men jeg fikk et søkk i meg.. 😭 kan hende vi har ropt til hverandre mens baby er tilstede.. flere ganger tenkt på å melde barneværnet inn slik at noen andre kan ta vare på barnet, fordi jeg føler jeg har sviktet som mamma, å nå er det for sent siden baby er ødelagt føler jeg 

Anonymkode: 7dd22...070

Dette er jo ikke bra for barnet ihvertfall. Dere kan ikke fortsette å krangle slik som dette

Anonymkode: 89e5b...618

[Vera]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Både jeg og samboer har meget sterke personligheter, vi er forferdelig sta, å nekter å gi oss.. har hendt at baby har våkna av at vi har krangla.. 😭 det er ikke ofte, kanskje 2-3 ganger på 9 mnd. Vi kan krangle foran baby, men jeg er veldig påpasselig på at vi demper lydnivået når hen er tilstede, men det er ikke alltid like lett..  Jeg har også veldig dårlig samvittighet for at baby var oppe i stua, jeg og samboer diskuterte nede i kjellerleiligheta, jeg ble så sint at jeg slemra med døra. Hørte da at baby gråt. Første gangen hen har grått av krangling. Hen bruker ikke å gråte når vi er høylytte, så dette bekymret meg også.. kun når døra smalt igjen, dette var på andre siden av huset, så det var ikke høyt for hen, men jeg fikk et søkk i meg.. 😭 kan hende vi har ropt til hverandre mens baby er tilstede.. flere ganger tenkt på å melde barneværnet inn slik at noen andre kan ta vare på barnet, fordi jeg føler jeg har sviktet som mamma, å nå er det for sent siden baby er ødelagt føler jeg 

Anonymkode: 7dd22...070

Men kjære deg..

Du adresserer jo det egentlige problemet - uten å egentlig adressere det. Du VET at kranglingen ikke er bra, og derfor overkompenserer du overfor barnet ditt. 
Hvorfor ikke heller løse det som egentlig er problemet? Du vet at du er en god mamma. Det er udiskutabelt. 
Men du vet også at du oppdrar barnet ditt i et miljø som ikke er bra. Krangling mellom barnets hovedpersoner medfører stress hos barnet. Barnet blir usikkert, og reagerer med stress. 
 

Jeg syns du heller skal legge krefter i å ordne forholdene rundt barnet - for det er ingenting i veien med deg som mamma. Men det er noe i veien med forholdet mellom deg og barnets pappa. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trengte jeg å høre dette? Hvorfor skriver du det når det faktisk er det jeg er lei meg for? Fint å kunne sitte bak «anonym» å strø salt i såret. 

Anonymkode: 7dd22...070

Du trengte helt sikkert ikke å høre det, men det hjelper veldig lite at dere er «gode» med hverandre etterpå. Det blir falskt og barnet kommer til å gjennomskue dere etterhvert. Voks opp og prat på en rolig måte isteden for å krangle. 

Anonymkode: bb640...efb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Både jeg og samboer har meget sterke personligheter, vi er forferdelig sta, å nekter å gi oss.. har hendt at baby har våkna av at vi har krangla.. 😭 det er ikke ofte, kanskje 2-3 ganger på 9 mnd. Vi kan krangle foran baby, men jeg er veldig påpasselig på at vi demper lydnivået når hen er tilstede, men det er ikke alltid like lett..  Jeg har også veldig dårlig samvittighet for at baby var oppe i stua, jeg og samboer diskuterte nede i kjellerleiligheta, jeg ble så sint at jeg slemra med døra. Hørte da at baby gråt. Første gangen hen har grått av krangling. Hen bruker ikke å gråte når vi er høylytte, så dette bekymret meg også.. kun når døra smalt igjen, dette var på andre siden av huset, så det var ikke høyt for hen, men jeg fikk et søkk i meg.. 😭 kan hende vi har ropt til hverandre mens baby er tilstede.. flere ganger tenkt på å melde barneværnet inn slik at noen andre kan ta vare på barnet, fordi jeg føler jeg har sviktet som mamma, å nå er det for sent siden baby er ødelagt føler jeg 

Anonymkode: 7dd22...070

Du bør snakke med legen din om disse tankene dine. 

Anonymkode: 3a8ba...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Både jeg og samboer har meget sterke personligheter, vi er forferdelig sta, å nekter å gi oss.. har hendt at baby har våkna av at vi har krangla.. 😭 det er ikke ofte, kanskje 2-3 ganger på 9 mnd. Vi kan krangle foran baby, men jeg er veldig påpasselig på at vi demper lydnivået når hen er tilstede, men det er ikke alltid like lett..  Jeg har også veldig dårlig samvittighet for at baby var oppe i stua, jeg og samboer diskuterte nede i kjellerleiligheta, jeg ble så sint at jeg slemra med døra. Hørte da at baby gråt. Første gangen hen har grått av krangling. Hen bruker ikke å gråte når vi er høylytte, så dette bekymret meg også.. kun når døra smalt igjen, dette var på andre siden av huset, så det var ikke høyt for hen, men jeg fikk et søkk i meg.. 😭 kan hende vi har ropt til hverandre mens baby er tilstede.. flere ganger tenkt på å melde barneværnet inn slik at noen andre kan ta vare på barnet, fordi jeg føler jeg har sviktet som mamma, å nå er det for sent siden baby er ødelagt føler jeg 

Anonymkode: 7dd22...070

Herregud, dette er virkelig ikke bra. 

Anonymkode: 0f960...565

[AnonymBruker]

Vera skrev (12 minutter siden):

Men kjære deg..

Du adresserer jo det egentlige problemet - uten å egentlig adressere det. Du VET at kranglingen ikke er bra, og derfor overkompenserer du overfor barnet ditt. 
Hvorfor ikke heller løse det som egentlig er problemet? Du vet at du er en god mamma. Det er udiskutabelt. 
Men du vet også at du oppdrar barnet ditt i et miljø som ikke er bra. Krangling mellom barnets hovedpersoner medfører stress hos barnet. Barnet blir usikkert, og reagerer med stress. 
 

Jeg syns du heller skal legge krefter i å ordne forholdene rundt barnet - for det er ingenting i veien med deg som mamma. Men det er noe i veien med forholdet mellom deg og barnets pappa. 

Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, dette var et planlagt barn, så lykken var så høy når jeg fikk hen. Jeg og samboer har det veldig bra når vi har det bra, men helt jævli når det er dritt..  Jeg har tenkt flere ganger på å gå i fra han, fordi jeg vil skåne barnet vårt mtp krangling.. Vi har hus sammen, jeg har ikke noen å «rømme til» å bo hos. Jeg føler meg låst til å være her og sammen med han. Vi ordner alltids opp, men det er liksom alltid «neste gang» det blir styr.. jeg klarer heller aldri fullføre det å dra på visning for vi ordner opp igjen. Han har også det behovet for å ordne opp, å viser at han ikke vil miste meg. Men jeg føler at dette forholdet ødelegger barnet mitt. Vi er i terapi, men det hjelper ikke. Han blir veldig høylytt, jeg også, men det et jeg som maser på han om å dempe seg. Han er mer interessert i om naboer hører enn om barnet vårt hører virker det som.. Ser liksom ikke lyset i tunellen, å jeg klarer ikke komme meg unna.. 

Anonymkode: 7dd22...070