Kan man være en fungerende deprimert person?

[AnonymBruker]

Jeg er utrolig sint til alle døgnets tider, og det skal så lite til som et blikk eller kommentar for å få emg til å bli rasende. Jeg har aldri slitt med så intense sinneproblemer før i hele mitt liv, og jeg vet jeg ikke er sånn til vanlig. Kan dette være tegn på depresjon? Er ikke deprimerte mennesker sengeliggende og ikke får til å spise, ta vare på seg selv etc?

Føler ordet deprimert er utvannet, og vet ikke helt hva som kjennetegnes som ordentlig depresjon. Noen av dere som vet?

Anonymkode: 174d3...f4b

[CorvusCorax]

Vel, det er forskjellige grader av depresjon. Sant, det høres ikke ut som du er alvorlig deprimert. Men mulig du er moderat. 

[AnonymBruker]

Depresjon er en diagnose. Det er også et paraplybegrep, så det er ikke én måte å ha depresjon på. Prat med fastlegen din om dette.

Jeg har diagnosen tilbakefallende depresjon og er utad et fungerende menneske. Jeg har fulltidsjobb, har studert i 6 år, trener og er sosial. Det er en stereotypi at de som er deprimerte kun ligger i senga. Når det er sagt så har jeg også slike dager.

Anonymkode: e907b...eba

[AnonymBruker]

Jeg er en kronisk moderat deprimert person som fungerer. Det er ikke alltid jeg har fungert, men noen av oss gjør det bra når vi får løpt fra vår egen hjerne. Dermed er det muligheter for å fungere i jobb, gjerne en som er såpass travel at hjernen sier ha det bra. Om du er deprimert avgjøres forsåvidt i psykiatrien - dersom du har mistanke om at du sliter mentalt, så snakk med din lege. Hun eller han kan eventuelt henvise deg.

Anonymkode: 1bc95...c50

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjon, til det punktet at jeg var suicidal, det betyr ikke at jeg ikke var fungerende. Langt derifra, jeg var hyperproduktiv og aktiv under den perioden jeg hadde det verst, prøvde som best jeg kunne og aldri ha et tomt øyeblikk for meg selv, sørget også får å slippe å legge meg edru. 
 

Da jeg slet med dette fullførte jeg mastergraden min og begynte på doktorgraden, så produktiviteten var på plass, den var nok også litt av redning for meg, da arbeidspresset tvang hodet over på andre ting mer. Da jeg var alene og ikke hadde noe jeg måtte gjøre, det var verst.

 

Anonymkode: 52858...fed

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen alvorlig depresjon, men jeg er tilsynelatende fungerende for andre.

Anonymkode: ae79e...341

[Almando]

Depresjon kan oppleves ulikt fra person til person. Anbefaler deg å lese boken Lykketyvene. Det er en stor forskjell på å være trist og lei, og det å være deprimert. De som lider av alvorlig depresjon er ofte sengeliggende, spiser dårlig/lite, tar ikke vare på seg selv, jobber ikke og isolerer seg over lengre tid. Det er ganske stor forskjell på det å være litt deprimert og å være alvorlig deprimert, det ligger jo litt i betegnelsen også; alvorlig. 

Om du tror du er deprimert kan du ta kontakt med fastlegen og bli henvist til psykolog. Eventuelt gå til privat psykolog hvor du ikke trenger henvisning. Mange fungerer fint i det sosiale og arbeidslivet selv om de er deprimerte, og de kan også oppleves som friske og normale av andre. 

Endret 8. juni 2021 av Almando

[AnonymBruker]

Du kan umulig ha det så bra inni deg når du reagerer slik så ja, drt kan være tegn på depresjon/angst. Det er igjen symptom på at det er noe med drg selv/livet ditt du ikke er fornøyd med. Begynn å se her. Har også lest at det som irriterer oss med andre som regel er en 'skyggeside'vi har i oss selv, gjerne undertrykker og ubevisst. Dette kan du også prøve å se på.

Anonymkode: fb01a...328

[Cata]

Jeg har vært deprimert og jeg var "semi-fungerende". Jeg taklet jobb og det å holde et noenlunde greit nivå av personlig hygiene så utad fungerte jeg nokså bra. Når arbeidsdagen var over var det riktignok slutt på kreftene også så mye annet maktet jeg ikke. Det var stort sett å gå hjem og henge over PC til jeg gikk og la meg. Tror jeg vasket gulv ca. 3 ganger på et halvt år. (Bra det bare var støv som la seg...) 

Jeg gikk på butikken og handlet, vanligvis på vei hjem fra jobb så jeg skulle slippe å gå ut igjen. På gode dager tvang jeg meg til å gå en tur, men det måtte skje etter mørkets frembrudd for jeg orket ikke møte folk og det var færre ute da. Fredag pleide tårene komme for jeg hadde brukt opp skuespiillerevnene mine omtrent kl 13 hver fredag så da kollapset jeg. Fryktelig pinlig, men jeg hadde en jobb der jeg innimellom kunne "gjemme" meg litt og lukke døra bak meg så jeg sparte den type oppgaver til fredag. 

Vet ikke helt hvor representativ jeg er, men det er slik jeg husker reaksjonene mine i allfall. 

[AnonymBruker]

Har mild form for depresjon og det må jeg leve med visst nok. Det kommer og går. Når jeg har det så får jeg negative tanker og kan bli hissig,kranglete osv. 
 

Det kan være at du er frustrert at det er derfor du er sint? 

Anonymkode: 8db92...eeb

[AnonymBruker]

Jeg også blir fort sint og utålmodig. Jeg tror det er helhetlig med mye jobb, mann som jobber mer, aktive barn, 3. skiftet faller på meg osv. 

 

Er ikke deprimert tror jeg, men frustrert. 

Anonymkode: 5d7ff...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2021 den 13.03):

Jeg er utrolig sint til alle døgnets tider, og det skal så lite til som et blikk eller kommentar for å få emg til å bli rasende. Jeg har aldri slitt med så intense sinneproblemer før i hele mitt liv, og jeg vet jeg ikke er sånn til vanlig. Kan dette være tegn på depresjon? Er ikke deprimerte mennesker sengeliggende og ikke får til å spise, ta vare på seg selv etc?

Føler ordet deprimert er utvannet, og vet ikke helt hva som kjennetegnes som ordentlig depresjon. Noen av dere som vet?

Anonymkode: 174d3...f4b

Nei, ikke alle depresjons mennesker ligger ubrukelige i senga. Depresjon kommer i alle former, men et felles trekk er der og det er den følelsen at ingenting er ok. Alt er så sinsykt meningsløst og trist. 

 

Høres ikke ut som du har depresjon. Høres ut som ubalanse i kroppen. Ta blodprøver. Sjekk hormoner og alt slikt. 

Anonymkode: 4029a...640